Graviditet og sex - kan det kombineres?

Etter at jeg for noen uker siden skrev om det å ha sex og samleie under menstruasjon, har det kommet inn flere spørsmål, både fra menn og kvinner, om det å ha sex når kvinnen er gravid. Litt overraskende synes jeg, men det viser at tross all informasjon som finnes tilgjengelig, råder det likevel en stor usikkerhet når saken angår en selv.  

Jeg har valgt å svare direkte og personlig på alle epostene som kom inn, og skriver her bare et lite sammendrag av alle svarene - om tabu rundt det å ha sex med en som er gravid, redselen for å skade fosteret eller forårsake en abort og det å sette i gang en fødsel.  

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Pregnant
Licensed from: friday / yayimages.com

Tabu

Det kan være absolutt tabu for enkelte å ha samleie med ei som er gravid. For noen handler dette om religion - en gravid kvinne blir ansett for å være i en hellig tilstand og skal ikke berøres på "den måten". Andre er redd for å skade fosteret eller at aktiviteten skal føre til spontanabort.

Om det er absolutt tabu, er det kanskje greit at dere heller forsøke å finne noe dere kan gjøre som føles riktig? Det finnes mye god sex mellom null og knull (som min veileder E.E.P. Benestad pleier å si). Vær åpen og nysgjerrig, så kan dere kanskje bli overrasket! Og det er bare snakk om en tidsbegrenset periode av livet.

Komplikasjonsfritt svangerskap

Så sant svangerskapet forløper normalt og komplikasjonsfritt, skal det ikke være noen grunn til å være avholdende fra sex i de ni månedene svangerskapet varer.

Sexen vil reguleres og avhenge av hvordan kvinnen føler seg. Noen kvinner føler seg mer sexy og kåte når de er gravide, mens andre opplever det stikk motsatt. Kvalme, tretthet og etterhvert størrelsen på magen, vil for mange regulere lysten på eller overskuddet til sex.

Fosteret er godt beskyttet

Relativt raskt etter at befruktningen har funnet sted, blir livmorhalsen og -veggen mye tykkere og livmorhalsåpningen lukker seg mer og blir en smal spalte. I tillegg "plugges" den igjen med en slimpropp. Fosteret ligger altså godt beskyttet inne i livmoren, omsvøpt av den tykke livmorveggen og fostervann, og tåler både støt fra penis/dildo og orgasmer.

Det dere må tenke på og regulere etterhvert som magen vokser, er hvilke stillinger som fungerer - og det er bare å prøve seg fram. Kjennes noe vondt eller ubehagelig, så unngå de(n) stillingen(e).

Men med tanke på fosteret, er det sjelden grunn til å la være å ha sex, men er du/dere likevel usikker - snakk med jordmor eller legen om det. Spør om det er spesielle hensyn akkurat du/dere bør ta når det gjelder sex. De er vant til å snakke om slike tema, og er der for å veilede deg/dere under graviditeten.

Igangsette fødselen

Det heter seg at når fødselen nærmer seg kan økt seksuell aktivitet være til hjelp for å få satt i gang fødselen. Orgasmen, med sine muskelsammentrekninger, samt et stoff i sæden (prostaglandiner) kan gjøre livmorhalsen mykere og fremkalle rieaktivitet - når fødselen naturlig er rett rundt hjørnet.

Uansett om dette stemmer eller ei - for de som orker, kan det være en deilig måte å avslutte ventetiden på.

Lykke til!

Han tenker kun på seg selv når vi har sex!

Kvinnen som jeg svarer denne uka, er gift med en mann som ikke tar hensyn til henne når de har sex. Hun har store savn når det gjelder sex, og et spørsmål er om hun skal gå eller bli. Utfra det hun skriver, er det lett å mene at hun bare må gå, men vil det være det rette for henne?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål

Jeg er ei dame i 40-årene som er gift med en mann som kun tenker på seg selv under akten. Vi ha vært sammen i 25 år og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke har tatt opp ting tidligere. For 2,5 år siden startet jeg jobben for å få han til å forstå at sex skal være noe begge parter skal nyte. Jeg har aldri fått orgasme i forbindelse med sex med mannen min og det bryr ikke mannen min seg om. Han firer ikke på sine vaner for at jeg skal få mulighet til å bli stimulert.

Jeg lengter etter så mye... Savner variasjon... Forutsigbarheten gjør det ikke akkurat særlig opphissende. Han kommer aldri med noen overraskelser...har null fantasi. Og jeg har gjort mye for å få han med på ting. Kjenner jeg er i ferd med å gi opp kampen for en bedre tilværelse. Lengselen etter en mann som vil meg godt og er sulten på meg er veldig stor. 

Dette har gått så langt at jeg er usikker på om jeg skal bli i ekteskapet. Det har også gått utover lysten min. Føler at mannen min ikke bryr seg om meg, men han vil ikke at jeg skal flytte.

I forbindelse med utfordringen, har jeg lest om andres erfaringer, tips fra sexologer m.m. og pratet med nære venner. Jeg føler jeg har prøvd det som kan prøves. Jeg har foreslått time hos sexolog, men han vil ikke. Vil jeg komme noe lenger i kampen om jeg får en time alene?

Jeg er klar over at jeg har tatt for lite hensyn til meg selv, men har prøvd å rette opp dette i 2,5 år. Er det i det hele tatt noe håp? Jeg har vært så dum å stille opp på hans premisser i alle år. Noe jeg angrer på. Har jeg blitt for gammel til å kunne håpe på at sex kan være deilig?

Mange mener at jeg bør avslutte forholdet og komme meg videre i livet. Synes jeg har kastet bort mange nok år av livet mitt på noe som ikke fungerer. Jeg er redd det blir andre bekymringer da, og ser at det ikke er enkelt å treffe andre i passe alder som er ledig. Føler meg veldig aleine med å ha sånne utfordringer. Og jeg vet ikke veien videre. Fortvilelsen blomstrer og jeg skulle ønske at sexlivet blomstret....

Håper på noen tips i en eller annen form for jeg er veldig fortvilet over situasjonen. På forhånd takk for svar! 

