Jomfru i voksen alder - er det noe håp?

Mannen som stiller spørsmål denne uken, er en voksen mann som fremdeles er jomfru. Hans tanker rundt liten penis har hindret han i å gå inn i intime relasjoner, og han spør om det nå er noen vits, eller er det for sent for han?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål

Hei. Jeg er en mann, snart 31 år og som tittelen indikerer, fortsatt jomfru. Grunnen til dette er jo noe som jeg tenker er helt vanlig for menn å slite med, nemlig liten penis.

Man kan sikkert lese side opp og side ned på nettet om at penisstørrelse ikke spiller noen rolle - og kan hende gjør det ikke det heller - men selv er jeg et stykke under hva som er gjennomsnittlig størrelse, og det har jo på en måte ødelagt for meg hele livet hva gjelder intime relasjoner. Har også liten interesse av å onanere, da det å se penis i erigert tilstand egentlig bare forsterker inntrykket av manglende "manndom".

Jeg har hatt min andel med muligheter til å komme i intime situasjoner med kvinner, men har alltid trukket meg unna når det har begynt å bli for seriøst. Det har endt opp med at jeg har såret en del, men til syvende og sist så sårer jeg meg selv i like stor grad tror jeg, all den tid jeg frarøver meg selv muligheten til å faktisk bygge et meningsfullt forhold. 

Det er visse forventninger når man har kommet i 30-årene, og jeg har full forståelse for at en voksen kvinne ikke vil "ta jomfrudommen" til en voksen mann (for det er jo sånn det blir i mitt tilfelle). 

Det har seg sånn at jeg har møtt på en dame på samme alder som rett og slett er en utrolig flott person, spennende personlighet, snill og omsorgsfull, og hadde jeg ikke vært jomfru, så hadde jeg gjort det helt klart at jeg har begynt å få følelser for henne. Men er det egentlig noen vits? Er det for sent for meg? Har jeg rett i det jeg sier om forventninger? Kan det at jeg vil skåne meg selv for å se skuffelsen i kvinnens øyne egentlig bare være en dårlig unnskyldning og/eller bortforklaring? Hilsen mann, 30. (forkortet)

Sad Man
Licensed from: dragon_fang / yayimages.com

Svar

Kjære mann 30 år. Jeg måtte forkorte innlegget ditt som du ser, men tror ikke det har betydning med tanke på å skjønne hvor vanskelig dette er for deg.  

Det er faktisk sant at størrelsen på penis ikke har størst betydning når det gjelder sex med en annen person. Det hjelper ikke å ha en stor penis om det ikke er tenning mellom de som skal ha sex sammen! Det er altså tenningen/den seksuelle kjemien som teller, og er den tilstede så skal det ikke så mye mer til for at partner opplever nytelse sammen med deg.

En skjede er et sammenklappet organ, det vil si at skjedeveggene ligger sammenfoldet mot hverandre. Men den er elastisk, og vil åpne seg akkurat så mye som trengs når penis føres inn - den tilpasser seg altså størrelsen på penis enten den er stor eller liten. I tillegg er det de ytterste 2 - 3 cm som er følsomme (der klitorisbeina går forbi på hver side av åpningen) og klitoristuppen befinner seg på utsiden av skjeden (klitoris er kvinnens nytelsesorgan) , så en penis skal være svært liten for at det følsomme organet ikke skal få stimulering.

Men dette har du nok lest også andre steder uten å bli overbevist? Derfor vil jeg påstå at det ikke er penisen din, som helt sikkert fungerer som den skal om den hadde fått sjansen, men dine egen tanker om den som er utfordringen.

Du skriver at du har liten interesse av å onanere fordi du bare blir påminnet om hvor liten den er når du ser den erigert. Du har sikkert målt den og sammenlignet med det som oppgis som gjennomsnitt, og på den måten konkludert med at den er liten? Men du vet jo ikke ut i fra målene om du (og penisen din) faktisk vil fungere og være tilstrekkelig - du har aldri latt deg selv ta sjansen for å finne det ut.

Det sies at en mann har 12 peniser: penis, 10 fingre og en tunge, og det er mye god stimulering og nytelse du kan gi en partner ved å bruke alle dem! Det er en grei tanke å ta med seg slik at ikke alt "står og faller på" penisen din.

Du må på en eller annen måte la deg selv få sjansen til å forsøke, og ikke bare la dine tanker få bestemme over livet ditt. Du ER ikke dine tanker! Slik du beskriver din situasjon nå, så har du tillatt at tankene dine definerer hvem du er - "en mann med for liten penis til å kunne være en god partner". I tillegg bekymrer du deg over at en eventuell partner har forventninger på grunn av alderen din og vil reagere negativt på at du fremdeles er "jomfru". Det er kanskje en helt unødvendig bekymring - du vet jo ikke om dette stemmer før du forsøker. Du kan velge å se det slik at det blir jo første gang for henne også - med deg. Selv om man eventuelt har erfaring fra før, så er ikke den erfaringen nødvendigvis nyttig med en ny partner. Stemmer kjemien mellom dere, tenningen er på plass, så følg intuisjonen - gjør det som føles naturlig - da har du all grunn til å lykkes.

Det er trist om du fortsetter å la dine tanker, bekymringer og redsel for å skuffe noen hindre deg i å bli glad i - og sammen med noen. Det er egentlig deg selv du beskytter mot skuffelse, ikke en eventuell partner. De fleste støter på dårlige seksuelle opplevelser gjennom livet, og skal man beskytte seg mot det, er alternativet å leve som "jomfru" resten av livet. Men det er ikke for sent for deg - det er aldri for sent! Og nå som du har truffet en dame som du tydeligvis har følelser for, så ta sjansen!

Du har hatt disse tankene lenge, og derfor kan det være en ide at du snakker med en fagperson som kan hjelpe deg i å snu tankemønsteret og bedre selvbilde ditt, slik at du forhåpentligvis tør å velge det du nå savner.

Ønsker deg all lykke!

hits