Han tenker kun på seg selv når vi har sex!

Kvinnen som jeg svarer denne uka, er gift med en mann som ikke tar hensyn til henne når de har sex. Hun har store savn når det gjelder sex, og et spørsmål er om hun skal gå eller bli. Utfra det hun skriver, er det lett å mene at hun bare må gå, men vil det være det rette for henne?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål

Jeg er ei dame i 40-årene som er gift med en mann som kun tenker på seg selv under akten. Vi ha vært sammen i 25 år og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke har tatt opp ting tidligere. For 2,5 år siden startet jeg jobben for å få han til å forstå at sex skal være noe begge parter skal nyte. Jeg har aldri fått orgasme i forbindelse med sex med mannen min og det bryr ikke mannen min seg om. Han firer ikke på sine vaner for at jeg skal få mulighet til å bli stimulert.

Jeg lengter etter så mye... Savner variasjon... Forutsigbarheten gjør det ikke akkurat særlig opphissende. Han kommer aldri med noen overraskelser...har null fantasi. Og jeg har gjort mye for å få han med på ting. Kjenner jeg er i ferd med å gi opp kampen for en bedre tilværelse. Lengselen etter en mann som vil meg godt og er sulten på meg er veldig stor. 

Dette har gått så langt at jeg er usikker på om jeg skal bli i ekteskapet. Det har også gått utover lysten min. Føler at mannen min ikke bryr seg om meg, men han vil ikke at jeg skal flytte.

I forbindelse med utfordringen, har jeg lest om andres erfaringer, tips fra sexologer m.m. og pratet med nære venner. Jeg føler jeg har prøvd det som kan prøves. Jeg har foreslått time hos sexolog, men han vil ikke. Vil jeg komme noe lenger i kampen om jeg får en time alene?

Jeg er klar over at jeg har tatt for lite hensyn til meg selv, men har prøvd å rette opp dette i 2,5 år. Er det i det hele tatt noe håp? Jeg har vært så dum å stille opp på hans premisser i alle år. Noe jeg angrer på. Har jeg blitt for gammel til å kunne håpe på at sex kan være deilig?

Mange mener at jeg bør avslutte forholdet og komme meg videre i livet. Synes jeg har kastet bort mange nok år av livet mitt på noe som ikke fungerer. Jeg er redd det blir andre bekymringer da, og ser at det ikke er enkelt å treffe andre i passe alder som er ledig. Føler meg veldig aleine med å ha sånne utfordringer. Og jeg vet ikke veien videre. Fortvilelsen blomstrer og jeg skulle ønske at sexlivet blomstret....

Håper på noen tips i en eller annen form for jeg er veldig fortvilet over situasjonen. På forhånd takk for svar! 

Couple at either end of bed
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Svar

Takk for et langt innlegg med mange spørsmål. Som du ser har jeg forkortet innlegget ditt en god del. Jeg har også tillatt meg å se alle spørsmålene dine som et overordnet spørsmål: Skal jeg bli i ekteskapet eller skal jeg gå?  

Du beskriver en situasjon der du lever i et ekteskap som er helt uten nytelse for deg når det gjelder sex. Med en mann som ikke ser dine behov og ønsker, men er fornøyd så lenge han har fått dekket sine behov. Du lever med et savn av mange ting rundt sex, og er nå i den situasjonen at du tviler; vil du noen gang kunne få dette med den mannen du er gift med, eller må du ut av ekteskapet for å finne det du savner hos andre? Og vil du i det hele tatt kunne oppleve det?

Dette er en situasjon som dessverre altfor mange opplever og blir ved, i altfor lang tid. At dette kan gjøre noe med sexlysta di og parforholdet deres, er det ingen tvil om. Du er absolutt ikke for gammel til å kunne få et bedre og gjensidig godt sexliv - spørsmålet er om det blir med eller uten din mann.

Som du selv skriver, så har du i over 20 år bare innfunnet deg med den sexen dere har hatt sammen, uten å si i fra eller gjøre noe med det negative. Og du angrer på det, men det er positivt at du forsøker å gjøre noe med det nå. Det er ikke nødvendigvis for sent!
At du derimot ikke har kommet noen vei etter 2,5 år med forsøk om å bedre sexlivet deres, vitner om tålmodighet, men kanskje mest om en stor usikkerhet på hva du egentlig vil, og hva som være det beste for deg?

Det er godt at du har personer rundt deg som du kan og tør snakke med om dette, og du har lest mye om problematikken. Men noen ganger er ikke det nødvendigvis til hjelp. Tvert i mot - du kan bli mer forvirret og usikker! Det er så lett for andre å komme med mer eller mindre gode råd, men det er ikke de som er i din situasjon. De er ikke deg!
Også det du leser vil alltid bare være generelle råd - ikke råd spesielt tilpasset deg og din situasjon, med din mann.

Jeg regner med, siden du fremdeles er i forholdet tross manges mening om at du bør gå og komme deg videre i livet, og tross alt du har forsøkt, at du fremdeles har et håp og/eller et ønske om at ting kan bedre seg i det forholdet du er i?

Jeg tenker at samtaler med en fagperson uansett er en god ide, selv om du eventuelt må gjøre det alene. Du kan få hjelp til å sortere tanker, få råd og se løsninger som er tilpasset akkurat deg og din situasjon. Kanskje du da vil klare å bli mer sikker på deg selv og hva du vil, - også om løsningen skulle bli at du velger å gå ut av forholdet.

Selv om sexlivet er problematisk, så trenger ikke det bety slutten på ekteskapet, men alt avhenger av hvilke følelser som er igjen, og ikke minst motivasjonen, ønsket og viljen hos dere begge til å ta tak i problemet. Er du motivert selv? Og hvordan motivere han?

Han har sagt nei til å bli med til samtale hos en fagperson (som nok ville vært det beste), men om du går alene, så kan det gi synergieffekt til han. Om du velger å gå alene til samtale, skal du ikke holde det skjult for han, men tvert i mot være helt åpen om det ved å si i fra når du går, og etterpå fortelle hva du har snakket om i samtalen. I mange tilfeller kan det inspirere partneren til å stille opp likevel.

I min praksis er det ikke sjelden at bare den ene av partene kommer til samtale først, men etter litt tid blir den andre med - tross stor motstand på forhånd.

De fleste som oppsøker en sexolog, familieterapeut eller annen fagperson, gruer seg veldig. Og det er forståelig! Å snakke om det mest intime i livet, blottlegge seg følelsesmessig, er kjempe skummelt for de fleste, men de opplever også at det går helt greit når de først kommer i gang. Og ikke minst - det hjelper! Uansett hva løsningen måtte bli.

Mange blir værende i destruktive forhold altfor lenge, og bryter ikke ut før de har funnet en ny partner å gå til. Et spørsmål du må stille deg, er om situasjonen din er så fastlåst at det å bli alene (uten ny partner å gå til) kanskje er bedre enn å bli? Du skriver at han ikke vil at du skal flytte, men hva vil du?

Jo, det finnes menn som ikke er slik du beskriver mannen din, men før du setter alt fokus ut mot andre, er det beste for din egen del at du blir helt sikker på hva du selv vil. Jo mer du fokuserer ut mot mulighetene som er der ute, jo mer fjerner du deg fra mannen din. Men vit at det er det du ønsker.

Det er bare du selv som kan bestemme hva som er det beste for deg selv, men søk veldig gjerne hjelp til prosessen. Det er intet nederlag.

Lykke til!

hits