Skal en fastlege kunne reservere seg mot å sette inn spiral?

Debatten er i gang igjen... I 2014 blåste det sterk rundt diskusjonen om fastleger skal ha mulighet til å nekte å sette inn spiral på kvinner som ønsket det som prevensjonsmiddel. Så ble det stille før det nå blåser opp igjen.

Legen Katarzyna Jachimowicz går rettens vei med det hun mener er urettmessig oppsigelse fra Sauherad kommune, - en oppsigelse på bakgrunn av at hun nektet å sette inn spiral. I utgangspunktet påberopte hun seg samvittighetsgrunner for å nekte spiralinnsetting. Nå som rettsaken starter har hun også trukket inn det faktum at hun ikke har kompetansen som behøves for å utføre prosedyren.

Contraception methods, sex vector buttons sex
Licensed from: RedKoala / yayimages.com

Kompetanse og prosedyre

Det siste først - manglende kompetanse. Spiralinnsetting er en prosedyre som utføres av leger og jordmødre på et vanlig kontor. Det kreves altså ingen avansert teknologi eller operasjonssterile omgivelser for å utføre prosedyren. Det er i utgangspunktet en relativt enkel prosedyre.

Spiralinnsetting er ikke noe leger obligatorisk lærer på medisinstudiet. De må selv ta initiativ til å lære det underveis eller i ettertid. Etter å ha jobbet i mange år ved klinikken Sex og samfunn, som blant annet driver med opplæring i spiralinnsetting, vet jeg at dette er en kvalifikasjon man kan tilegne seg og lære på kort tid.

Så da er spørsmålet: Når jobben krever det - skal man godta at en lege bare skal kunne si at "Nei, dette kan jeg ikke", og likevel beholde jobben? Skal de kunne nekte å tilegne seg en kvalifikasjon de må ha for å kunne gjøre jobben sin, når det dreier seg om en relativt enkel prosedyre som de kan lære seg på kort tid?
Jeg håper virkelig ikke det.

Kvinnen har rett til å bestemme

I utgangspunktet skal kvinnen selv bestemme hvilken prevensjonsmetode hun vil benytte, og fastlegen er den hun skal kunne henvende seg til for å få den prevensjonen hun vil ha. Spiral er et godt alternativ for mange kvinner - unge som mer voksne kvinner som trenger prevensjon.

I dag er det også stadig flere kvinner som ønsker hormonfrie alternativer, og da er kobberspiralen overlegen med tanke på forebygging av uønsket svangerskap, sett i forhold til andre hormonfrie alternativer.

Sten til byrden

Mange gruer seg for å oppsøke fastlegen for dette - det føles veldig intimt. Og hva signaliserer det ikke til den allerede nervøse kvinnen, som gjerne kan være ei ung jente, når legen avviser henne på bakgrunn av sin personlige samvittighet eller manglende kompetanse? Jo, indirekte kan det oppfattes som at det hun ønsker er etisk forkastelig og/eller et veldig stort alvorlig inngrep (selv legen kan det ikke..!).

Legen som lovgiver

Fastlegeordningen er en del av det offentlige helsevesenet, og det er klare retningslinjer for hva fastlegen har som arbeidsoppgaver. Dagens regelverk gir ikke en lege adgang til å reservere seg mot å gi pasienten den prevensjonen de ønsker, med unntak av om det er medisinske grunner til det. Så uansett hva legen måtte mene, må alle forholde seg til vedtatte lover og retningslinjer inntil det eventuelt en dag blir endret. Alt annet vil i praksis si at fastlegen kan være sin egen "lovgiver". Vi vil ikke da lengre kunne forvente få den hjelpen vi ønsker, og som regelverket sier at vi har krav på når vi benytter den ordningen det offentlige vil at vi skal benytte, uten at vi da også må forholde oss til deres personlige og private overbevisning eller manglende vilje til å skaffe seg kompetanse. Vil vi ha det sånn?

Fastlegeordningen er til for hvem?

Det bringer meg over til spørsmålet - hvem er fastlegeordningen til for? Er den til for at alle leger som ønsker det, uansett etisk ståsted og kvalifikasjoner, skal ha rett til å inneha en fastlegehjemmel? Eller er det en ordning for å sikre oss alle en forutsigbar og nøytral hjelp på lavest mulig nivå i helsevesenet?

Uansett hvilken annen yrkesgruppe man sammenligner med, - ingen ansetter folk som mangler kvalifikasjoner for å utføre eller ikke vil utføre det arbeidet innebærer. Hvorfor skal det eventuelt være annerledes for fastleger? Det er et fritt yrke. De kan velge hva de vil jobbe med. De kan omså skape sin egen private praksis. Det kan etter min mening ikke bli en rettighet leger skal få; retten til å bli ansatt eller værende i en jobb som krever noe legen ikke kan eller vil.

Forstrekt toleranse?

Det er fint at det skapes diskusjoner, at gjeldende lover og regler bli satt under lupen, og at alle kan ytre seg fritt om sine meninger. Jeg mener også at helsevesenet er tjent med at silke diskusjoner blåser opp, og vi må ha toleranse for andres meninger, overbevisning og samvittighet. Men derfra til å gi en lege rett til å nekte å utføre påkrevd arbeid, er å strekke toleransen vel langt. Det skal bli spennende å følge rettsaken og se hva resultatet blir. 

Hva gjør du når penisen din er skeiv?

Mannen som stiller spørsmål denne uka, opplever at penisen har begynt å få en bøy, og lurer på om det er normalt. Og kan han gjøre noe med det?

Spørsmål

Hei! Jeg vet ikke om du svarer på spørsmål som mitt, men gjør et forsøk! Jeg er en godt voksen mann, som egentlig aldri har hatt store problemer med sexlivet mitt. Det har selvsagt gått litt opp og ned med behovet, men det gjør det jo for alle.

Penisen min har nesten alltid fungert når den skulle, og jeg har vært stolt av den. Ikke av de største, men helt grei størrelse på den, og når jeg har hatt ereksjon, har den struttet stiv og stolt oppover, men litt ut mot den ene siden. Men den har som sagt fungert og gitt meg mange gode stunder.  

Men i det siste har jeg oppdaget at den har blitt mer og mer skjev. Nå bøyer den seg mot den andre siden. Ikke hele penisen, men ca. fra midten og ut. Det ser litt rart ut, og om det fortsetter å bøye seg mer, vil jeg sannsynligvis snart oppleve at det blir vanskelig å få den inn i kona. Når den er slapp ser den helt vanlig ut. Kan ikke kjenne med fingrene at det er noe feil på den heller. Hva kan dette skyldes? Er det noe jeg kan få gjort noe med?

Hilsen mann 59 år.

Irregular stack of biscuit.
Licensed from: indigolotos / yayimages.com

Svar

Hvordan penis bøyer eller krummer seg vil variere mye fra mann til mann, men en penis er oftest ikke helt rett. Bøyen er stort sett lettest å se i erigert tilstand. Det er også helt vanlig at en penis kan peke mer eller mindre i en eller annen retning når den blir erigert.

De fleste menn lever godt med en bøy på penis, og så lenge penis alltid har vært slik, og/eller ikke er til hinder for sexlivet ditt, er det heller ikke noe man forsøker å rette på. Tvert i mot så kan man oppleve at bøyen faktisk kan være et gode for sexlivet; for eksempel kan en penis med bøy oppover, lettere stimulere området som kalles g-punktet i en skjede (i misjonær stillingen), på en måte som en rett penis ikke kan få til.

