hits

#Metoo

kommentarer

Jeg har tenkt fram og tilbake - skal jeg skrive om denne kampanjen eller ikke? Det er så mange som allerede har gjort det. Men i så fall - hva skal jeg skrive som ikke allerede er skrevet og sagt, opp og i mente?

Me too on keyboard
Licensed from: icatnews / yayimages.com

Svaret kom til meg tidligere denne uka. En klient, på vei ut av døra, snudde seg og sa: "Du vet Siv, etter denne #metoo kampanjen kom, er det ikke lett å vite hvordan man skal gå fram for å sjekke opp eller bli kjent med ei dame på byen uten å være redd for å bli en som forårsaker et #metoo. Særlig når man ikke er så dreven i gamet".

For at det ikke skal være noe tvil - jeg er positiv til kampanjen...
Som så mange har sagt tidligere, så synes jeg det er kjempe viktig å synliggjøre problemet, vise omfanget, fortelle at seksuell trakassering og overgrep ikke er greit. Og kampanjen gir en stemme og støtte til alle, slik at ingen skal trenge å føle seg alene når de har opplevd dette.

...men kanskje ikke utelukkende positiv...
Fordi slik kampanjen har utviklet seg, så har vi fått sideeffekt av den, som kanskje verken kvinner eller menn er tjent med? Etterhvert har utrolig mye blitt "sauset inn" i den. Fra det som var utgangspunktet (overgrep og trakassering) til det som kanskje heller kunne vært kalt uønsket (seksualisert) oppmerksomhet. Er det trakassering selv om du ikke ønsket oppmerksomheten? Selv om den eventuelt ble litt nærgående?

For eksempel det som klienten min tenkte på med det han sa - flørting eller sjekking som er godt og oppriktig ment, men som ikke faller i god jord hos mottaker. Når alt dras inn i kampanjen, og på den måten sidestilles med overgrep og trakassering, så ender vi opp med at de aller fleste menneskene på jorda (sikkert også menn!) kunne skrevet #metoo, og kampanjen mister dermed sin kraft.

Jeg ble minnet om barndommen da guttene på skolen gjorde alt for å få oppmerksomhet av jentene - som et vondt dunk på skuldra, lugging, kliping i rumpa, basing i snøen, dra for så å slippe BH-stroppen, osv.. Ting som sannsynligvis kunne vært oppfattet som mobbing, men som rett og slett var klønete forsøk på en slags flørt fra guttenes side - inntil de knakk koden for hvordan det var mer hensiktsmessig å gå fram.

Så er spørsmålet - hvem skal trekke grenser for hva som er hva? Jeg kan ikke gjøre det, for jeg er fullstendig klar over at noe som oppfattes som tull og tøys av noen, kan oppfattes som trakassering av andre. Selv lovverket definerer det ikke. Og det er alt dette som gjør det så vanskelig - ingen kan si hva som er og hva som ikke er.

Likevel tenker jeg at vi kvinner kanskje gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å sause alt sammen i denne kampanjen. For når du definerer noe du har vært utsatt for som trakassering, så definerer du samtidig deg selv (og andre som har opplevd det samme) mer eller mindre som et offer, med alt det medfører. Er det det vi vil? Jeg tror ikke det. 

Og ønsker vi at menn, som for eksempel han på mitt kontor, skal bli (mer) usikker på å ta kontakt av redsel for at vi skal henge dem ut med et #metoo? Ikke for å kritisere noen som allerede har skrevet statusen #metoo, men kanskje det i mange tilfeller heller ville vært mer hensiktsmessig å "slå tilbake" (om og når man har behov for det) med å snakke om #dårligflørting, #klønetesjekking, #stakkarsligforsøkavidiotiskmann eller #shithappens når det er snakk om #uønsketoppmerksomhet, - enn å peke på (og definere) seg selv med #metoo? Jeg lurer...