hits

Sexproblemer - vanskelig å snakke om?

kommentarer

Mange synes det er svært vanskelig å snakke om sexlivet, selv (eller kanskje særlig) med sin partner. Hvordan skal man ta opp et problem? Hvordan skal man unngå å såre? Kvinnen som stiller spørsmål denne uken, er absolutt ikke alene om å føle det slik.

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com

Spørsmål:

Hei Siv.

Jeg er en kvinne midt i 30 årene som er gift med en fantastisk mann. Vi har det alt i alt veldig bra sammen, MEN... Vi har vært sammen i snart 10 år, og gjennom årene har det liksom ballet på seg med flere småting når det gjelder sexlivet vårt. Altså ingen store kriser og det fungerer på sett og vis (innimellom veldig bra faktisk), men vi har vel havnet i et ganske forutsigbart mønster når det gjelder hva vi gjør og hvordan det hele er. Og ikke alt i dette mønsteret føles godt for meg.

Jeg tror det er mest jeg som kjenner på disse tingene, men egentlig vet jeg ikke om kanskje han også føler på det. Det er vel her det største problemet ligger med at jeg (vi) aldri snakker om det! Jeg er så redd for å såre han, for å virke krevende, for at vi kanskje får enda større problemer om jeg begynner å pirke på det som er. For det dreier seg som sagt bare om småting som lengden og innholdet på forspillet, at jeg foretrekker at vi har dusjet før vi har sex, hvilke stillinger vi benytter i sengen, og ting som det. Hver for seg ødelegger de ikke så mye, men når han tar initiativ til sex og vi ikke dusjer, forspillet blir kjapt og "innholdsløst", og han legger opp til stillinger som er krevende for meg, så blir utbytte av sexen dårlig for mitt vedkommende. Kanskje jeg bare er for kravstor?

Kjenner nå at jeg har begynt å unnvike hans initiativ, og det føles ikke bra. Nå som et nytt år står for døren, håper jeg at dette skal bli året vi skal lære oss å snakke sammen om sexlivet vårt. Har du noen gode råd om hvordan jeg skal få dette til? Hilsen Anne

women talking and listening to gossip
Licensed from: tomwang / yayimages.com

Svar:

Jeg får lyst å starte med å si litt om spørsmålet du stiller midt i innlegget, (nærmest til deg selv?) om du kanskje bare er for kravstor. Alle mennesker har sine "greier" som må være tilstede for at man skal få lyst på sex og få best mulig nytelse av den sexen man har. Det å være bevisst på hva man ønsker, trenger og føler for, handler ikke om å være kravstor. Kanskje kan det være umulig for partneren din å innfri alle dine ønsker og behov (noe du eventuelt bare må godta), men det å være seg bevisst og si ifra om sine ting, handler altså ikke om kravstorhet.

Det er veldig mange som synes at det å snakke om problemer innen sexlivet er en utfordring. Mange kan snakke med sin partner om nær sagt hva som helst, men når det kommer til sex, så føles det nesten umulig. Nettopp på grunn av det du selv skriver - man blir redd for å såre, for å virke kravstor, for å lage større problemer, for å bli forlatt osv.. 

Det beste er selvsagt at man hadde vent seg til å snakke om også de litt kjipe sidene med sexlivet helt fra starten av forholdet, men ofte kan man jo oppleve at problemene ikke er der i starten, men kommer først etter en stund. Og har man ikke laget rom for åpenhet rundt sexlivets problematiske sider, kan det bli vanskelig å ta det opp da.

Det er heller ikke uvanlig slik du opplever, at det "baller på seg" med mange småting som man ikke sier ifra om underveis, og en dag har det blitt tilsammen et større problem som føles skummelt å snakke om. I etterpåklokskapens navn, hadde det nok være lettere og bedre om man hadde snakket om hver ting når den dukket opp - da hadde man unngått at det blir en diger "ballong" som man er redd for skal sprekke, og ikke kunne repareres av en eller annen grunn.

Mitt råd når det gjelder "småting" er å ta det akkurat der og da, når det er aktuelt. For eksempel med for kort forspill - når partner gjør seg klar til å starte samleiet, så stopp det med vennlighet og si at du trenger litt mer tid: "Jeg vil kose litt mer først". Når partner tar initiativ til sex og du føler for en dusj først: "Jeg vil gjerne starte i dusjen i dag...". Om det dere gjør eller en stilling ikke føles ok, så spør om partner heller kan gjøre sånn og slik - noe du synes er godt. Det trenger ikke innebære mer enn å spørre: "Kan du/vi gjøre mer av ....? Det er så godt" eller si "Gjør litt mer av ... Det er så deilig når du gjør det". Slike små "korreksjoner" er ofte nok til at dere begge kan få nytelse av det dere gjør, og man kan unngå at det hele samler seg til å bli et stort problem.

Men når det først har blitt et større problem, gjerne bestående av flere ting, kan det beste være å invitere til en samtale utenom den seksuelle situasjonen. En dag dere begge har tid og kan være helt uforstyrret. Avtal en dag og tidspunkt, og bestem hva som skal være tema. Kanskje ta en ting/et tema av gangen? Det er ingen annen enkel løsning enn å snakke, selv om du synes det er rart eller skummelt å bringe det på banen.

Med tanke på det å såre partner, som ofte er det største hinderet i å snakke om ting, så tenk heller på hvor mye du sårer ved at du ikke lar han få sjansen til å rette på det som føles feil for deg. Hvor ofte hører man ikke: "Hvorfor har du ikke sagt noe før?" når man endelig tar mot til seg og sier det som må sies? Forsøk å endre tankegangen din til at du faktisk gjør han (og deg selv) en tjeneste ved å ta opp problematikken. Selv om han kanskje reagerer med såre følelser med en gang, så gir du han muligheten til å bli en bedre elsker. Ingen dårlig "gave" det!

Siden nettopp det å kommunisere med partner om det seksuelle, er et veldig utbredt problem, så har jeg laget en kalender som hver måned gjennom hele året setter fokus på ulike sider ved parforholdet og sexlivet (se lenke i min profil). Den er ikke nødvendigvis bare for dem som allerede har problemer, men også for de som ønsker å jobbe med/forebygge problemer i parforholdet og sexlivet sitt. Jeg lover at dere får, ved å følge den gjennom året, god trening på å snakke om temaet - akkurat slik du ønsker at dere skal lære dere i år. 

Om problematikken er blitt stor og du kjenner at du ikke klarer å ta det opp på en ordentlig måte, så vil jeg anbefale deg/dere en samtale hos en fagperson. Min erfaring er at de fleste opplever det som befriende når de endelig få satt ord på og fortalt hverandre hva som føles feil, og dere vil sannsynligvis føle det lettere å ta opp ting på egenhånd etter en slik samtale. 

Lykke til!