Et måltid sex?

Etter forrige svar i spørrespalten, har jeg fått flere spørsmål og tilbakemeldinger. Spørsmålet jeg svarer på denne uka, valgte jeg fordi det favner det de fleste tilbakemeldingene handlet om - trenger sex å være så komplisert?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål:

Hei. Da jeg leste innlegget til kvinnen som savnet kvalitet på hverdagssexen, ble jeg litt trist. Hvorfor all dette fokuset på sex; hvor ofte, med hvem og på hvilken måte? Det er så utrolig mye sexpress i samfunnet i dag. Sexlivet til folk er blitt omgjort til en PRESTASJON.  

Det kan kanskje høres ut som jeg har levd et veldig langt liv, men jeg er bare midt i førtiårene... Jeg giftet meg relativt ung med ei fantastisk jente. Vi fikk noen gode år sammen før hun dessverre døde. Målt opp mot dagens standard ville nok folk flest tenkt at vi hadde et kjedelig sexliv. Vi hadde ikke samleie så ofte (1 - 2 ganger per måned tenker jeg..), og vi pleide å fleipe med at vi var som et gammelt ektepar. Men saken er den at jeg aldri senere har møtt noen jeg føler meg så trygg på, så vel sammen med og har en så nærhet til som jeg opplevde med henne. De gangene vi hadde samleie var det fantastisk, selv om mange nok vil mene at det var altfor sjelden og kjedelig hverdagssex. Men det vi hadde noe som jeg ikke har klart å finne hos noen andre, nemlig en utrolig nærhet og kjærlighet. Bare en bamseklem, kos i armkroken eller et styrk på kinnet, noe vi gjorde hver dag, ga meg egentlig mer glede og trygghet enn samleiene.

Noen vil kanskje si at jeg romantiserer gamle minner, glorifiserer henne og at det ikke ville fortsatt slik, men jeg vet at det ikke stemmer. Andre vil kanskje si at jeg ikke har klart å komme meg videre, men det stemmer heller ikke.

Jeg har en ny kone nå, og jeg er elsker henne helt oppriktig, men alt er på en annen måte (selvfølgelig!). Hun er (eller påvirkes av presset til å være?) veldig opptatt av sex og holder telling på antall ganger osv. (hun er litt lik henne som skrev inn sist). Men den hverdagslige kosen og intimiteten er derimot mangelfull. Min oppfatning er at dette gjør oss mer avhengig av å møtes i senga. Og jeg setter stor pris på det, men det blir mer en prestasjon og noe vi bare finne tid til, enn bare glede og nytelse (om du skjønner hva jeg mener). Sex er jo limet i forholdet, og jeg tror hun får panikk om det går litt for mange dager mellom samleiene. Jeg ønsker meg faktisk mer av kos og klem i hverdagen enn sex, og det er absolutt ikke fordi jeg har lav sexlyst! Er det bare meg som har det slik? Hvorfor har sex blitt så utrolig viktig og gjøres så komplisert? Hilsen en lettere frustrert og litt trist mann

Man helping his girlfriend cooking
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Svar:

Noen ganger bruker jeg å sammenligne sexlyst med sult, og sex med mat. Det er kanskje virke litt søkt, men de fleste tar poenget!

Ingen kan sette opp en standard eller gi en fasit på hva man skal spise, hvor ofte man skal spise eller hvordan man skal spise. Noen forsøker å gjøre det, men heldigvis - folk flest spiser når de er sulten, og lar være om de er mette. I perioder kan man være veldig sulten, i andre perioder er ikke sultfølelsen så påtrengende eller kanskje helt borte.

Noen ganger lager man seg gourmetmat ellers spiser man vanlig hverdagskost - eller det som måtte være tilgjengelig for å stille sulten. Og har man en partner, er det ikke vanlig å tvinge partner til å spise samtidig bare fordi man er sulten selv, da lager man bare noe man har lyst på egenhånd.

For de fleste faller spising helt naturlig og man følger bare kroppens signaler. Intuitivt dekker man det behovet man har når man har det, og spiser det man har lyst på og tilgjengelig, på den måten man ønsker, alene eller sammen med noen. Og så setter de fleste pris på litt variasjon og kanskje et gourmetmåltid innimellom. Lite komplisert.

Trekk paralleller til seksualitet (satt på spissen, men likevel..) - bytt ut sult og mat med sexlyst og sex, og du vil skjønne hvor langt fra det naturlige og intuitive vi befinner oss når det gjelder sex. Begge deler er naturlige medfødte behov, men likevel har vi så utrolig forskjellig syn på og forvaltning av behovene.

En av grunnene til at det er sånn, er nok det faktum at sex mer eller mindre har blitt sett på som noe syndig og tabu siden kristendommen gjorde sitt inntog. Og det vi ser i dag er, også etter mitt syn, at pendelen har slått litt langt den andre veien, som en motkraft mot det strenge og puritanske. Og det gjør ikke situasjonen nødvendigvis bedre for folk flest; tabu, sjenanse og skam er byttet ut med prestasjon, forvirring - og skam.

I et forsøk på å komme oss bort fra det puritanske synet på sex, kan "påtvungen" åpenhet og frihet ha skapt omtrent like mye problemer for folket. Gjør sånn og slik, så og så ofte så blir alt så fantastisk... Og så blir det kanskje ikke det, og man sitter igjen med prestasjonsangst, en følelse av mislykkethet, forvirring og/eller skam.

Det snakkes mye om at sex er limet i et forhold. Jeg har hevdet det selv i noen sammenhenger, og står inne for det, men det er to viktige presiseringer som ikke kommer godt nok fram: det ene er at det er effekten av sex som kan kalles limet og det andre - sex er så mye mer enn (det folk flest tenker) bare samleie. 

En av effektene ved sex er utskillelse av hormoner. Ett av dem er oksytosin, også kalt kjærlighet- og nærhetshormonet eller tilhørighetshormonet. Det er dette som egentlig kan kalles limet! Hormonet skilles ut når man har samleie, men det skilles også ut bare ved berøring, så lenge berøringen føles god og intim. En god klem, holde hverandre i hånda, stryke over ryggen, kile i nakken - all berøring fra en partner som fremkaller en godhetsfølelse, gir med andre ord mye av samme effekten i kroppen og dermed for forholdet. Altså helt i tråd med det du opplevde med din første kone.

Det betyr også at det ikke er noen grunn til panikk om samleiefrekvensen varierer og går ned i perioder - det er helt vanlig at den gjør det. Man kan klare lange perioder uten samleie, så lenge oksytosinet lokkes fram på andre måter. Men om derimot intimiteten, nærheten og godhetsfølelsen også forsvinner, er det større grunn til bekymring.

Forsøk å innføre bamseklemmer, kos i armkroken eller berøring på ulike måter - det som måtte føles naturlig og gi godfølelsen hos dere. Da vil sannsynligvis behovet for bekreftelse via samleie bli mindre, og trygghetsfølelsen i forholdet øke for dere begge.

Og så tar dere et måltid goumetmat eller hverdagskost når dere begge føler det naturlig. 

Bon appetitt!

hits