Couple at either end of bed
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Svar

Takk for et langt innlegg med mange spørsmål. Som du ser har jeg forkortet innlegget ditt en god del. Jeg har også tillatt meg å se alle spørsmålene dine som et overordnet spørsmål: Skal jeg bli i ekteskapet eller skal jeg gå?  

Du beskriver en situasjon der du lever i et ekteskap som er helt uten nytelse for deg når det gjelder sex. Med en mann som ikke ser dine behov og ønsker, men er fornøyd så lenge han har fått dekket sine behov. Du lever med et savn av mange ting rundt sex, og er nå i den situasjonen at du tviler; vil du noen gang kunne få dette med den mannen du er gift med, eller må du ut av ekteskapet for å finne det du savner hos andre? Og vil du i det hele tatt kunne oppleve det?

Dette er en situasjon som dessverre altfor mange opplever og blir ved, i altfor lang tid. At dette kan gjøre noe med sexlysta di og parforholdet deres, er det ingen tvil om. Du er absolutt ikke for gammel til å kunne få et bedre og gjensidig godt sexliv - spørsmålet er om det blir med eller uten din mann.

Som du selv skriver, så har du i over 20 år bare innfunnet deg med den sexen dere har hatt sammen, uten å si i fra eller gjøre noe med det negative. Og du angrer på det, men det er positivt at du forsøker å gjøre noe med det nå. Det er ikke nødvendigvis for sent!
At du derimot ikke har kommet noen vei etter 2,5 år med forsøk om å bedre sexlivet deres, vitner om tålmodighet, men kanskje mest om en stor usikkerhet på hva du egentlig vil, og hva som være det beste for deg?

Det er godt at du har personer rundt deg som du kan og tør snakke med om dette, og du har lest mye om problematikken. Men noen ganger er ikke det nødvendigvis til hjelp. Tvert i mot - du kan bli mer forvirret og usikker! Det er så lett for andre å komme med mer eller mindre gode råd, men det er ikke de som er i din situasjon. De er ikke deg!
Også det du leser vil alltid bare være generelle råd - ikke råd spesielt tilpasset deg og din situasjon, med din mann.

Jeg regner med, siden du fremdeles er i forholdet tross manges mening om at du bør gå og komme deg videre i livet, og tross alt du har forsøkt, at du fremdeles har et håp og/eller et ønske om at ting kan bedre seg i det forholdet du er i?

Jeg tenker at samtaler med en fagperson uansett er en god ide, selv om du eventuelt må gjøre det alene. Du kan få hjelp til å sortere tanker, få råd og se løsninger som er tilpasset akkurat deg og din situasjon. Kanskje du da vil klare å bli mer sikker på deg selv og hva du vil, - også om løsningen skulle bli at du velger å gå ut av forholdet.

Selv om sexlivet er problematisk, så trenger ikke det bety slutten på ekteskapet, men alt avhenger av hvilke følelser som er igjen, og ikke minst motivasjonen, ønsket og viljen hos dere begge til å ta tak i problemet. Er du motivert selv? Og hvordan motivere han?

Han har sagt nei til å bli med til samtale hos en fagperson (som nok ville vært det beste), men om du går alene, så kan det gi synergieffekt til han. Om du velger å gå alene til samtale, skal du ikke holde det skjult for han, men tvert i mot være helt åpen om det ved å si i fra når du går, og etterpå fortelle hva du har snakket om i samtalen. I mange tilfeller kan det inspirere partneren til å stille opp likevel.

I min praksis er det ikke sjelden at bare den ene av partene kommer til samtale først, men etter litt tid blir den andre med - tross stor motstand på forhånd.

De fleste som oppsøker en sexolog, familieterapeut eller annen fagperson, gruer seg veldig. Og det er forståelig! Å snakke om det mest intime i livet, blottlegge seg følelsesmessig, er kjempe skummelt for de fleste, men de opplever også at det går helt greit når de først kommer i gang. Og ikke minst - det hjelper! Uansett hva løsningen måtte bli.

Mange blir værende i destruktive forhold altfor lenge, og bryter ikke ut før de har funnet en ny partner å gå til. Et spørsmål du må stille deg, er om situasjonen din er så fastlåst at det å bli alene (uten ny partner å gå til) kanskje er bedre enn å bli? Du skriver at han ikke vil at du skal flytte, men hva vil du?

Jo, det finnes menn som ikke er slik du beskriver mannen din, men før du setter alt fokus ut mot andre, er det beste for din egen del at du blir helt sikker på hva du selv vil. Jo mer du fokuserer ut mot mulighetene som er der ute, jo mer fjerner du deg fra mannen din. Men vit at det er det du ønsker.

Det er bare du selv som kan bestemme hva som er det beste for deg selv, men søk veldig gjerne hjelp til prosessen. Det er intet nederlag.

Lykke til!

Hva kan mitt behov for ABDL komme av?

Mannen som stiller spørsmål denne uka, har bleiefetisj og har sin egen "nanny" for rollespill. Han har akseptert seg selv, og har glede og ingen skam rundt dette, men lurer likevel på hvorfor han har utviklet dette behovet. Men finnes det et svar?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål

