hits

Sextrke, avvisning og utroskap

Mannen som har sendt inn sprsmlet jeg svarer p denne uka, beskriver en ganske lst situasjon. Men betyr det at det ikke er hp? Hva kan han gjre for f en endring?

Har du sprsml, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Sprsml:

Vi har vrt sammen 13 r og gift 10 r. Vi hadde et fantastisk sexliv fr vi fikk et barn. Etter han ble fdt har sex dabbet av. Nr han var 2 r forsvant sex/nrheten helt. Han sover i samme seng med sin mor fordi mor kan ikke sove ut ham. Jeg har alltid prvd meg litt, men alltid blitt avist. For 6 r siden prvde jeg meg, og hun sa til meg at hun flte at hun ble voldtatt hvis jeg tok p henne. Jeg flte meg som en voldtekts forbryter, jeg har alltid akseptert nr en dame sier nei. Etter den gangen har jeg aldri prvd meg igjen. De ord hun sa til meg kommer alltid opp i mitt hode hvis jeg tenker p henne. Hun er skuffet over meg, at jeg aldri prver meg mer. Men jeg klarer ikke.

Jeg har flere gang prvd gjre det slutt, men hun klarer hver gang overbevise meg om bli p grunn av ham. Jeg er selv bekymret for ham, at det vil knuse ham hvis jeg forlater henne.

For et r siden var jeg utro som ente med mange mter. Jeg syntes det var helt fantastisk ha sex igjen etter 5 r i trke. personen jeg har sex har blitt forelsket i meg, men har ikke samme flelser tilbake.

Hva ville du ha gjort i min situasjon?

Sahara
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Svar:

Det er forstelig at du fler situasjonen vanskelig, og den virker ganske lst ut i fra hva du skriver. Slik jeg leser det, er de tre viktigste problemomrdene du tar opp; mors tilknytning til snnen deres, hennes avvisning av deg, men samtidig nske om at du tar initiativ, og ditt utroskap. Jeg velger svare p dem hver for seg selv om de mer eller mindre er flettet i hverandre:

Du skriver ikke hvor gammel snnen deres er, men jeg tolker det du skriver til at han er rundt frskolealder. Det er omdiskutert hvorvidt barn skal sove i samme seng som foreldrene sine, og eventuelt hvor lenge. Dette varierer for eksempel fra kultur til kultur; i mange kulturer er ikke det uvanlig at barn deler seng med foreldre i lang tid, men i vr kultur er det mer uvanlig. En ting er om barn vkner om natten, og sker trst i foreldrenes seng, men det er noe annet at man legger opp til at barnet skal sove der, srlig nr det fortrenger din plass i senga. Slik du beskriver det, skjer dette p bakgrunn av mors behov for sove sammen med han, og ikke motsatt, noe som gjr situasjonen mer spesiell.

Det er vanskelig trekke noen konklusjoner i dette tilfelle, men noen ganger er tilknytningen/bindingen mellom en foreldre og barnet ikke ndvendigvis til det beste for barnet. Mitt forslag til deg, er at dere sammen gr til helsestasjonen (eller p skolen?) og snakker med en helsesster om dette. Det viktigste for deg, er at du fr tilbake din plass i senga. Men kanskje er det like viktig for din snn, at hans behov for sove i egen seng, blir ivaretatt?

bli avvist er vondt, og de fleste kjenner p sre flelser nr det skjer. Nr det i tillegg blir sammenlignet med en voldtekt, er det forstelig at du blir usikker og redd for forske ta initiativ igjen. Det har pgtt over lang tid for deg/dere, og sannsynligvis blitt et mnster som kan vre vanskelig komme seg ut av uten hjelp. Nr hun p sin side samtidig er skuffet over at du ikke tar initiativ, og du p din side er redd for gjre det, virker situasjonen ganske lst. Det trenger ikke bety at den ikke kan lses oppi, men da m dere begge vre villig til snakke om problemet, f forstelse for den andre part og til finne lsninger.

Dette kan det hres ut som dere trenger hjelp for f til. Familievernkontoret der dere bor eller en sexolog kan vre et sted henvende seg til for samtale. Fordelen med samtale med/via en nytral tredje part, er at man kan slippe g inn i den samme (negative) formen for kommunikasjon som man eventuelt tidligere har hatt (eller for komme i gang med snakke om det om dere ikke har gjort det tidligere), og man fr hjelp til fre samtalen konstruktivt mot et ml og en lsning.

Nr det gjelder ditt utroskap, s er jeg litt usikker p hva du nsker innspill p. Utroskap i seg selv, er et moralsk anliggende som jeg mener hver enkelt m g i seg selv finne ut hvilken betydning det har for egen del og for relasjonen til partner. Det er nok mange som vil ha full forstelse for at du har gjort dette ut i fra din situasjon, men det er nok ogs mange som vil mene at det uansett er umoralsk at du er utro mot din kone.

Man har alltid har et valg mellom flere muligheter. For ett r siden valgte du vre utro istedenfor aktivt gjre noe med situasjonen med din kone. Hva som gjr at du valgte som du gjorde, er av mindre betydning n. Det som har betydning er hvilket valg du gjr for veien videre.

Siden den du er utro med har gitt uttrykk for forelskelse i deg, og du ikke gjengjelder det, er det kanskje der du m starte - vr rlig om det! Da gir du i alle fall denne personen en mulighet til ta et valg for sin vei videre.

Om du nsker satse p ekteskapet (for snnen din sin skyld?), m du satse 100 %. Det vil si at du ikke har en relasjon p si som drar deg, fysisk eller psykisk, bort fra det du og din kone m jobbe med.

Det hele virker komplisert fordi din kone "bruker" snnen deres som unnskyldning bde til skyve deg bort nr du har forskt ta initiativ til sex, og for holde p deg nr du har forskt gjre det slutt. Jeg vil derfor p det sterkeste anbefale at dere sker hjelp, for alle problemene du har presentert.

Lykke til.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar