hits

Seksual-undervisning i skolen - for dårlig eller for sent?

kommentarer

Røde Kors lanserte sist uke en rapport som viser at ungdom har svak forståelse for hva seksuelle overgrep og voldtekt er. Rapporten viser også at jenter har vanskelig for å si nei, og tar delvis på seg skylda selv, om de utsettes for overgrep. I flere sammenhenger skyldes det på dårlig seksualundervisning i skolen. Men er det seksualundervisningen som er dårlig eller kommer den rett og slett for sent?

Dårlig seksualundervisning

De siste årene har det stadig kommet tall og rapporter om ulike tema innenfor seksualitet, som viser at det er dårlig stelt med norsk ungdom. Høye tall med smitte av seksuelt overførbare infeksjoner (soi), høye tall med overgrep, seksuell trakassering, lav moral, høye aborttall osv.. I alle tilfellene skyldes det på dårlig seksualundervisning, men er det så enkelt?

Det er gjort mange undersøkelser de siste årene, der ungdom blir spurt om hvilken undervisning de har fått og hva de synes om den. Og samtlige spørreundersøkelser har mer eller mindre vist at ungdom er misfornøyd. Men at ungdom er misfornøyd - betyr det nødvendigvis at undervisningen er for dårlig?

Det betyr at undervisningen ikke holder mål i forhold til ungdommens forventninger - ja, men for dårlig til at vi kan legge skylda på den for alle negative tall? Etter min mening - neppe.

Seksualundervisningen kommer for sent

Det jeg ikke er i tvil om, er at denne undervisningen kommer på et for sent tidspunkt. Ønskes det en preventiv effekt med tanke på overgrep og trakassering, må opplæringen skje allerede fra barnet begynner å sosialisere seg - altså lenge før de begynner på skolen.

Start fra barna er små

Mange foreldre tenker at alt som har med seksualitet å gjøre, får barnet lære om på skolen, mens de ansatte i skolen kan mene at dette er foreldrenes oppgave. Av den grunn kan et barn bli tenåring, og ennå ikke fått etablert et naturlig forhold til å snakke om kropp og seksualitet. Dermed kan det bli vanskelig å lære seg hvor grensene går for egen del når det gjelder sex og ikke minst bli så trygg på seg selv og sin seksualitet at de tør si i fra. Det er rett og slett for sent.

Den første samtalen

De fleste foreldre lurer på når de skal ta denne første alvorlige samtalen om temaet. Til det er det å si at det ikke bør være en "første samtale", men det å snakke om kropp og seksualitet bør være en naturlig del av barnets utvikling fra starten av.

Når barnet for eksempel skal lære seg hva de ulike kroppsdelene heter, er det veldig lett å hoppe over det å lære barnet gode ord for kjønnsorganene fordi det oppleves som vanskelig eller gir en skamfølelse. Men et barn vil ha like lett for å lære for eksempel ordet penis som ordet guttetiss, eller mer spesifikt klitoris, skjede og kjønnslepper som ordet jentetiss eller fitte. "Undervisningen" starter altså allerede når barnet er i ferd med å utvikle et språk, med å navngi alle kroppsdeler og gjøre det trygt og naturlig å bruke ordene. 

Hvor inngående man snakker om kropp og seksualitet, avhenger selvfølgelig av barnets alder og modenhet. Uansett vil man oppleve at en gradvis tilnærming, ved å ha startet "undervisningen" allerede da barnet startet språkutviklingen, vil gjøre samtalen mer ufarlig og naturlig.

Når det likevel er vanskelig

Hvis foreldre, tross forsøk, finner det vanskelig å snakke om kropp og seksualitet eller å svare på spørsmål fra barnet, finnes det gode barnebøker som tar opp ulike temaer på en fin måte. Har man slike bøker tilgjengelig i bokhylla, vil barnet kunne bla i dem, etter hvert lese dem eller spørre om å bli lest for. Det å dele en fortelling og/eller se på bilder sammen, kan være til hjelp for begge parter. Det å ha slike bøker tilgjengelig vil også signalisere overfor barnet at her, i dette hjemmet, er det tillatt å snakke om kropp og sex.

Følg den naturlige utviklingen

Det er helt naturlig for barn at de på ett eller annet tidspunkt blir nysgjerrige på den intime delen av kroppen sin, og på ulike måter vil de utforske sin egen og etter hvert sine venners. Allerede på dette stadiet har barnet sannsynligvis kjent på seksuelle følelser i form av pirring, killing eller andre gode følelser det kan skape i kroppen deres.

Det er viktig å være bevisst på hvordan de voksne reagerer på slik nysgjerrighet. Om ei jente sitter å leker med kjønnsorganet sitt, blir det det ofte møtt med reaksjoner som "uff og æsj", mens gutter får mer positiv respons på den samme naturlige utforskningen. Dette vil skape en skjevhet i de ulike kjønns seksuelle utvikling og synet på den. 

Barna vil gjerne også etterhvert leke for eksempel "doktorleker" og "mor, far og barn". Det er viktig for en naturlig utvikling at de får aksept for slike leker, og det gir den voksne en fin mulighet til å snakke med barnet om det å sette egne grenser og respekteres andres. 

Lær dem å sette klare grenser for seg selv og kunne si tydelig nei når det er noe de ikke vil. Det er også viktig å lære dem respekt for andre slik at de som i dag begår overgrep, vil ha et redskap til å stå i mot den lysten når den kommer.

Uansett vil et barn som fra tidlig av har lært et språk og satt ord på kropp og følelser, ha lettere for å benytte språket den dagen de selv kjenner eller blir usikre på om det de opplever er riktig. Det vil føles trygt og naturlig.

 

Innlegget er en omskriving av en artikkel jeg har skrevet og som ble publisert i Psykologisk tidsskrift, nov 2015.