Eg har i alle år som eg kan huske hatt bleiefetisj, og fra eg fylte 18 vært såkalla adult baby. Etter å ha utforska det så fant eg det veldig avslappande og fint. Har og ei "nanny" med i dette rollespillet. Stort sett bruker eg kun bleier for meg sjølv når eg er heime om kveldane og sånt. Men når eg er med ho "nannyen" min bruker eg bleier, body, smokk, tåteflaske osv. Eg oppfører meg ikkje heilt som ein baby akkurat, kanskje meir som en 2-åring. Får litt hjelp til matinga, morgon og kvelds stellet. Blir også bytta på når eg har gjort meg ut eller har full tissebleie. Og når nye bleien er på, får eg klaps på baken før det er ut i stua og leke igjen...  For meg er dette heilt naturlig når eg er med ho, og synes det er herlig og befriende å bli tatt vare på, på den måten :-)
Har lest litt på nettet om ka dette "fenomenet" kan oppstå av, og ser det er mange som skriver omsorgssvikt osv. men det har eg ikkje hatt i barndommen? Hadde litt dårlige ungdomsår, fra 14 til eg flytta ut som 18 åring, så kanskje det kan stamme av det? Men igjen, ka kan då bleiefetisjen komme av? Det er i den det bunner i for min del. Denne Abdl greiene er jo bare noko eg forska meir på etter eg hadde prata med likesinna. Men synes det er trist å lese at folk har så veldige fordommar mot oss Abdl. Eg kjenner til fleire både jenter og guter på min alder som liker det same, og alle er oppegåande folk med gode jobbar, hus, bil og alt :-) Men har heldigvis inntrykk av at dette blir meir akseptert etterkvart dei siste åra. Sjølv trives eg veldig godt med dette og har akseptert det overfor meg sjølv, og skamfølelsen eg hadde overfor dette i ungdomstida er borte :-) Håper du kan ta deg tid til et "svar"?

set of baby things
Licensed from: SelenaMay / yayimages.com

Svar

Abdl (adult baby diaper lovers) er en samlebetegnelse, og omfatter ulike undergrupper som bleiefetisj (diaperisme), infantilisme, ageplaying ... Det betyr at abdl ikke en ensartet gruppe, men altså en gruppe med flere ulike uttrykksmåter. Fellesnevneren er handlinger hentet fra baby- eller småbarns- stadiet.

Det er også varierte og ulike grunner for at noen velger å benytte bleier eller gå inn i et rollespill. For noen handler dette om en åpenbar fetisj der selve handlingene gir en økt seksuell opphisselse eller nytelse, mens for andre er det ikke nødvendigvis direkte koblet opp mot det seksuelle, men handler mer om å få følelsen av trygghet, omsorg, kjærlighet.

I og med at uttrykksmåte, behovet og grunnene er så forskjellig for de som er abdl-ere, er det umulig å finne én forklaring på hvorfor hver enkelt er abdl-er. Bare i det Skandinaviske nettsamfunnet er det mange tusen medlemmer, og man kan garantert finne omtrent like mange forskjellige forklaringer på hvorfor.

Slik jeg oppfatter det du skriver, er utgangspunktet for deg en bleiefetisj (av seksuell karakter?), og så har du etterhvert gått inn i et rollespill som handler mer om å få følelsen av å bli tatt vare på - få omsorg og slippe ansvar?

Jeg har tidligere svart her i spørrespalten på spørsmålet om hvorfor man utvikler (bleie)fetisj, og en kortversjon av svaret er at det egentlig ikke er helt kartlagt hvorfor noen utvikler denne formen for fetisj (eller andre fetisjer for den saks skyld), men en forklaring er at fetisjer oppstår på bakgrunn av den første eller sterke seksuelle opplevelsen/orgasmen, forbundet med situasjonen du var i. For noen vil det å gjenskape situasjonen kunne forsterke den seksuelle opphisselsen og nytelsen senere i livet.

Når det gjelder de som ikke nødvendigvis knytter det de gjør opp mot det seksuelle, men der det mer handler om å få følelsen av kjærlighet, omsorg, trygghet, slippe ansvar, osv., kan man nok oftere se det i sammenheng med tidlig omsorgssvikt eller for eksempel altfor tidlig "voksenansvar" i sitt liv. Hos noen kan man finne en sammenheng med tidligere traume(r) der de har opplevd en sterk følelse av utrygghet, lite kjærlighet eller stort ansvar. Ved å leve ut et rollespill der man får være "liten og uansvarlig" igjen, og blir tatt vare på og få kjærlighet, "oppveier" på en måte noe av traumet. Hos andre finner man ingen forklaring.

Det er altså dessverre umulig å svare her på hvorfor du har utviklet bleiefetisj og har glede av rollespillet. Jeg vil anbefale deg eventuelt å oppsøke en terapeut som kanskje vil klare å hjelpe deg med å finne ut av det - om du ønsker det.

Du skriver til slutt at du trives god med dette, og har akseptert det og skamfølelsen er borte. Det er flott. Og kanskje du kan klare å akseptere det så fullt ut, at også behovet for å vite hvorfor, blir av mindre betydning?

Lykke til!

"Generasjon sexprestasjon"

Jeg sitter og tenker. Undrer meg over oss menneskers seksualitet. Eller - mest tenker jeg på hva vi alle har av tanker om egen seksualitet; hvordan vi tror og mener at det burde være. Vi skal ha mer sex, bedre sex, sex sånn og slik. Og for all del - alltid klar, og ha vellykket og fullkommen sex - hver gang. Og jeg kjenner at jeg blir oppgitt, eller egentlig litt bekymret. Hvorfor er det sånn? Sex sånn og sex slik. Overalt og hele tiden. Som en prestasjon.

men and check box
Licensed from: muuraa / yayimages.com

De ulike mediekanalene er i stor grad med på å påvirke og forme vår oppfatning av sex ved å beskrive og skildre hva vi kan gjøre, hvordan vi kan gjøre det, hva vi ikke skal gjøre osv. Og det som bekymrer meg mest, er når dette, som i utgangspunktet mest er ment som inspirasjon, blir omgjort til en standard eller fasit på prestasjon. Samtidig som det er en velkjent sannhet at sex er "limet i parforholdet" - presterer du ikke sex, så funker ikke parforholdet. Men mengden sex, eller mangelen på det, er ikke nødvendigvis en målestokk for hvor godt eller dårlig forholdet er.

Jeg snakker med, hører om og møter på utrolig mange som stresser og sliter med å leve opp til "standarden". De som går rundt med dårlig samvittighet, bekymrer seg eller føler skam fordi de tenker at noe er fullstendig galt med dem. De som utvikler prestasjonsangst fordi de tror og mener at de ikke gjør det de burde gjøre; De har ikke lyst 24/7, de har ikke samleie med partner hver dag og ei heller 2 ganger per uke eller 112 ganger per år (som visst nok er et gjennomsnitt), de stiller ikke opp med blowjob eller annet når partner har lyst og ikke de selv, de har ikke eksperimentell og/eller spesiell sex. Ikke slik naboen, venner og "alle andre". De føler seg utilstrekkelig i forhold til "standarden". Og istedenfor å ha et sexliv slik det passer dem og som i mange tilfeller ville gitt dem glede, så ender de opp med et sexliv der nytelsen og orgasmen uteblir, ereksjonen svikter, de får smerter, plager i underlivet, nederlagsfølelse, dårlig samvittighet... lista er lang!