En penis med en mer uttalt krumning kalles "krummerik". Det skilles mellom medfødt krummerik og krummerik som utvikler seg i voksen alder - ofte fra 20 års alderen, og hyppigere med stigende alder (Induratio penis plastica/Peyronies sykdom).

Årsaken til utvikling av krummerik kan variere, men ofte dreier det seg om en betennelsestilstand og/eller arrdannelse i bindevevshinna som omslutter svamplegemene i penis. Betennelsen kan skyldes en autoimmun tilstand eller skade på penis, og arr utvikles på bakgrunn av dette.
Når tilstanden er medfødt, finner man ofte bindevevsknuter i svamplegemene i penis, som fører til arrdannelser eller skrumping av vevet, som igjen gir en krummerik.

Noen har ikke (mye) plager på grunn av krummeriken, men hos noen blir plagene så store at det kan bli vanskelig eller umulig å gjennomføre samleie. Dersom tilstanden er/blir slik, kan du forsøke behandling. Du må da oppsøke fastlegen din, som igjen henviser deg til en spesialist i urologi. Ta gjerne med deg bilder av din erigerte penis til legen -  bilder tatt fra ulike vinkler. Det vil være til hjelp for å avgjøre behandlingsform. Likevel kan legen ha behov for å undersøke penis i erigert tilstand, og du vil da vanligvis få en innsprøyting av et ereksjonsfremmende stoff i penis.

Det finnes dessverre ingen behandling som kan helbrede tilstanden helt, men injeksjon av medikamenter i arrvevet, sjokkbølgebehandling eller kirurgi er ulike behandlingsformer som kan bedre tilstanden og gjøre krummeriken mindre uttalt.

Lykke til.

Kan lidenskapen bli en lidelse?

Mannen som stiller spørsmål denne uken, liker analsex og prostatastimulering. Men han er redd for skader, og da særlig prolaps. Finnes det forholdsregler som kan forhindre det?

Spørsmål

For meg et flaut tema som jeg ikke prater så mye om... Jeg føler meg så og si trygg på meg selv, men samtidig litt usikker. Ok... Temaet er analsex. Prostata stimulering. For meg det mest fantastiske jeg har opplevd. Men jeg kom tilfeldigvis over litt informasjon om anal prolaps... Så noen bilder og dette skremmer meg. Er det sunt å ha analsex? Har hørt det er forebyggende og sunt.

Men tilbake til prolaps... Lurer på om det er grenser hvor ofte jeg gjør det? Hvor lenge det er greit og holde på? Det er en fantastisk opplevelse. Orgasmen er sterk og varer lenge. Ja, da er det vanskelig å se grenser. 

Tenker på å ta det opp med fastlege. Jeg vil gjerne få mest mulig informasjon av flest mulig. Tenker helsa er viktig. Og hvis det er noen forhåndsregler jeg kan ta hensyn til for en tryggere og kanskje en bedre opplevelse?

Jeg bruker bare plugger og sånt som er for prostata stimulering. Jeg er klar over hygiene og jeg er nøye  med rensing. Har opplevd infeksjon. Ikke igjen... Nå er jeg mest bekymret for prolaps. Vil helst unngå det.... vet at det er en krem for å slappe av i musklene. Kanskje det kan forebygge sjanse for prolaps? Føler det er flaut å spørre. Bare å skrive er nesten litt flaut. Men jeg vil bare sikre meg at en lidenskap ikke blir en lidelse! 

Har lest litt. Som jeg nå forstår. Masere prostata. Forebygger hemoroider og kreft. Veldig sunt for kroppen. Min frykt var prolaps. Lest det er 2 typer prolaps? Prøver og finne informasjon om prolaps på nettet. Virker ut som at det er lite forskning? Og kanskje få snakker åpent om det grunn tabu..? 

Jeg tenker kroppen vår har sine grenser uansett. Viktig og ta hensyn. Lytte til kroppen. Gleder meg til å få svar fra deg.

Diarrhea
Licensed from: szefei / yayimages.com

Svar

Det er mange som har glede av å praktisere analsex - både kvinner og menn, alene eller sammen med en partner. De føler at det gir en berikelse til sexlivet deres.

Men det er også mange som ikke kan tenke seg denne formen for sex. Om man skal praktisere analsex, må det være fordi man ønsker det, blir tent og har nytelse av det. Det er ikke slik at man får en fattigere sexliv om man ikke praktiserer analsex; gjør man det mot sin egen vilje, uten nytelse og kanskje også trosser smerter, kan sexlivet tvert om bli mer problematisk.

Men utgangspunktet ditt, er at du har funnet nytelse og glede av å massere prostata via analsex, og ser det som en berikelse for deg og ditt sexliv, så det er utgangspunktet for svaret her.

Anus er for mange en av de største erogene sonene på kroppen. Derfor er det mange menn som synes det gir ekstra nytelse å stimulere selv eller bli stimulert i området rundt anus og i endetarmen. En av grunnene til at det er litt tabu å snakke om dette blant menn, er kanskje at det for mange forbindes med homofili. Men å nyte denne erogene sonen er det mange som gjør, helt uavhengig av hvilken seksuell identitet de har.

Noen cm opp i endetarmen kan prostatakjertelen kjennes på fremre vegg (mot penis). Stimulering av prostata er av mange beskrevet som mannens svar på kvinnens g-punkt, og kan gi en helt annen type orgasmeopplevelse - dypere og kraftigere. 

Analsex er alltid forbundet med en viss risiko. Alt fra sår og rifter i slimhinnene til ødelagt lukkemuskel og prolaps. Tar du derimot forholdsregler, er forsiktig og aldri overser smerter, er det forebyggende og risikoen vil være minimal:

  • Analsexen skal være frivilling, og du må ha lyst.
  • Bruk god tid til stimulering av endetarmsåpningen og området rundt slik at muskulaturen er avslappet.
  • Bruk glidemiddel for å minimerer sjansen for rifter i slimhinnen i tarmen.
  • Bruk også gjerne kondom for å hindre at tarmbakterier blir overført til andre steder.
  • Ikke benytt gjenstander med skarpe kanter! Det finnes for eksempel noe som kalles butt plugg (dildo ment for bruk i endetarmen), som er laget i mykt silikonmateriale og vil derfor ikke skade slimhinnen.
  • Gjør det vondt når du forsøker å føre noe inn, har du ofte ikke brukt god nok tid, slik at musklene i endetarmen fremdeles er for stramme. Hvor stramme musklene i endetarmen er, varierer nok noe, men det handler først og fremst om evnen til å kunne slappe av, og at du har brukt nok tid og nok glidemiddel.

Presser du noe gjennom endetarmsåpningen med tvang, kraft og/eller med smerter, kan skader på lukkemuskelen oppstå:

Ytterst i endetarmen, like før åpningen, sitter det en muskel som omkranser tarmen. Denne kalles analsfinkteren. Du kan, ved å bruke store og harde ting, og ignorere smerte, risikere å utvide og skade muskelfibrene i analsfinkteren så mye at lukkekraften i den blir svakere. Resultatet kan i verste fall bli at du får vansker med å holde på avføring og luft. Dette er heldigvis ikke et veldig hyppig problem, men det er likevel viktig å være klar over at skaden kan skje dersom du ikke tar dine forholdsregler. Selve sfinkteren kan ikke trenes opp igjen, og behandling ved slapp analsfinkter som fører til lekkasje, er som regel kirurgi i en eller annen form.

