"Generasjon sexprestasjon"

Jeg sitter og tenker. Undrer meg over oss menneskers seksualitet. Eller - mest tenker jeg på hva vi alle har av tanker om egen seksualitet; hvordan vi tror og mener at det burde være. Vi skal ha mer sex, bedre sex, sex sånn og slik. Og for all del - alltid klar, og ha vellykket og fullkommen sex - hver gang. Og jeg kjenner at jeg blir oppgitt, eller egentlig litt bekymret. Hvorfor er det sånn? Sex sånn og sex slik. Overalt og hele tiden. Som en prestasjon.

men and check box
Licensed from: muuraa / yayimages.com

De ulike mediekanalene er i stor grad med på å påvirke og forme vår oppfatning av sex ved å beskrive og skildre hva vi kan gjøre, hvordan vi kan gjøre det, hva vi ikke skal gjøre osv. Og det som bekymrer meg mest, er når dette, som i utgangspunktet mest er ment som inspirasjon, blir omgjort til en standard eller fasit på prestasjon. Samtidig som det er en velkjent sannhet at sex er "limet i parforholdet" - presterer du ikke sex, så funker ikke parforholdet. Men mengden sex, eller mangelen på det, er ikke nødvendigvis en målestokk for hvor godt eller dårlig forholdet er.

Jeg snakker med, hører om og møter på utrolig mange som stresser og sliter med å leve opp til "standarden". De som går rundt med dårlig samvittighet, bekymrer seg eller føler skam fordi de tenker at noe er fullstendig galt med dem. De som utvikler prestasjonsangst fordi de tror og mener at de ikke gjør det de burde gjøre; De har ikke lyst 24/7, de har ikke samleie med partner hver dag og ei heller 2 ganger per uke eller 112 ganger per år (som visst nok er et gjennomsnitt), de stiller ikke opp med blowjob eller annet når partner har lyst og ikke de selv, de har ikke eksperimentell og/eller spesiell sex. Ikke slik naboen, venner og "alle andre". De føler seg utilstrekkelig i forhold til "standarden". Og istedenfor å ha et sexliv slik det passer dem og som i mange tilfeller ville gitt dem glede, så ender de opp med et sexliv der nytelsen og orgasmen uteblir, ereksjonen svikter, de får smerter, plager i underlivet, nederlagsfølelse, dårlig samvittighet... lista er lang!

Er det ikke på tide at vi alle tillater oss selv (og andre) å sette vår egen standard? Er det ikke på tide at alle "fasiter" på hva og hvordan vi skal prestere for å være seksuelt vellykket, legges bort? Er det ikke på tide at sex blir noe som er individuelt realistisk? Og ikke minst - noe du skal føle deg vel med, forfriskende og nyte? Ikke noe du burde-må-gjøre og prestere, og en konstant kilde til nederlagsfølelse; Ikke sexy nok? Ikke tiltrekkende nok? Ikke sensuell nok? Ikke nok..?

Sex som prestasjon, metode, vitenskap hører hjemme hos oss som jobber med seksualitet som fag. Mellom mennesker som skal ha sex sammen, er det følelsen, nytelsen og gleden som skal råde. Det intuitive, det du føler for der og da, er det som skal styre sexen. Ikke fasiter eller "to-do"-lister. Og om dette skjer ved at du har sex i misjonærstilling eller har sex mens du er bundet oppned i en stolpe, om dette skjer ved at du stønner høyt eller er musestille, om du har lakkstøvler og sexy undertøy på deg eller ei, om det skjer tre ganger per dag eller to ganger i året - det spiller ingen rolle!
Det som teller er at du har sex slik du vil og føler for sammen med den du vil ha sex med og som vil ha sex med deg, og på en måte og antall ganger som passer dere. Som DU og DERE er fornøyd med.

Så parker tankene, prestasjonskravene, bekymringene, skammen, frykten. La sex neste gang handle om å være deg selv og føle det som skjer.
Det er egentlig nok!

Lykke til!

hits