Er det ikke på tide at vi alle tillater oss selv (og andre) å sette vår egen standard? Er det ikke på tide at alle "fasiter" på hva og hvordan vi skal prestere for å være seksuelt vellykket, legges bort? Er det ikke på tide at sex blir noe som er individuelt realistisk? Og ikke minst - noe du skal føle deg vel med, forfriskende og nyte? Ikke noe du burde-må-gjøre og prestere, og en konstant kilde til nederlagsfølelse; Ikke sexy nok? Ikke tiltrekkende nok? Ikke sensuell nok? Ikke nok..?

Sex som prestasjon, metode, vitenskap hører hjemme hos oss som jobber med seksualitet som fag. Mellom mennesker som skal ha sex sammen, er det følelsen, nytelsen og gleden som skal råde. Det intuitive, det du føler for der og da, er det som skal styre sexen. Ikke fasiter eller "to-do"-lister. Og om dette skjer ved at du har sex i misjonærstilling eller har sex mens du er bundet oppned i en stolpe, om dette skjer ved at du stønner høyt eller er musestille, om du har lakkstøvler og sexy undertøy på deg eller ei, om det skjer tre ganger per dag eller to ganger i året - det spiller ingen rolle!
Det som teller er at du har sex slik du vil og føler for sammen med den du vil ha sex med og som vil ha sex med deg, og på en måte og antall ganger som passer dere. Som DU og DERE er fornøyd med.

Så parker tankene, prestasjonskravene, bekymringene, skammen, frykten. La sex neste gang handle om å være deg selv og føle det som skjer.
Det er egentlig nok!

Lykke til!

Å stønne som en pornostjerne

Er det normalt å lage lyder når man har sex? man lage lyder for at det skal være godt? Dette er noen av de spørsmålene som stilles denne uken.

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com

Spørsmål

Jeg er så usikker! De første gangene jeg hadde sex med kjæresten min, reagerte han på at jeg ikke kom med en eneste lyd underveis. Han lurte på om jeg ikke likte å ha sex med han siden jeg var så stille. Derfor forsøker jeg nå å lage lyder, men vet ikke om det blir riktig det heller (sist la han hånda over munnen min. Tror det var for å dempe stønnene...). Det jeg lurer på er om det er normalt å lage lyder eller ei? (På pornofilmer stønner de jo hele tiden) Og har lydene noen betydning for sexen? Altså om man må lage lyd for at det skal bli godt. Har til opplysning aldri fått orgasme sammen med han. Hilsen ung og usikker på alt

sexy horny woman in comic style, xxx illustration
Licensed from: balasoiu / yayimages.com

Svar

Mange lager lyder når de har sex, andre er helt stille. Det varierer, og det er vanskelig å si at det ene er mer riktig enn det andre.

At noen er helt stille, henger ofte sammen med at det er slik de har lært seg å ha sex helt fra de startet å ha sex med seg selv. Mange er redde for at noen skal høre at de onanerer, og derfor undertrykker de lyder som kan trenge seg på. Til slutt blir det et naturlig mønster for dem å være stille når de har sex. Det trenger ikke bety at nytelsen er mindre.

Det er altså ingen regel på at man MÅ lage lyder når man har sex for at det skal være godt, men man vet at det å slippe fram lyder når man har sex med seg selv eller andre, frigjør energi og kan forsterke opplevelsen og nytelsen. Lyder som stønn og sukk når man har sex men en partner, kan også være en måte å kommunisere på, fortelle partner at du nyter og synes det er godt det som skjer. På den måten kan lyder også forsterke nytelsen for han/henne.

MEN, et viktig moment her; lydene bør være naturlige og komme av seg selv. Tilgjorte lyder er lite hensiktsmessig og kan tvert i mot lage problemer. Når du har fokus på å lage lyder, de "rette" lydene og i "riktig" lydnivå, forsvinner fokuset ditt på å være i følelsene dine og kjenne på nytelsen sexen gir deg. Dermed kan nytelsen blir mer eller mindre borte. Det samme kan skje om du må ha fokus på å holde tilbake lyder - det hemmer deg også i utfoldelsen.

Du skriver at du aldri har fått orgasme sammen med partneren din, og det at du er opptatt av å lage de rette lydene, er sannsynligvis en medvirkende årsak til det. Orgasme handler (blant annet) om å slippe kontrollen og la kroppen få gjøre som den må for å få oppnå det. Da kan du ikke være opptatt av å lage lyder  -eller kjempe med å undertrykke dem.

Konklusjonen er at du bør gjøre det som føles naturlig for deg, og slippe eventuelle lyder fram - om og når de kommer av seg selv.

Lykke til!

Hjelp! Jeg lukter vondt

Det er forståelig at vond lukt fra underlivet er hemmende. Oftest er det mulig å finne en årsak til lukten, og dermed kunne gjøre noe med det. Noen ganger finner man dessverre ikke noen forklaring, tross mange undersøkelser. Hun som stiller spørsmål denne uka, har ikke funnet forklaring på hvorfor hun lukter vondt, og lurer på om det likevel er noe hun kan gjøre med det.

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com. Taushetsplikt!

Spørsmål

Hei! Jeg har et stort problem. Jeg lukter vondt i underlivet!! Tror det alltid har vært slik, men uansett så er det verre nå. Jeg har vært hos utallige leger og spesialister, og har tatt masse prøver, men de finner ikke noe galt. Jeg har trukket meg helt vekk fra sex, til min manns store fortvilelse, og nå er jeg redd det går mot skilsmisse om ikke det skjer en endring. Er fortvilet og håper du har noen gode råd til meg om hvordan jeg kan bli kvitt denne lukta?