En skadet analsfinkter kan også føre til prolaps. Det er helt riktig at det finnes to ulike former for prolaps; analprolaps og rektumprolaps. Analprolaps vil si at opp til 2 cm av slimhinnen fra nederste del av endetarmen kommer ut gjennom analåpningen, mens rektumprolaps er betegnelsen dersom større deler (inntil 10 cm) av endetarmen, med alle lagene i tarmveggen, kommer ut. Små prolaps kan man forsøke å behandle med hydrokortisonsalve (i samråd med lege), men ved større prolaps er det best resultat, og ofte nødvendig å reparere skaden, med ulike typer kirurgi.

Du skriver at du har lest at analsex er sunt, og at det kan forebygge kreft og hemoroider. Jeg har forsøkt å finne studier som bekrefter det du skriver, uten å lykkes. Tvert i mot kan analsex føre til hemoroider om muskulaturen stadig utsettes for stort trykk og drag. Når det gjelder kreft, har jeg kun funnet studier som viser til økt kreftfare i endetarmen via smitte av hpv (kjønnsvorte-virus). Muligens kan stimuleringen du gjør på prostata redusere risikoen for prostatakreft.

Men så lenge du ikke benytter for store ting til stimuleringen, tar hensyn til smerter og ikke påføres smitte fra andre, er det liten grunn til å bekymre deg for at lidenskapen din skal føre til lidelse.

Lykke til.

Porno eller religion - hva er verst?

Lille julaften. På radioen snakker de om Juleevangeliet. Historien om Jesus barnets fødsel for 2016 år siden. Sentral i denne historien er hans mor - Jomfru Maria. Samtidig sitter jeg og leser diskusjoner på nettet om porno, bekymringen for dens negative påvirkning av oss mennesker. Og jeg blir sittende å tenke; hva er egentlig mest bekymringsfullt - porno eller religion?

St Mary's Cathedral, Sydney, Australia
Licensed from: imagex / yayimages.com

Porno - bare til bekymring?

At porno er omstridt, er det vel ingen som er uenig i. Mange har negative holdninger, ikke bare til selve pornoen, men også til industrien bak. Folk hevder, som de i diskusjonen jeg leser, at porno har en meget stor negativ innflytelse på alle som ser på. Selv om det også trekkes fram studier som tilbakeviser dette med sine tall.
Negativt og bekymringsfullt, eller ikke; jeg erfarer via min jobb at det finnes veldig mange som har glede av porno; for å finne ut av sin egen seksualitet, for å få inspirasjon, men også for noen som det nærmeste de kommer sex med andre.

Sex i bibelen

Einar Gelius skrev en bok for noen år siden -  Sex i bibelen. Det ble rabalder. Men var han ikke inne på noe? Finnes det noe annet i samfunnet som regulerer og influerer vår seksualitet mer enn religion? Ser man religion i historisk sammenheng, er det store grusomheter som har vært utøvd mot enkelt individet, og fremdeles blir det - for å kontrollere menneskers og særlig kvinners, seksualitet. Til stor bekymring!

Symbolet på uskyld

Jomfru Maria. Hun fremstilles som en ren og uskyldig kvinne. En kvinne, som selv etter drøyt to tusen år får lov til å prege kvinners seksualitet. En kvinne som visstnok ikke hadde hatt samleie - selv ikke for å bli gravid. Og hun har forblitt symbolet på renhet og uskyld, og er blitt idealet for synet på kvinner i ulike religioner; kvinner skal være rene, uskyldige, ikke ha sex - ja egentlig ikke ha en seksualitet en gang?

Sex gjennom historien

Den vestlige kulturen har lang tradisjon i å undertrykke og fornekte seksualitet. Allerede for tre tusen år siden ble kvinner betraktet som mannens eiendom med seksuell og reproduktiv verdi. Menn, derimot, hadde full frihet til å ha mange seksualpartnere, og prostitusjon var utbredt. For eksempel i Gresk mytologi, fortelles det om frie kjønnsspill for menn, og i tidligere historiske skrifter er både prostitusjon og homofili beskrevet som godkjente handlinger for menn.

Sex kun for forplanting

Ved innføring av kristendommen endret synet på seksualitet seg. Kirken begynte å idealisere sølibatet - den seksuelle avholdenheten. Seksualitet ble etter hvert sterkt fordømt i alle former bortsett fra når aktiviteten foregikk innenfor ekteskapet, og som hadde forplantning som formål.

På begynnelsen av 1900-tallet skjedde det en radikal nytenkning rundt seksualitet, men Nazismens framvekst i Europa medførte imidlertid at sexologer ble forfulgt, alle bøker om emnet ble brent, og seksualitet ble igjen kun omtalt i forplantningsøyemed.

Kyskhet

I middelalderen hadde det strenge, restriktive synet på seksualitet blitt en vesentlig del av europeisk kultur. Et ekstremt uttrykk for seksualmoralen og det skjeve forholdet mellom kjønnene som rådde da, er kyskhetsbeltet (en låsbar «jerntruse»). Alle som oppførte seg «uanstendig», risikerte å bli brent på bål. Hekseprosessene medførte en diskvalifisering av kvinnen og fjernet tanken om at kvinner hadde sin egen seksualitet.

Jerntrusen er borte, men dagens "jerntruse" skjer via kjønnslemlestelse innen muslimsk og kristen religion/kultur. Små jenters kjønnsorgan ødelegges mer eller mindre for at hun senere i livet ikke skal kunne nyte sex slik mannen kan.

Og hva med jøder og menstruerende kvinner .... Uansett hvilken trosretning man sjeler til, vil man kunne finne ritualer, tradisjoner eller pålagte regler som i større eller mindre grad er til for å kontrollere kvinnens seksualitet.

Jomfruhinna

Jomfru Maria. Ikke bare er hun idealet som mange kvinner fremdeles må leve opp til. Hun er også opphavet til begrepet jomfruhinne. En "hinne" som har stor betydning selv i dag, og som visstnok vi kvinner har inne i skjeden og som ødelegges når vi har samleie for første gang. Og den skal blø slik at mannen (og noen ganger også resten av familien hans) skal få bevis på at hun ikke er "besudlet". At hun er ren og uskyldig. At HAN er den første for henne. At hun ikke har kjent på og gitt etter for seksuelle følelser for andre tidligere.

Anatomisk finnes det ingen jomfruhinne! Det nærmeste man kan komme anatomisk, er skjedekransen. En elastisk slimhinnefold i overgangen mellom skjedeåpningen og skjeden. Hos de fleste kvinner er den elastisk som en solid strikk, som ikke ryker selv om den tøyes til det ytterste. Det betyr at det sjelden er forskjell på denne anatomiske delen fra før første samleie til etter. Ingen kan se på en kvinne at hun har hatt den type sex.

Likevel - i år 2016 finnes det jenter som er desperate etter å få "sydd på jomfruhinna si" igjen. De kan ikke risikere ikke å blø på bryllupsnatten. Og faktisk inntil bare for noen år siden ble ønsket forsøkt etterkommet av enkelte helseinstitusjoner selv i Norge. Men hvordan fikse på noe som aldri har vært der?

Og hvor mange blør egentlig ved første samleie? Det finnes ingen tall, men det er veldig mange som ikke blør! Og for de som blør, kan det like gjerne skyldes at de er så redd for at det ikke skal blø at de forblir tørr i skjeden og strammer bekkenbunnsmuskulaturen. Med det resultatet at de får såre slimhinne og sprekker på grunn av friksjonen - som blør (og gjør vondt). Men det spiller kanskje ikke så stor rolle, så lenge det tas som et bevis på at hun var "jomfru"?

Med denne filosoferingen ønsker jeg dere alle, - med eller uten Evangeliet, med eller uten porno, men definitivt uten jomfruhinne (DET hadde selv ikke Jomfru Maria), - GOD JUL!

