Det modige valget

Livet består av valg. Små og store. Vanskelige, lette. Noen snakker vi høyt om, andre ties i hjel. Abort er et lovlig valg, men likevel et tabu - skapt av samfunnet?

Så modig av dem! Seks kvinner står fram på VGs førsteside lørdag 22. februar og forteller om noe de fleste av oss knapt forteller sine nærmeste. Noe som aldri er et tema i et middagsselskap, på første daten - eller i noen andre sammenhenger for den saks skyld. Kjempemodige.

Men hvorfor skal de trenge å være modige for å fortelle dette? De har jo ikke gjort noe ulovlig. De har bare gjort det valget de måtte gjøre i den situasjonen de var i. Slik drøyt 15 000 andre kvinner velger hvert år, med lettelse, skamfullhet, anger eller takknemlighet. Disse seks står fram med ansikt og fullt navn, og forteller om det som er et av nåtidens største tabu: de har alle tatt abort.

Hva får dem til å stå fram? Er det debatten som har rast de siste ukene som har ført dem fram i lyset? Er det vissheten om at dagens abortlov ikke er gitt en gang for alle, oppdagelsen av at det finnes krefter som vil denne loven til livs? Motivet vet de bare selv, men uansett er det prisverdig av dem å stå fram.

Abortloven er 36 år i år. Nå er vi nærmere en innskjerping av loven enn vi noen gang har vært. I alle årene jeg har jobbet innen fagfeltet, har jeg fulgt nøye med på debattene som har foregått i det offentlige rom. De har kommet med jevne mellomrom og med ulike vinklinger. Og alle har hatt det til felles at noen vil dagens abortlov til livs, eller vil ha en innskjerping av den. Debatter der det har blitt viet stor plass til dem som av ulike årsaker vil problematisere abort.

Reservasjonsrett som problemskaper
I dag dreier debatten seg om fastlegens samvittighet. For kvinnene som er uønsket gravide fører dette med seg enda flere problemstillinger: Kanskje jeg påfører legen min samvittighetskvaler? Kanskje jeg blir avvist på kontoret? Og om fastlegen min synes dette er så vanskelig - hvorfor synes han det er greit å henvise meg til en annen lege? Er det fordi det er ok å knuse lyktene på den plagsomme naboens bil bare man slipper å gjøre det selv?

Store valg alltid vanskelige?
Når du står midt oppe i et problem, trenger ikke store valg være vanskelige å ta - du velger det som er det riktige å gjøre ut fra situasjonen du er i. Hvis det er ditt eget valg og det føles som det riktige der og da, vil det sjelden gi store problemer i ettertid. Og så lenge valget er gjort med "loven i hånd" - er det riktig at noen skal kunne skape tvil rundt valget ved å reservere seg fra å snakke med deg?

I dag er det politisk korrekt å snakke om abort som "det vanskelige valget", og ja - for noen er det et vanskelig valg. For andre er det graviditeten som er problemet, abort blir løsningen. En løsning loven gir kvinnen full rett til å velge! I ettertid kjenner de fleste en følelse av lettelse over at det er slik.

Det betyr ikke at de aldri mer tenker på eller reflekterer over aborten; Hva om jeg hadde valgt en annen løsning? Hvordan hadde livet mitt vært nå? Hvilket kjønn hadde det blitt? Hvordan hadde han eller hun sett ut? ... Dette er helt naturlige tanker og refleksjoner.

Samfunnets rolle i valget
Jeg tror at samfunnet, med den konstante fokuseringen på det "vanskelige", setter føringer for hvordan kvinnen skal føle det, og skaper unødvendige problemer. Siden "alle" snakker om at det er så vanskelig, får hun dårlig samvittighet for ikke å føle det slik. Er det dette som gjør at å snakke om abort forblir et tabu?

Hvor mange kvinner har jeg ikke snakket med opp gjennom årene som føler at de må forsvare og unnskylde sitt valg? Det ensidige fokuset i mediene på det vanskelige og problematiske rundt abort, øker denne følelsen. Kanskje er det forventningene i samfunnet og ikke selve aborten som gjør det mest vanskelig for kvinnene i ettertid?

Et modig valg
Jeg har ingen storslått forskning å vise til. Bare drøyt 20 års erfaring fra fagfeltet. Jeg har fulgt kvinner fra de får stadfestet graviditeten, gjennom veiledning rundt valget og til støtte etter aborten for de som har trengt det. Det har gitt meg en solid erfaring med hva som oppleves som problematisk i ettertid.

Til de seks modige kvinnene: Dere beskriver helt naturlige tanker i ettertid. Skam, lettelse, takknemlighet og anger. Takk for at dere modig valgte å dele dette med alle oss andre!

 

Tips til deg som er blitt uønsket gravid:

  • Snakk med noen du stoler på om det valget du skal ta. 
  • Bestem selv hvem du vil fortelle det til. 
  • Ikke la andre bestemme hva du skal gjøre! Det er din kropp og ditt liv. 
  • Er du i tvil - kontakt noen som kan gi deg nøytral informasjon om hvilke alternativer og rettigheter du har, enten du velger det ene eller det andre. 
  • Får du problemer etter en abort - oppsøk hjelp for å få sortert tankene og den hjelpen du trenger for å gå videre i livet.
hits