Portrait of a young woman holding her nose.
Licensed from: BDS / yayimages.com

Svar

Noen lever i den tro at det ikke skal lukte noe fra underlivet, eller at det bare skal lukte såpe. Vit at alle har en lukt fra underlivet - sånn er det bare. Lukta er forskjellig fra person til person, og noen lukter mer, andre mindre, men alle har en lukt! Dette gjelder både kvinner og menn. Men selv om underlivet har en lukt, så skal et harmonisk, friskt og balansert underliv ikke lukte vondt.  

Lukta vil, helt normalt, variere hos en person; den påvirkes av hva du spiser, sykdom, stress, osv.. Hos kvinner vil også lukta endre seg gjennom menstruasjonssyklusen. Gjør deg kjent med hvordan du vanligvis lukter, og hvordan lukten normalt varierer hos deg. Dette kan høres banalt ut, men det er viktig! Det er dessverre mange kvinner (og menn) som går rundt og tror de lukter unormalt og vondt, men som egentlig bare lukter - akkurat slik det er normalt for dem.

Den åpenbare årsaken til vond lukt fra dette området, er urin- og avføringsrester. Det er derfor viktig med god hygiene. Men når det kommer til god hygiene, er det nettopp det som gir problemer for mange. I frykt for vond lukt er det nemlig ikke uvanlig å vaske underlivet flere ganger i løpet av dagen, og da gjerne med en vel-parfymert såpe for å skape en bedre lukt. Men for mye vasking, og særlig med såpe, kan derimot ha stikk motsatt effekt på vond lukt, - det forverrer problemet. Det fjerner riktignok urin- og avføringslukt, men vil samtidig skape ubalanse i den normale velbalanserte bakteriefloraen, slik at sopp og bakterier, som lager vond lukt, får blomstre. Det viktigste er altså å ikke vaske seg for ofte, og ikke bruke (for mye og feil) såpe!

Når det oppstår vond lukt som ikke forsvinner, anbefaler jeg alltid en sjekk hos legen for å utelukke seksuelt overførbare infeksjoner, sopp, bakteriell vaginose eller lignende. Men også for å få en tilbakemelding på om du virkelig lukter unormalt og vondt. Om legen ikke finner noen forklaring, vil følgende være verdt å forsøke:

  • Vask/dusj underlivet ditt en til to ganger per dag - kun med vann.
  • Unngå all bruk av såpe (heller ikke såkalte intimsåper), og bruk heller ikke parfyme/intimspray i underlivet.
  • Om du føler behov for å vaske deg med mer enn vann - bruk en uparfymert babyolje som erstatning for såpen.
  • Smør gjerne utvendig, mellom kjønnsleppene og rundt skjedeåpningen, med uparfymert babyolje etter vask. Det fukter slimhinnene og gjør at talgproduksjonen ikke øker. Såpe tørker ut slimhinnen, noe som fører til at talgproduksjonen øker. Talgen vil legge seg som et hvitt belegg mellom kjønnsleppene (og under forhuden hos menn), og er grobunn for uønskete bakterier - som lukter.
  • Ikke skyll/vask inni skjeden med vann, såpe eller olje - helt forbudt!! Skjeden er et selvrensende organ.
  • Kutt ut vagitorer med melkesyrebakterier, om du bruker dette. De man får kjøpt i Norge, er laget av melkesyrebakterier fra dyr, og har liten eller ingen effekt på oss mennesker.
  • Forsøk en kur med probiotika. Ubalanse i tarmfloraen kan skape ubalanse i "hele systemet", så tiltak for å bedre og normalisere bakteriefloraen i tarmen, kan også ha effekt på ubalanse i -, og lukt fra underlivet.

    Underlivet trenger luft:
  • Unngå tettsittende klær og undertøy av syntetiske stoffer.
  • Unngå daglig bruk av truseinnlegg eller bind (om det er mulig). Også mye bruk av tamponger kan være med på å skape ubalanse i underlivet.
  • Sov uten undertøy.

Når det gjelder lukt og sex, vil det å dusje underlivet rett før sexakten kunne gi en freshere følelse og en trygghet på at lukten i alle fall er redusert.
Håper dette kan være til hjelp for deg.

Lykke til!

Timing av orgasmen

Spørsmålet denne uka, er fra en mann som vil at sexlivet med kona skal bli enda bedre, og ønsker tips til hvordan han og kona kan få orgasme samtidig. Er det mulig å få til det?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com

Spørsmål:

Hei! Kona mi og jeg har ingen store problemer med sexlivet vårt, men vi vil gjerne gjøre det enda bedre! Saken er den at hun kommer veldig fort. Dvs, problemet er ikke at hun kommer etter kort tid (vi kan faktisk holde på en god stund), men når orgasmen først kommer, tar det bare sekunder fra hun kjenner at den er på vei til den er der. Hun klarer ikke å stoppe den, og da er likesom løpet kjørt... Og jeg klarer ikke henge med! Dette har medført at vi sjelden eller aldri har fått orgasme samtidig. Er det noe vi kan gjøre for å nå klimaks samtidig? Det er drømmen vår!

happy couple at sunset
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Svar:

Det å få orgasme samtidig, er det de fleste drømmer om, men som veldig mange sliter med å få til. I utgangspunktet pleier jeg å råde par til å glede seg over det de får til, så lenge det gir nytelse til begge parter. Det er altfor mange som lager seg ideer om noe mer, annet, bedre, lengre type orgasme - der det ender opp med et prestasjonsjag og til slutt problemer med å nyte det de allerede får til.

Når det er sagt, så er det absolutt mulig å endre og forbedre ting for å se om det kan ta nytelsen til et høyere nivå, men jeg vil presisere viktigheten av at det skjer på en nysgjerrig, åpen og leken måte, og ikke som et press om å prestere!

Det er faktisk ikke uvanlig at kvinner kommer fort - når de først kommer. Det er velkjent at menn kan ha problemer med å komme for fort (etter kort tid), men mindre kjent at også kvinner kan ha problemer med å være for rask. Problemet for kvinner er da gjerne slik du skriver; ikke tidsmessig for fort, men orgasmen kommer omtrent samtidig med orgasmesignalene. Noe som gjør at hun ikke rekker å forsøke å holde den tilbake.