PMS - Pyton Monster Sinna

Er du så irritabel at du føler du nesten eksploderer? Er puppene så ømme at du knapt orker at noen ser på dem? Da er sjansen stor for at du har PMS.

Hva er PMS?

En gutt sa en gang: "Innimellom er mamma pyton monster sinna". Det var nok en korrekt beskrivelse av guttens opplevelse av moren noen dager hver måned. Men PMS står ikke for pyton monster sinna - det står for premenstruelt syndrom. 

PMS er betegnelsen på en samling psykiske og/eller kroppslige plager som opptrer i de siste dagene eller ukene før menstruasjonen, og som forsvinner av seg selv i løpet av de første dagene av menstruasjonen.

angry wife
Licensed from: get4net / yayimages.com

Symptomer på PMS

Typiske symptomer på PMS kan være nedsatt stemningsleie, irritabilitet, rastløshet og søvnproblemer. Det er også vanlig med kroppslige symptomer som ømme bryster, oppblåsthet, væskeansamling i kroppen, vektøkning og hodepine.

Det varierer fra kvinne til kvinne hvilke plager hun har. Man regner med at omtrent halvparten av alle kvinner i menstruerende alder har ett eller flere symptomer på PMS, mens en liten del - omtrent 5 % - har så store plager at det kan føre til sykefravær.

Hva skyldes PMS?

Hittil har alle forsøk på å slå fast eksakt årsak vært forgjeves, men alt tyder på at hormonelle endringer i løpet av menstruasjonssyklusen spiller en viktig rolle. Siden menstruasjonssyklusen reguleres av mange hormoner, tror man at samspillet mellom de ulike hormonene er i ulaget ved PMS. Teorien underbygges av at man ser en bedring hos mange når eggløsningen hindres, enten ved hormonbehandling (for eksempel hormonell prevensjon) eller ved fjerning av eggstokkene.

Hvordan kan man finne ut om man har PMS?

Start med å føre opp i en kalender de dagene du mener at du har symptomer som kan skyldes PMS. Hvis de samme symptomene kommer igjen hver måned på omtrent samme tid før menstruasjonen og forsvinner i løpet av menstruasjonen, kan du være ganske sikker på at du har PMS.

Kan jeg gjøre noe selv for å lette plagene?

Det finnes mange kjerringråd, men ingen av dem har vitenskapelig bevist effekt. Det gjelder også forskjellige naturmedisiner.

Likevel - råd som mange mener hjelper, er for eksempel å redusere inntaket av salt, kaffe og alkohol, få nok søvn og trene kondisjon hver dag. Av naturmedisin er det noen som mener at nattlysolje, magnesium, kalktilskudd eller B-vitamintilskudd har effekt.

Det beste rådet er å forsøke å innrette deg etter plagene. Unngå for eksempel vanskelige samtaler i de dagene du har PMS. Stell litt ekstra pent med deg selv - gjør noe du føler lystbetont og som kan hjelpe på formen og humøret!

Kan legen hjelpe meg?

Dersom du har PMS og samtidig behøver prevensjon, har hormonell prevensjon vist seg å ha effekt hos en del. Et annet råd er å forlenge syklusen med p-piller (hoppe over blødningsuka). Studier viser at symptomer som hodepine, oppblåsthet, bekkensmerter, hevelser, ømme bryster og humørsvingninger, kan reduseres ved forlenget p-pillesyklus. Om det er væskeopphopning i kroppen som er problemet, kan svakt vanndrivende tabletter være til hjelp. Lindringen synes å være best mot ømme bryster og oppblåsthet, men også irritasjon. Medikamenter som ellers brukes til å behandle lett depresjon, kan også hjelpe. Kortvarig behandling i perioder med plager har vist seg å være like effektiv som kontinuerlig behandling.

Vil jeg ha PMS for resten av livet?

Det er store individuelle variasjoner i varighet, alvorlighetsgrad og intensitet. PMS er vanligvis ikke forbundet med komplikasjoner, men hos dem som får betydelig irritabilitet og atferdsendring, kan det ende med vanskeligheter i forholdet til nær familie. Noen få har også problemer med å følge opp jobb i disse periodene. Bortsett fra ved fjerning av eggstokkene, vil symptomene vanligvis vende tilbake når behandlingen stopper.

Noen merker endring til det bedre etter å ha vært gravide, men om ikke vitenskapen plutselig gjør et gjennombrudd og finner en effektiv behandling, må du dessverre regne med å ha PMS i større eller mindre grad til du kommer i overgangsalderen. 

Seksuell resignasjon

Etter en uke der det dessverre ble stopp i spørrespalten, er den i gang igjen. Denne uka er spørsmålet fra ei ung jente som sliter etter en lang periode der partner har avvist hennes tilnærmelser. Nå som han er i gang igjen sliter hun. Hva kan de gjøre?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål:

Hei! Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene, og det er nok derfor det sitter langt inne å sende deg denne mailen. Som siste utvei for tips og råd kontakter jeg deg.

 Jeg har vært sammen med kjæresten min rundt 3 år. Vi har som alle andre kjærestepar våre oppturer og nedturer men det er heldigvis flere av oppturene. Han er snill, kjærlig, inkluderende og god mot meg, og familien hans er på akkurat samme måte. Jeg er utrolig glad i han, og når jeg tenker på fremtiden så ønsker jeg at han skal være en del av den.



Problemene våre starter på soverommet. Det første året som kjærester hadde vi mye sex, noe som helt sikkert er veldig normalt. Etter dette første året ønsket ikke han å ha noe form for seksuell kontakt med meg. Jeg ble avvist hver eneste gang jeg hintet om samleie, og jeg tok meg selvfølgelig nær av dette. Selvtilliten sank, jeg følte meg ikke bra nok, og jeg begynte etter en stund å mistenke at noe var galt. Jeg lurte på om han var utro, homofil, a-seksuell og mye mye mer. Svaret jeg fikk da jeg spurte hva som var galt var at han ikke visste, han hadde bare ikke lyst. 



Slik holdt det på i halvannen år, med noen få tilfeller hvor han hadde lyst. I denne perioden hadde vi samleie ca. en gang hver andre mnd. Jeg hadde "alltid" lyst, men fikk avslag hver gang jeg hadde prøvde, og de sjeldne gangene han ønsket gikk jeg jo selvfølgelig med på det (med en bismak i munnen). Jeg konfronterte han med det flere ganger, men han ble bare irritert da han mente at han ikke visste hvorfor det var slik. 



Den siste tiden har dette snudd helt, og det er her det store problemet er. Han har virkelig fått lysten tilbake men jeg har overhode ikke lyst. Tanken på å ha sex med han virker helt fjern, unaturlig og nesten litt ekkelt. Greia er at jeg overhode ikke mangler lyst, fordi jeg tenker ofte på sex - men ikke med han. Jeg fantaserer og drømmer om andre menn. Utroskap er noe jeg tar avstand fra, men det er nettopp det jeg «ønsker».

Jeg forstår ikke hva som skjer. Følelsene for han er der helt klart, jeg er enormt glad i han og ikke minst familien hans. Men tanken på et sexliv med han videre virker unaturlig. Jeg føler meg så utrolig slem, og jeg aner ikke hvordan jeg skal håndtere dette. 



Hilsen Forvirret ung jente som føler seg som en eldre dame med samlivsproblemer. 

Office worker looking sadly at her laptop
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Svar:

At et nyforelsket par ofte har et veldig aktivt sexliv de første månedene/året, er vanlig. Like vanlig er det at det så dabber litt av og mer "normaliserer" seg. Dette kan oppleves som en vanskelig periode fordi det er annerledes, føles rart, man kan føle savn, man blir redd for at noe er galt med forholdet eller følelsene, osv. Men det er altså helt vanlig at dette skjer.

Det å treffe en som matcher helt seksuelt, er ikke lett. Ikke bare har man ofte et ulikt utgangspunkt med tanke på hvor ofte og mye sexlyst man har, men hos hver enkelt vil også sexlysten varierer i perioder og livsfaser. Den store utfordringen for et par er at denne variasjonen ofte ikke er synkron - dvs. at paret ikke følger hverandres behov/lyst til en hver tid. Den ene kan ha sexlysta på topp mens den andre er på bunnen - og slik kan det veksle og skape både frustrasjon og problemer.

Det er ikke lett verken å være den som avviser, eller den som blir avvist. I ditt tilfelle er det du som har blitt avvist over lang tid.  Det som kan skje med den som stadig blir avvist, er at du oppfatter avvisningen som manglende interesse fra din partners side (særlig om du ikke konkret vet eller får en forklaring på hvorfor det er slik). En slik oppfatning kan, når det skjer over tid, føre til at forventingen din om å bli møtt på det seksuell planet blir borte. Den seksuell interessen du en gang hadde for din partner kan gradvis bli borte - "det nytter jo ikke likevel"... Ubevisst starter du å legge lokk på dine seksuelle følelser for partner, og det er ikke uvanlig en dag føles "døra stengt" - slik det høres ut som du har det nå. Hos noen stenges døra absolutt helt - interessen for sex og sexlysta slippes ikke fram på noen måter. Andre opplever det slik du beskriver - at du fremdeles har sexlyst, men den er ikke rettet mot din partner.  

Nå som han har fått tilbake sexlysta og interessen for å ha sex med deg, møter han din resignasjon på det seksuelle planet. Hans (og din) utfordring blir å finne nøkkelen til den "avstengte døra". Hva skal til for at sexlysta di på han vekkes igjen? Noen innen fagfeltet mener at det bare er å komme i gang igjen, så vil lysta komme tilbake etter hvert. Jeg er ikke helt av den oppfatningen, særlig siden du skriver at du kjenner at tanken på å ha sex med han igjen nesten føles litt ekkel.

Det finnes mange ulike måter å tilnærme seg denne problemstillingen på. Akkurat hvordan dere skal løse dette, hva som vil være løsningen for dere to, er umulig å si bare ut i fra det du skriver. Men generelt tenker jeg at en forsiktig og gradvis tilnærming til det intime, er veien å gå for dere. Fordelen dere har, er at sexlysta di er der - interessen retter seg bare ikke mot han. Så øvelser som kan vekke interessen for han igjen, vil jeg først og fremst anbefale. For eksempel at dere setter av tid til å massere hverandre, daglig gir hverandre "bamseklemmer", dusjer/bader sammen, eller annet dere finner intimt, eller i alle fall tidligere følte intimt. Muligens vil det kreve både tålmodighet og tid for dere, men det kan også løse seg raskt. Uansett må dere begge være innstilt på en periode nå som dere begge må "jobbe" litt for å lykkes.

Det aller viktigste han kan gjøre, er at han ikke legger press på deg til å ha samleie, eller gjøre noe av det som du føler unaturlig og ekkelt.
Det viktigste du kan gjøre, er å tenke og sette fokus på det du synes er/var sexy og tennende ved han. Når du fantaserer om sex - forsøk å flette han inn i fantasien. Begynn i det små med evt. en liten ting du fremdeles kan føle naturlig å gjøre med han. Dere må på en måte nullstille, starte forfra igjen og bygge opp sexlivet deres på nytt. 

Prosessen vil kreve at dere er flinke til å snakke sammen, lytte til, ha forståelse for og tålmodighet med hverandre. Mange i en slik situasjon føler at det er vanskelig å gjøre dette på egenhånd, og velger å gå sammen til en fagperson for å få hjelp. Siden du er så sikker på at det er han du vil satse på, er det kanskje verdt den investeringen?

Til slutt vil jeg si at seksuell resignasjon ikke er forbeholdt eldre med samlivsproblemer - mange unge par sliter akkurat som dere.

Lykke til!

Sextørke, avvisning og utroskap

Mannen som har sendt inn spørsmålet jeg svarer på denne uka, beskriver en ganske låst situasjon. Men betyr det at det ikke er håp? Hva kan han gjøre for å få en endring?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål:

Vi har vært sammen 13 år og gift 10 år. Vi hadde et fantastisk sexliv før vi fikk et barn. Etter han ble født har sex dabbet av. Når han var 2 år forsvant sex/nærheten helt. Han sover i samme seng med sin mor fordi mor kan ikke sove ut ham. Jeg har alltid prøvd meg litt, men alltid blitt avist. For 6 år siden prøvde jeg meg, og hun sa til meg at hun følte at hun ble voldtatt hvis jeg tok på henne. Jeg følte meg som en voldtekts forbryter, jeg har alltid akseptert når en dame sier nei. Etter den gangen har jeg aldri prøvd meg igjen. De ord hun sa til meg kommer alltid opp i mitt hode hvis jeg tenker på henne. Hun er skuffet over meg, at jeg aldri prøver meg mer. Men jeg klarer ikke.

Jeg har flere gang prøvd å gjøre det slutt, men hun klarer hver gang å overbevise meg om å bli på grunn av ham. Jeg er selv bekymret for ham, at det vil knuse ham hvis jeg forlater henne.

For et år siden var jeg utro som ente med mange møter. Jeg syntes det var helt fantastisk å ha sex igjen etter 5 år i tørke. Å personen jeg har sex har blitt forelsket i meg, men har ikke samme følelser tilbake.

Hva ville du ha gjort i min situasjon?

Sahara
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Svar:

Det er forståelig at du føler situasjonen vanskelig, og den virker ganske låst ut i fra hva du skriver. Slik jeg leser det, er de tre viktigste problemområdene du tar opp; mors tilknytning til sønnen deres, hennes avvisning av deg, men samtidig ønske om at du tar initiativ, og ditt utroskap. Jeg velger å svare på dem hver for seg selv om de mer eller mindre er flettet i hverandre:

Du skriver ikke hvor gammel sønnen deres er, men jeg tolker det du skriver til at han er rundt førskolealder. Det er omdiskutert hvorvidt barn skal sove i samme seng som foreldrene sine, og eventuelt hvor lenge. Dette varierer for eksempel fra kultur til kultur; i mange kulturer er ikke det uvanlig at barn deler seng med foreldre i lang tid, men i vår kultur er det mer uvanlig. En ting er om barn våkner om natten, og søker trøst i foreldrenes seng, men det er noe annet at man legger opp til at barnet skal sove der, særlig når det fortrenger din plass i senga. Slik du beskriver det, skjer dette på bakgrunn av mors behov for å sove sammen med han, og ikke motsatt, noe som gjør situasjonen mer spesiell.

Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner i dette tilfelle, men noen ganger er tilknytningen/bindingen mellom en foreldre og barnet ikke nødvendigvis til det beste for barnet. Mitt forslag til deg, er at dere sammen går til helsestasjonen (eller på skolen?) og snakker med en helsesøster om dette. Det viktigste for deg, er at du får tilbake din plass i senga. Men kanskje er det like viktig for din sønn, at hans behov for å sove i egen seng, blir ivaretatt?