Orgasme er i utgangspunktet vanskelig å kontrollere, men man kan forsøke å forbedre den. En måte å gjøre det på er via det som gjerne kalles for edging. Via pauser og pusten kan man øve seg opp til å holde igjen, og også forsterke og forlenge orgasmeopplevelsen. Dette er en teknikk som menn kan ha hjelp av for å klare å holde lengre tidsmessig, og som kvinner kan benytte for lettere å gjenkjenne orgasmesignalene og utsette selve orgasmen. Og begge kan ha hjelp av denne teknikken om man ønsker å forbedre nytelsen.  

Det beste er at den av partene som har problemet med å komme for fort, øver på egenhånd med onanering.

  • Onaner på den måten du pleier å lykkes med.
  • Når nytelsen begynner å bli sterk, og før orgasmesignalene setter inn, må du stoppe stimuleringen.
  • Pust dypt noen ganger. Pusten vil roe ned systemet og hjelpe til å utsette orgasmen.
  • Kjenn at det roer seg litt før du starter stimuleringen igjen.
  • Gjenta så mange ganger du ønsker/klarer inn til du lar orgasmen få slippe til.

I starten har mange problemer med å gjenkjenne orgasmesignalene, og stimulerer litt for lenge til å klare å stoppe orgasmen. Noen kan oppleve at lysten til å fortsette blir borte, og det henger gjerne sammen med at man ikke stoppet i rett tid. Vær tilstede i kroppen din og kjenn hva som skjer, så vil du etterhvert gjenkjenne signalene og lære å stoppe stimuleringen i rett tid. Jo lengre man klarer å holde seg rundt dette punktet, jo mer vil "orgasmeenergien" bygges opp. Og med mer energi, vil også orgasmen kunne føles sterkere, dypere, bedre og lengre når den først slippes til.

Når man føler at man har god kontroll på dette ved onanering, er det veldig sannsynlig at man også vil kunne benytte samme teknikken ved samleie, men det fordrer god kommunikasjon mellom dere; at partner er med på å stoppe helt opp med all bevegelse/stimulering med en gang det det er nødvendig. Ved å beherske det å stoppe opp i noen sekunder, puste, for så å bevege seg igjen, vil det bli lettere å slippe til orgasmen når begge er klare for det. Altså en bedre timing!

Men husk - ikke legg press på deg selv eller partner om å måtte prestere dette... Og fortsett å nyte det dere har!

Lykke til!

Er det farlig å ha sex under mensen?

Denne uken handler spørsmålet om det sex når kvinnen har menstruasjon. For mange er det helt utenkelig - for andre føles det greit. Men er det farlig?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com

Spørsmål:

Hei Siv. Jeg har et spørsmål som kanskje virker litt dumt, men jeg er så usikker. Mannen min vil gjerne ha sex når jeg har menstruasjon. Jo, han vil ellers også, men han sier at han ikke har "behov" for å ta en ukes pause hver måned. Lysten min er litt opp og ned når jeg har mensen, men mest av alt er jeg redd for at vi gjør noe galt - at det kan være farlig for meg eller ham? Noe spesielt vi må ta hensyn til? Takknemlig om du svarer meg!

Period.
Licensed from: eskymaks / yayimages.com

Svar:

Å ha samleie når en kvinne har menstruasjon, er det mange som rynker på nesa av, mens andre synes det ikke spiller noen rolle. Enkelte opplever det faktisk som mer pirrende - litt "forbudt", og noen kvinner slapper mer av og nyter mer fordi de er i en periode der det er mindre sjanse for å bli uønsket gravid.

Å ha samleie når du har mensen medfører naturlig nok noe blodsøl, men det er jo bare et praktisk problem. Ved å forberede seg litt, med for eksempel en dusj rett før samleiet og et håndkle eller tilsvarende for å beskytte underlaget, trenger ikke det være et hinder.

Mange kvinner opplever at det blir en annerledes følelse i skjeden når de har mensen, og får kanskje ikke den samme nytelsen av samleiet som ellers. Det er også mange som opplever at lysten endrer seg og kanskje blir helt borte. Er lysten og nytelsen borte, gjelder samme regel som ellers - ikke ha samleie om du ikke har lyst!

Har du derimot lyst og kjenner at dette gir deg nytelse, kan det å ha samleie under mensen faktisk ha noe godt for seg. Samleiet fører til bruk av bekkenbunnsmuskulaturen, og orgasme gir muskelsammentrekninger. Menssmerter kommer blant annet av kramper i den samme muskulaturen. Er man plaget med menssmerter, kan samleie - med eller uten orgasme - dempe plagene.

De eneste forholdsreglene dere må ta, er med tanke på hygiene og smitte. Under menstruasjonen er livmorhalsen mer åpen enn ellers i syklusen, og bakterier har dermed fritt leide opp til livmor og eggledere. Livmorhulen kan sammenlignes med et åpent sår, så hygiene og beskyttelse mot smitte er altså svært viktig. Også om det er mulighet for smitte via blod, må man ta hensyn til det - for begges del. 

For ordensskyld; noen kvinner kan ha eggløsning, og kan dermed bli gravide selv om de har menstruasjon. Ønsker du overhode ikke å bli gravid, må du beskytte deg mot graviditet selv om du har mensen. Hormonell prevensjon gir beskyttelse også i de dagene du blør, og enkelte av dem gir deg mulighet til å hoppe over blødningene i kortere eller lengre perioder. Noen typer hormonell prevensjon gjøre deg blødningsfri. Kondom vil beskytte både mot smitte og graviditet.

Lykke til.

Tips til hvordan stoppe krangling!

De fleste opplever at kommunikasjon kan være vanskelig. Og når det i tillegg er et tema som mange opplever som vanskelig å snakke om - sexen man har sammen - da kan det lett bli misforståelser, såre følelser... og ende med krangling. Mannen som stiller spørsmål i dag, ønsker tips til hvordan unngå det - for det kan unngås!