Å bli avvist er vondt, og de fleste kjenner på såre følelser når det skjer. Når det i tillegg blir sammenlignet med en voldtekt, er det forståelig at du blir usikker og redd for å forsøke å ta initiativ igjen. Det har pågått over lang tid for deg/dere, og sannsynligvis blitt et mønster som kan være vanskelig å komme seg ut av uten hjelp. Når hun på sin side samtidig er skuffet over at du ikke tar initiativ, og du på din side er redd for å gjøre det, virker situasjonen ganske låst. Det trenger ikke bety at den ikke kan løses oppi, men da må dere begge være villig til å snakke om problemet, få forståelse for den andre part og til å finne løsninger.

Dette kan det høres ut som dere trenger hjelp for å få til. Familievernkontoret der dere bor eller en sexolog kan være et sted å henvende seg til for samtale. Fordelen med samtale med/via en nøytral tredje part, er at man kan slippe å gå inn i den samme (negative) formen for kommunikasjon som man eventuelt tidligere har hatt (eller for å komme i gang med å snakke om det om dere ikke har gjort det tidligere), og man får hjelp til å føre samtalen konstruktivt mot et mål og en løsning.

Når det gjelder ditt utroskap, så er jeg litt usikker på hva du ønsker innspill på. Utroskap i seg selv, er et moralsk anliggende som jeg mener hver enkelt må gå i seg selv å finne ut hvilken betydning det har for egen del og for relasjonen til partner. Det er nok mange som vil ha full forståelse for at du har gjort dette ut i fra din situasjon, men det er nok også mange som vil mene at det uansett er umoralsk at du er utro mot din kone.

Man har alltid har et valg mellom flere muligheter. For ett år siden valgte du å være utro istedenfor aktivt gjøre noe med situasjonen med din kone. Hva som gjør at du valgte som du gjorde, er av mindre betydning nå. Det som har betydning er hvilket valg du gjør for veien videre.

Siden den du er utro med har gitt uttrykk for forelskelse i deg, og du ikke gjengjelder det, er det kanskje der du må starte - vær ærlig om det! Da gir du i alle fall denne personen en mulighet til å ta et valg for sin vei videre.

Om du ønsker å satse på ekteskapet (for sønnen din sin skyld?), må du satse 100 %. Det vil si at du ikke har en relasjon på si som drar deg, fysisk eller psykisk, bort fra det du og din kone må jobbe med.

Det hele virker komplisert fordi din kone "bruker" sønnen deres som unnskyldning både til å skyve deg bort når du har forsøkt å ta initiativ til sex, og for å holde på deg når du har forsøkt å gjøre det slutt. Jeg vil derfor på det sterkeste anbefale at dere søker hjelp, for alle problemene du har presentert.

Lykke til.

Soneterapi og sexologi? Seriøst!

Ja, det gir gode resultater å kombinere vestlig og tradisjonell medisinsk behandling, også innenfor seksuell helse. Jeg vet det, fordi jeg ser resultatene - ofte. Jeg ser at det ikke er tull - det er helt seriøst.

I høst fullførte jeg utdannelse innen reflexologi - bedre kjent som soneterapi. Flere har spurt meg hvorfor;  "Du er jo allerede sexolog, hvorfor satse på noe nytt?", "Du er jo en seriøs utøver av faget ditt, hvorfor blande inn dette tullet?". For meg er det ikke tull. Det handler om å se helheten og behandle hele mennesket.

footsteps in sandy
Licensed from: jame_j@homail.com / yayimages.com

Hva er det som mangler?

Etter endt utdanning som sykepleier, jobbet jeg noen år på sykehus, før jeg i 1993 begynte å jobbe innen fagfeltet seksuell helse. Jeg stortrivdes, men følte hele tiden på at noe manglet...

Å jobbe innenfor vestlig medisin er grovt sett ensbetydende med å behandle eller lindre fysiske og psykiske symptomer og plager. Det tilfredsstilte ikke alltid min medfødte trang til å finne ut hva som ligger bakenfor alt; hvorfor ble denne personen syk eller fikk disse plagene? Er den fysiske plagen bare fysisk, eller ligger det noe annet bak?

Helt, ikke stykkevis og delt

Jeg tok så utdannelse innen sexologi, og kom på den måten mye nærmere det jeg hadde savnet; via samtaler, og det å ha tid til å lytte, har jeg fått en dypere forståelse og kommet mye nærmere det bakenforliggende for hver enkelt person. Jeg kunne ha stoppet med dette. Jeg har en utdannelse og et arbeid jeg stortrives med, jeg møter mange flotte mennesker i min praksis og får hjulpet mange til et bedre liv.

Men i løpet av de årene jeg har jobbet som sexolog, har jeg fått en stadig større forståelse for helheten i mennesket; både fysiske, psykiske, sosiale, emosjonelle, mentale og åndelige aspekter. Og ikke minst hvordan de ulike aspektene påvirker hverandre, og derfor hvor viktig det er å ivareta hele mennesket i en behandling.

Basert på egen erfaring

På et tidspunkt fikk jeg selv erfaring med tradisjonell (alternativ) medisin; fra jeg var liten fikk jeg stadig bihulebetennelser som resulterte i flere antibiotikakurer hvert år. Så fikk jeg en standhaftig bihulebetennelse der antibiotikaen ikke hjalp. Det vestlig medisin kunne tilby, var å lindre plagene mine ved å stikke opp og skylle bihulene ved jevne mellomrom fram til bedring. Etter noen måneder foreslo overlegen at jeg burde forsøke akupunktur. For å gjøre en lang historie kort - etter to behandlinger var jeg kvitt bihulebetennelsen og har ikke hatt det siden. Det er 20 år siden.

Jeg tenkte at når dette kunne hjelpe meg, så må det kunne hjelpe andre også, uansett om det er bihuler eller noe annet som signaliserer ubalanse og gir problemer. I de senere år har jeg derfor supplert min utdannelse med blant annet kinesisk medisin, soneterapi og øreakupunktur.

Soneterapi gir konkrete resultater

Jeg føler nå at jeg endelig har fått alle de verktøy jeg trenger for å kunne tilby en så helhetlig behandling som mulig. Fremdeles er det mange som kommer til meg utelukkende for samtaler, andre vil bare ha soneterapi (de som for eksempel ikke sliter med en seksuell problematikk). Men stadig oftere kombinerer jeg samtaler og soneterapi, og det med gode tilbakemeldinger:  

Det gleder meg å høre fra en mann som tidligere brukte tusenvis av kroner på potenspiller for å klare å gjennomføre samleie, at han ganske raskt kunne kaste pillene og kroppen fungerer helt av seg selv. Eller fra jenter som ikke har klart å føre noe inn i skjeden på måneder og år på grunn av smerter, igjen har begynt å nyte berøring og intimiteten. 

Andre ganger har soneterapien ført til at et problemområde blir avdekket: En person som av ulike grunner hadde nedsatt sexlyst og svært depressive tanker. Det er kjent at nedsatt sexlyst kan skyldes depressive tanker. Men hva skyldtes de depressive tankene? Etter uker med samtaler var det fremdeles lite bedring. Vi ble enige om å forsøke reflexologisk behandling. Resultat: sonene under foten og på ørene tydet på betydelige mageproblemer, selv om dette ble avvist av personen selv - magen fungerte helt greit... Jeg anbefalte likevel å gå til lege for å få det undersøkt, og det ble påvist sykdom i magen. Etter kort tid på en tilpasset diett, snudde hele situasjonen. Jeg vil påpeke at dette neppe er årsaken og løsningen for alle som har depressive tanker, men er et godt eksempel på hvorfor det er så viktig å se og vurdere helheten.

For meg er det begrensende å tro at det bare finnes én vei til målet. Og jeg blir overbevist når jeg stadig ser gode, raskere og mer varige resultater av å kombinere vestlig og tradisjonell medisin, sammenlignet med bare å benytte den ene.  

For meg er ikke dette noe tull. Jeg ønsker å ta hele mennesket på alvor, uansett hvilke problemer de kommer til meg for å få løst. Helt seriøst.

Les gjerne mer på nettsiden min: www.sivgamnes.no

Et måltid sex?

Etter forrige svar i spørrespalten, har jeg fått flere spørsmål og tilbakemeldinger. Spørsmålet jeg svarer på denne uka, valgte jeg fordi det favner det de fleste tilbakemeldingene handlet om - trenger sex å være så komplisert?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål:

Hei. Da jeg leste innlegget til kvinnen som savnet kvalitet på hverdagssexen, ble jeg litt trist. Hvorfor all dette fokuset på sex; hvor ofte, med hvem og på hvilken måte? Det er så utrolig mye sexpress i samfunnet i dag. Sexlivet til folk er blitt omgjort til en PRESTASJON.  

Det kan kanskje høres ut som jeg har levd et veldig langt liv, men jeg er bare midt i førtiårene... Jeg giftet meg relativt ung med ei fantastisk jente. Vi fikk noen gode år sammen før hun dessverre døde. Målt opp mot dagens standard ville nok folk flest tenkt at vi hadde et kjedelig sexliv. Vi hadde ikke samleie så ofte (1 - 2 ganger per måned tenker jeg..), og vi pleide å fleipe med at vi var som et gammelt ektepar. Men saken er den at jeg aldri senere har møtt noen jeg føler meg så trygg på, så vel sammen med og har en så nærhet til som jeg opplevde med henne. De gangene vi hadde samleie var det fantastisk, selv om mange nok vil mene at det var altfor sjelden og kjedelig hverdagssex. Men det vi hadde noe som jeg ikke har klart å finne hos noen andre, nemlig en utrolig nærhet og kjærlighet. Bare en bamseklem, kos i armkroken eller et styrk på kinnet, noe vi gjorde hver dag, ga meg egentlig mer glede og trygghet enn samleiene.

Noen vil kanskje si at jeg romantiserer gamle minner, glorifiserer henne og at det ikke ville fortsatt slik, men jeg vet at det ikke stemmer. Andre vil kanskje si at jeg ikke har klart å komme meg videre, men det stemmer heller ikke.

Jeg har en ny kone nå, og jeg er elsker henne helt oppriktig, men alt er på en annen måte (selvfølgelig!). Hun er (eller påvirkes av presset til å være?) veldig opptatt av sex og holder telling på antall ganger osv. (hun er litt lik henne som skrev inn sist). Men den hverdagslige kosen og intimiteten er derimot mangelfull. Min oppfatning er at dette gjør oss mer avhengig av å møtes i senga. Og jeg setter stor pris på det, men det blir mer en prestasjon og noe vi bare finne tid til, enn bare glede og nytelse (om du skjønner hva jeg mener). Sex er jo limet i forholdet, og jeg tror hun får panikk om det går litt for mange dager mellom samleiene. Jeg ønsker meg faktisk mer av kos og klem i hverdagen enn sex, og det er absolutt ikke fordi jeg har lav sexlyst! Er det bare meg som har det slik? Hvorfor har sex blitt så utrolig viktig og gjøres så komplisert? Hilsen en lettere frustrert og litt trist mann

Man helping his girlfriend cooking
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Svar:

Noen ganger bruker jeg å sammenligne sexlyst med sult, og sex med mat. Det er kanskje virke litt søkt, men de fleste tar poenget!

Ingen kan sette opp en standard eller gi en fasit på hva man skal spise, hvor ofte man skal spise eller hvordan man skal spise. Noen forsøker å gjøre det, men heldigvis - folk flest spiser når de er sulten, og lar være om de er mette. I perioder kan man være veldig sulten, i andre perioder er ikke sultfølelsen så påtrengende eller kanskje helt borte.

Noen ganger lager man seg gourmetmat ellers spiser man vanlig hverdagskost - eller det som måtte være tilgjengelig for å stille sulten. Og har man en partner, er det ikke vanlig å tvinge partner til å spise samtidig bare fordi man er sulten selv, da lager man bare noe man har lyst på egenhånd.

For de fleste faller spising helt naturlig og man følger bare kroppens signaler. Intuitivt dekker man det behovet man har når man har det, og spiser det man har lyst på og tilgjengelig, på den måten man ønsker, alene eller sammen med noen. Og så setter de fleste pris på litt variasjon og kanskje et gourmetmåltid innimellom. Lite komplisert.

Trekk paralleller til seksualitet (satt på spissen, men likevel..) - bytt ut sult og mat med sexlyst og sex, og du vil skjønne hvor langt fra det naturlige og intuitive vi befinner oss når det gjelder sex. Begge deler er naturlige medfødte behov, men likevel har vi så utrolig forskjellig syn på og forvaltning av behovene.

En av grunnene til at det er sånn, er nok det faktum at sex mer eller mindre har blitt sett på som noe syndig og tabu siden kristendommen gjorde sitt inntog. Og det vi ser i dag er, også etter mitt syn, at pendelen har slått litt langt den andre veien, som en motkraft mot det strenge og puritanske. Og det gjør ikke situasjonen nødvendigvis bedre for folk flest; tabu, sjenanse og skam er byttet ut med prestasjon, forvirring - og skam.

I et forsøk på å komme oss bort fra det puritanske synet på sex, kan "påtvungen" åpenhet og frihet ha skapt omtrent like mye problemer for folket. Gjør sånn og slik, så og så ofte så blir alt så fantastisk... Og så blir det kanskje ikke det, og man sitter igjen med prestasjonsangst, en følelse av mislykkethet, forvirring og/eller skam.

Det snakkes mye om at sex er limet i et forhold. Jeg har hevdet det selv i noen sammenhenger, og står inne for det, men det er to viktige presiseringer som ikke kommer godt nok fram: det ene er at det er effekten av sex som kan kalles limet og det andre - sex er så mye mer enn (det folk flest tenker) bare samleie. 

En av effektene ved sex er utskillelse av hormoner. Ett av dem er oksytosin, også kalt kjærlighet- og nærhetshormonet eller tilhørighetshormonet. Det er dette som egentlig kan kalles limet! Hormonet skilles ut når man har samleie, men det skilles også ut bare ved berøring, så lenge berøringen føles god og intim. En god klem, holde hverandre i hånda, stryke over ryggen, kile i nakken - all berøring fra en partner som fremkaller en godhetsfølelse, gir med andre ord mye av samme effekten i kroppen og dermed for forholdet. Altså helt i tråd med det du opplevde med din første kone.

Det betyr også at det ikke er noen grunn til panikk om samleiefrekvensen varierer og går ned i perioder - det er helt vanlig at den gjør det. Man kan klare lange perioder uten samleie, så lenge oksytosinet lokkes fram på andre måter. Men om derimot intimiteten, nærheten og godhetsfølelsen også forsvinner, er det større grunn til bekymring.

Forsøk å innføre bamseklemmer, kos i armkroken eller berøring på ulike måter - det som måtte føles naturlig og gi godfølelsen hos dere. Da vil sannsynligvis behovet for bekreftelse via samleie bli mindre, og trygghetsfølelsen i forholdet øke for dere begge.

Og så tar dere et måltid goumetmat eller hverdagskost når dere begge føler det naturlig. 

Bon appetitt!

Savner kvalitet på hverdagssexen!