Spørsmål:

Hei. Er gift med ei flott dame, og vi har det jeg opplever som et godt og solid forhold. Vi koser oss i hverandres selskap, har samme humor og syn på det meste. Vi er rause med hverandre, respekterer og backer hverandre opp. I det hele tatt så tror jeg at mange er misunnelige på oss og forholdet vårt (og det kan jeg skjønne!).
Men én ting skurrer... Vi kan ikke snakke sammen om sexen vår uten å begynne å krangle! Det som er mest uforståelig, er at vi ikke klarer det selv om vi egentlig ikke har de helt store problemene heller. Men etter alle disse årene og med barnefødsler, småbarn osv., så hender det innimellom at jeg savner "noe", ønsker å forsøke noe nytt eller trenger bekreftelse på at hun også er fornøyd. Overalt kan man lese at det er viktig å snakke sammen om sex, osv, men det står ingen steder hvordan man skal gjøre det for å unngå krangling. Og for oss ender det ALLTID med krangling og såre følelser. Dette gjør at jeg etter hvert unngår temaet, og jeg begynner å føle at jeg brenner inne med en del nå. Jeg legger ikke skylden utelukkende på henne for at det har blitt slik! Jeg tror vi er like gode (eller dårlige) på å snakke om sexen vår begge to. Har du noen tips? På forhånd takk.

Angry Couple
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

Svar:

Du har helt rett i at det står og sies mye om hvor viktig det er å kommunisere, og formidle hva man ønsker - ikke ønsker, liker - ikke liker, grenser osv. når det gjelder det seksuelle. For det er viktig. Ting endrer seg gjennom livet, og om man ikke snakker om det, men bare fortsetter i "samme spor", kan man ende opp med for eksempel stort savn, skam eller skyldfølelse overfor seg selv eller partneren sin.

Det er utfordrende å komme med tips om hvordan kommunisere for å få det bedre i en kort artikkel; bare du gjør det sånn og slik, så funker det. Vi mennesker er så forskjellige og har ulike måter å uttrykke oss på, ulike måter å få fram budskap på, osv. I tillegg har vi alle også en non-verbal måte å uttrykke oss på, noe som vil farge kommunikasjonen på sin måte. Så selv om noen dikterer ordrett hva du skal si, ville kroppsspråket ditt farget det du sier, og meningen kan bli oppfattet helt annerledes enn om noen andre hadde sagt akkurat det samme til samme person. I tillegg spiller dagsform, tidligere erfaringer med slik diskusjoner, følelsene man har rundt temaet osv., inn på det hele.

Men jeg vil likevel forsøke å gi deg noen tips som du kan bruke når dere skal snakke om sex, men også i andre sammenhenger, om andre tema og med andre personer.

1. Ny tilnærming = nytt resultat
En måte er å forsøke en ny (annen) tilnærming til saken. Når dere gjentatte ganger har forsøkt å snakke sammen om dette på deres måte, uten ønsket resultat - da er det på tide å forsøke nye (andre) måter å ta dette opp på. Ny tilnærming vil gi nytt (annet) resultat. Forsøk å tenke ut hva det er som har ført til at det går galt når dere snakker om dette i dag, og legg en plan for hvordan du vil unngå det og på hvilken måte du kan klare det.
Det kan være vanskelig å finne nye tilnærmingsmåter - alle har sine mønster, sine roller - de er kjente og derfor lettest og veldig vanlig å holde på (selv om det ikke gir hensiktsmessig resultat). Forsøk gjerne likevel! Det trenger ikke nødvendigvis være så mye som skal til. Om det for eksempel er slik at dere ligger i senga hver gang dere tar opp temaet, så forsøk å diskutere det i et annet rom, i en annen situasjon, annet tidspunkt. Kanskje skal det ikke mer til for å gi et annet resultat?

2. Alltid- aldri
Det er viktig å tenke gjennom hvilke ord man bruker i en diskusjon - og hvordan man sier ting. Når det gjelder ord, så er det i alle fall to ord man bør unngå å bruke i en diskusjon, og det er alltid og aldri. Sier du for eksempel "Du tar aldri initiativ til sex" så kan du være ganske sikker på at motparten svarer med at jo, jeg gjorde det faktisk da og da. Eller diskusjonen dreier seg plutselig om å forsvare eller forklare akkurat dette, når din hensikt kanskje var å formidle at du føler at partner ikke har lyst på deg.

Dette eksempelet viser også at det har betydning på hvordan du sier ting - anklage til partner: "Du tar aldri initiativ", kontra din opplevelse av problemet, for eksempel: "Jeg føler meg lite attraktiv fordi det nå er veldig lenge siden du tok initiativ til sex med meg".
En anklage vil ofte føre til forsvar (og krangelen er i gang?), mens når du snakker ut i fra deg selv - din opplevelse/følelse/oppfatning - så gir du partner muligheten til å begynne å tenke hva han/hun kan gjøres for å endre det.

3. Kunstpause
Om diskusjonen allerede er i gang, og du merker at den begynner å dra seg inn i det vante sporet som du vet ender med krangling, så stopp litt opp. Ikke med å si at nå gidder du ikke diskutere mer - det kan oppleves som mer provoserende for situasjonen, men be om en liten pause for å tenke; Hva er det jeg vil nå? Hva er det jeg trenger nå? Hva er det partneren min vil/trenger nå? - At jeg bare lytter? At partner bare lytter? Kanskje trenger jeg/partner/vi begge en bekreftelse underveis i diskusjonen på at man er verdsatt selv om man ikke er enige? En klem? "Jeg er glad i deg selv om vi diskuterer dette!"?

Ofte er det utrygghet som fører til krangling. Blir ting oppfattet som kritikk, er det lett å bli utrygg/usikker, noe som kan få fram følelser som sårhet, skuffelse, sinne, provosert, osv., og kranglingen starter. Så ta en liten kunstpause og tenk i tide; hva trenger vi akkurat nå? Hva skal til - akkurat nå - for at denne diskusjonen ikke fortsetter i sitt vante spor og ender med krangling?