Kvinnen som får svar på sitt spørsmål denne uken, lurer på hvordan de kan forbedre kvaliteten på sexen hun og mannen har. Tross sex og samleier flere ganger per uke, opplever hun manglende kvalitet på hverdagssexen... - Men hva er kvalitet?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com

Spørsmål

Mannen min og jeg er begge i slutten av 30 årene og er trygg på vår seksualitet. Vi har begge barn fra tidligere forhold. Vi har bodd i lag i ca. to år, og det meste er veldig velfungerende. Jeg jobber i byen, og det blir ca. 3 timers reisevei t/r. Så er det lekser, fritidsaktiviteter, middag, etc. før barna legger seg mellom kl. 20 og 22.

Siden jeg må så tidlig opp så bør jeg også sove senest kl. ti. Så kommer vi oss i seng kl. ni, så får mannen min og jeg gjerne TID til å kose oss litt. MEN, i en hektisk hverdag er det ikke så lett for meg... Blir klokken mye over ni før vi kommer oss i seng, så blir jeg stresset. Allerede der klarer ikke jeg å fokusere på de rette elementene. Altså la alt annet ligge og kunne fokusere på den deilige sexen. Sant skal sies at hverdagssexen er vel mer en "kjapp" en for kosen, nærheten og ikke minst for å tilfredsstille mannen min som til tider kan få ballespreng om det går for lenge..

I gjennomsnitt har vi sex fire ganger i uken. En til to kvalitets stunder og en til to kjappiser. De to kjappe i ukedagene er sjelden at jeg får orgasme. Kan få det hvis jeg bruker dildo, men har ikke hode helt med meg, så er ikke alltid jeg "gidder" rett og slett. Onsdagen har vi som en fast oralsex dag samt at vi bruker flaggdagene til analsex eller litt annen typ sex. Dette fører til litt spenning og vi begge liker å ha dette å forholde oss til.

Likevel, så føler jeg at jeg ikke helt strekker til for mannen min.. Han kunne gjerne hatt sex med meg hver eneste dag og sikkert flere ganger om dagen.. Han tenker på sex og fantaserer om meg nesten hele dagen og jeg er ikke i nærheten av å ha sex fantasier. Det er så mye annet å tenke på...

Men føler for vår del at tiden er en utfordring i hverdagen med tanke på lang god avslappende kvalitets sex. Samtidig som jeg ønsker å tilfredsstille mannen min mest mulig. Ønsker jo ikke å skape frustrasjon hos han. Samtidig som han ikke vil "presse" seg på hos meg. Vi respekterer hverandre veldig høyt. Og dette er noen vi har snakket mye om.

Håper du skjønner hvor jeg vil, i utgangspunktet har jo vi mer sex enn mange andre par. Men vi ønsker likevel å gjøre det beste ut av situasjonen, som kan være fint for begge. Har du noen råd, eller tips til hvordan vi kan få bedre kvalitet på sexen i hverdagen..? Vi har lurt på å ha faste dager, men djiiiiiiisus.. Vi elsker jo samtidig å være spontane.. På den annen side, kanskje det er løsningen? Håper på råd. (Redigert og forkortet spørsmål)

Happy family
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Svar

Du gir en god beskrivelse som jeg tror mange kjenner seg igjen i - tidsklemma i hverdagen som gjør at sexlivet får dårligere kår. Likevel - det er noe vesentlig som skiller dere fra mange andre; dere har sex flere ganger per uke. Dette gjør nok at noen vil plassere dette i kategori "luksusproblemer".

Du spør om råd til hvordan klare å ha mer kvalitet på den sexen dere har. Det finnes ikke én fasit på hvordan få bedre kvalitet på den sexen man har, og spørsmålet er ikke minst hva du legger i kvalitet? Kvalitet vurderes ulikt fra person til person, for eksempel; ut i fra om begge får orgasme (ev. samtidig), hvor lang tid samleiet varer, hva dere fysisk gjør, hvordan dere kommuniserer eller harmoniserer - at man er samstemte, variasjon, hyppighet, følelsene etterpå.. osv... 

Ut i fra det du skriver, tolker jeg deg dithen at det er de "kjappe" som ikke er kvalitetsmessig god nok - i alle fall ikke for deg.
Tid og antallet samleier er ingen god målestokk på om sexen oppleves kvalitetsmessig god, - et samleie handler mer om følelser og nytelse enn minutter og antall ganger. Flere undersøkelser (riktignok gjort i utlandet, men ingen grunn til å tro at det ikke også kan gjelde for norske par) har funnet at en stor andel menn og kvinner ønsker at samleie skal vare i minst 30 minutter eller lenger. Undersøkelsene viser derimot at i praksis oppgir både kvinner og menn at den beste sexen de har opplevd, varte kun i 3 til 13 minutter (i motsetning til ønsket om minst 30 minutter). Ut i fra dette kan man si at det er bedre å ha fantastisk sex i noen minutter enn å holde på i "timevis". "En kjapp en" kan være av god kvalitet den også, om følelsene og nytelsen er på plass.

Et godt utgangspunkt (egentlig en forutsetning) for en god opplevelse, er at dere begge er ordentlig kåte, og har lyst til å ha sex med den andre. Og slik jeg leser det du skriver, så høres det ikke ut som det alltid er tilfelle for deg når dere har de "kjappe"; din motivasjon virker mer å være for hans del? Ønsket om å tilfredsstille han, for å imøtekomme hans sexlyst, for å hindre at han skal bli frustrert og for å hindre hans ballespreng. Når du skriver at du ikke klarer å ha hodet med deg, så understreker det egentlig dette. Om så er tilfelle, vil jeg minne om at ingen er ansvarlig for noen andres seksualitet. Det er et dårlig utgangspunkt for kvalitet, om motivasjonen for sex er å "please" den andre, og ikke for sin egen del. 

Du spør om det å avtale faste dager kan være en løsning, men selv om dere allerede har faste ritualer med onsdager og flaggdager, så er det sjelden en god løsning. Som du selv sier - spontaniteten forsvinner. Og hva om en eller ingen av dere har lyst til å ha sex den dagen? Det blir gjerne et forventningspress (fra seg selv eller den andre) ut av slike avtaler som ikke kan sies å være gunstig for sexlivet.

Det er flott at dere er åpne rundt sex og forsøker ulike ting, og kvalitetssex for deg er de gangene dere har god tid til lang og avslappende sex, og du får orgasme. Men når hverdagen er så hektisk som du beskriver, er det vanskelig å komme med råd til hvordan få mer av akkurat det (annet enn å prioritere bort noe?). Om dere bare har sex hver gang begge er klare for det, vil det sannsynligvis ta bort litt av følelsen over at dere ikke har god nok kvalitet - selv om dere kanskje vil ende opp med sex mer sjelden enn dere har i dag. Det finnes studier som viser at de som har relativt hyppig sex ikke nødvendigvis er mer fornøyde med sexlivet sitt enn de som har det mer sjelden. Får man en kvalitetsmessig god opplevelse de gangene man har sex, trenger ikke sexen å skje så hyppig - kanskje ikke ukentlig engang? Når det er sagt, det er vanlig at opplevelsen av sexen varierer fra gang til gang eller i perioder. Rett og slett noe man bare må godta!

Ikke tell antall ganger dere har sex, og ha sex bare når dere begge har lyst og er kåte - og anledningen byr seg. Selv om det sikkert noen ganger bare blir tid til "en kjapp en", vil sannsynligvis også de gi følelsen av bedre kvalitet - når det er kåtheten og sexlysten hos dere begge som får styre det hele. Og fortsett å være åpne, nysgjerrige og lekne - det vil gi best kvalitet over tid for dere begge to.

Lykke til.

hits