4. Taletid
Det er ofte slik at den ene er mer taletrengt enn den andre, har lettere for å ordlegge seg eller er "eieren" av saken som diskuteres og dermed har tenk mer på det, er mer forberedt og har mer klart for seg hva man ønsker å få ut av diskusjonen. Det kan derfor ofte være en ide, når man skal diskutere følsomme tema eller merker at ting spisser seg til, å sette opp taletid for hver enkelt, slik at begge får sagt sitt i saken. Når den ene har taletid, skal den andre bare lytte.

Noen løser dette med rett og slett å sette på en timer. Andre finner noe de kan bruke som "mikrofon" og så lenge den ene har "mikrofonen" i hånda, skal den andre bare lytte. Snakk i korte setninger og ta gjerne bare noen setninger av gangen. Når den ene er ferdig å snakke, skal den andre oppsummere hva hun/han oppfattet at den andre sa. Da er det lettere å avdekke misforståelser og kanskje lettere å se en løsning. Dette kan virke veldig kunstig, men om det fører til at kranglingen avtar/uteblir, så spiller det kanskje ikke så stor rolle?
Om ikke annet så vil det å foreslå taletid gi en signaleffekt; jeg vil høre hva du sier, jeg ønsker å forstå deg,  jeg ønsker å finne en felles løsning = jeg bryr meg om deg og oss!

Det finnes som sagt mange måter å jobbe med å få til en bedre kommunikasjon. Og uansett metode man måtte velge; blir kommunikasjonen bedre, vil kranglingen bli mindre.  

Det finnes mange gode bøker om kommunikasjon på markedet som du kanskje vil ha nytte av å lese.

Lykke til!

Blotting - en saga blott?

Blotting er ulovlig, og hva gjør man når man vil slutte med det?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål

Hei! Jeg har hele livet mitt levd på spenningen med å nesten blotte meg. Har nylig åpnet meg opp for to av mine familiemedlemmer om dette for å forsøke å slutte. Har gått nå i 3 uker uten å falle for fristelsen.

Det er vondt og kjenner på en depresjons følelse med mye kjedsomhet og tristhet. Skjønner nå at det var denne spenningen som har holdt meg oppe på en måte. Så jeg tenkte å høre med deg om du har noen tips til meg.

Jeg tenkte kanskje på å ringe jenter med videoanrop og runke uten å vise penis. Eller chatroulette med webkamera. Om dette kan gjøres lovlig. Fordi jeg har lyst å leve ut fetisjen min på en eller annen måte. Kan du hjelpe meg med dette?

naked man
Licensed from: jpcasais / yayimages.com

Svar

Jeg vet ikke helt hva du legger i "å nesten blotte deg", men går ut i fra at det handler om mer enn bare å ha en fantasi om å gjøre det.

Først vil jeg si at det er flott at du vil slutte med det. Erfaringen tilsier at det er lett å utvide/videreutvikle spenning på sikt - når man først er i gang med noe som er drevet av spenning.  Ved å fortsette å "nesten blotte" deg, er sjansen altså stor for at du en dag faktisk blotter deg. Og blotting er ulovlig. (§298 i Straffeloven).

Det er vanskelig å forvalte og leve med et tenningsmønster som er ulovlig. Samtidig er det vel nettopp det at det er ulovlig som gir mye av spenningen for deg. Men du risikerer mye ved å opprettholde denne spenningen, både for din egen del og andres; Du gjør/kan ende med å gjøre noe som er ulovlig, bli tatt og straffet. Du utsetter andre for noe uønsket, noe ubehagelig og kanskje også traumatiserende for de(n) som blir utsatt for blottingen din. Og dette utelukkende for din egen spenning og tenningens skyld.

Det er helt vanlig og forståelig å føle på en tomhet, kjedsomhet, desperasjon eller rett og slett sorg og savn, når man skal kvitte seg med noe, endre noe, i livet. Det er ikke enkelt, og vil kreve motivasjon, innsats og vilje for at du skal klare det. Spenningen som har drevet deg i mange år må erstattes med noe annet. Men det er mulig! 
Tenk på det som å lære deg et nytt språk. Snakker du et språk som gjør at ingen forstår deg, ja, - så kan du lære deg et nytt (andre) språk. Det kan ta litt tid, men etter hvert som flere og flere forstår språket ditt, så vil det øke motivasjonen til å fortsette læringen.

Du spør om det kan være en ide å leve ut blottingen din på en annen måte; via webkamera eller chatroulette. Sannsynligvis er ikke dette noen god ide.
Den viktigste grunnen til det, er at du da fortsetter å "holde ved like" og tar vare på tenningsmønsteret ditt - spenningen - og en dag er sjansen der for at du er like langt; det å vise seg fram via kamera gir ikke nok spenning for deg.
En annen grunn er at sjansen er stor for at du også på denne måten kan ende med å gjøre noe ulovlig og bli tatt. Det er ikke ulovlig å vise seg naken framfor et kamera, men om du ikke har full kontroll på hvem mottakeren er (og det har du blant annet ikke på Chatroulette), så kan du risikere at den som ser, er mindreårig. (§305 i Straffeloven).

Siden du har valgt å åpne deg opp for familiemedlemmer for å slutte med dette, så tenker jeg at du allerede er motivert og har en vilje til å slutte. Du har klart 3 uker uten å falle for fristelsen, og det bør du absolutt gi deg selv et klapp på skuldra for.  

Men siden du nå er kommet til et punkt der du sliter med følelse av depresjon - tristhet og kjedsomhet, og du har begynt å tenke ut alternativer innen samme "sjanger", vil jeg råde deg til å ta kontakt med en fagperson som du kan snakke med. Det er vanskelig å stå alene i en slik snuoperasjon, og det å ha en som faglig kan noe om dette, som kan lytte og være til hjelp og støtte for deg i prosessen, vil garantert være bra for deg.

Her finner du en oversikt over godkjente sexologer i Norge, eller du kan gå til fastlegen din og be om henvisning til en som kan hjelpe deg.

Lykke til!

hits