hits

Blogg

Valentinsdag - fler du presset?

Du har vel neppe gtt glipp av at det er Valentinsdag i dag?
St. Valentinsdagen, ogs kalt Alle hjerters dag, var i utgangspunktet en liturgisk feiring av kristne helgener, fr den senere ble mer en hyllest til kjrligheten. N er den blitt en kommersiell dag med et stort press om prestere - ikke skuffe.

Over alt fr du tips om hvordan du skal f til det helt spesielle for din kjre - helst noe ingen andre har gjort tidligere. Markedsfringen er som en pminnelse til oss alle om ikke mislykkes. Det flommer over av hjerter, roser, ballonger og rde kort. For noen vil ha oss til tro: det koster f til en vellykket Valentinsdag! 
Som om all kjrlighet, romantikk og lykke str og faller p hva som skjer og hvor mye du bruker av penger, denne ene dagen i ret!?
Hva med feire Alle hjerters dag litt annerledes ved fokusere p kjrligheten igjen?

Composite image of heart
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Nkkelen til egen lykke

Jeg har skrevet om det tidligere, men synes det er s viktig at jeg velger gjenta det. 
De fleste flinke til fokusere p sine negative sider. Vi lar oss presse til prestere - uansett hva det gjelder, men som oftest opplever man komme til kort fordi det alltid er noen som har prestert bedre. Mange fler seg dermed sjelden eller aldri best eller god nok, og for veldig mange med det resultatet at de gradvis mister kjrligheten til seg selv. Gjelder det deg, s skal du n snu det hele. Husk at nkkelen til egen lykke er vre fornyd med seg selv, fle kjrlighet til seg selv - p godt og vondt.

Hver dag fram til neste Alle hjerters dag skal du notere minst en positiv side ved deg selv - enten en egenskap, noe du sier eller noe du gjr. Du kan gjerne forsterke det positive ved at du etterhvert gjentar noe du har notert tidligere, men det er aldri lov stryke ut noe du har notert p listen din.

Lag denne listen til deg selv, og p neste Alle hjerters dag (eller en annen dag du mtte trenge det - det vil garantert hjelpe en dag du har det kjipt med deg selv), leser du gjennom det du har skrevet. Det vil st minst 365 positive ting om deg der! Du kan feire deg selv for det - og det er helt g

il din utvalgte

Hvorfor ikke ogs lage en slik liste til den du nsker vise at du setter ekstra pris p? Lag det som din gave til denne personen.
G forbi butikken som selger Valentinkort og dyre blomsterbuketter med hjerter i. Hopp over reservasjoner p dyre restauranter, kino eller teater. Men overrekk listen du har skrevet

minst 365 positive utsagn. Det vil garantert varme hjertet til din kjre.

Spre litt kjrlighet til alle

Hvis vi frst skal feire dagen - la oss feire alle typer kjrlighet - med alle. Det er nemlig s mange typer kjrlighet foruten den romantiske kjrligheten i et parforhold. La kjrligheten omfatte mer enn bare til deg selv og din utvalgte. Spre litt kjrlighet til alle.

Ikke fl press fra meg til lage en liste til alle og en hver! Et ekte smil fra hjertet til de du mter i dag (og alle andre dager), koster ingenting, men kan gi flelsen av kjrlighet hos den som mottar det.

Ha en fin Alle hjerters dag - uansett hvordan den tilbringes og hva du gjr utav den!

Et stort  til dere alle! 

I all takknemlighet ...

Dette blogginnlegget ble noe helt annet enn tenkt og det du vanligvis finner i denne bloggen, men jeg fikk bare behov for skrive om takknemlighet!

Thank you with hightlighter pen
Licensed from: tish1 / yayimages.com

For noen r siden var det ei som sa til meg: "Siv, du er snn som lykkes med alt du gjr!". Slik er det selvflgelig ikke. Det fltes heller ikke slik da. Jeg prver og feiler (eller lykkes) som alle andre. Derimot fikk hun meg til tenke over hva som gjr at det kan se ut som jeg lykkes med alt - hva gjr jeg nr jeg ikke lykkes? Nr dagene er tunge og kjipe, nr livet gr i mot - slik det gjr innimellom for oss alle. Det jeg kom fram til, er at jeg ofte setter fokuset over p noe som fungerer i livet mitt - noe som er positivt, og som jeg kan vre takknemlig for, enn dvele ved det negative, kjipe og vanskelige. Men jeg oppdaget ogs at dette var noe jeg gjorde veldig ubevisst, og at jeg tok det positive som skjedde mer eller mindre som en selvflge.

Jeg bestemte meg for bli mer bevisst p fle takknemlighet. Som for eksempel nr jeg er sliten og fler at jeg jobber r.. av meg, og kontoen likevel er omtrent tom. I en slik situasjon det lett synke inn i slitenheten, synes litt synd p seg selv og tenke p alt jeg ikke har rd til. Jeg begynte bevisst hente fram noe jeg kunne fle takknemlighet for nr slike dager kom: Takknemlighet for at jeg har ftt muligheten til skape min egen arbeidsplass og jobbe med noe jeg virkelig elsker jobbe med. Takknemlighet for alle de menneskene jeg mter som viser meg slik tillit. Takknemlighet for alle de gode tilbakemeldingene jeg fr. Takknemlighet for at jeg, tross alt, hadde rd til en ukes ferie i fjor. Takknemlighet for den flotte familien min som sttter meg (nesten) uansett (ville) ideer. Og mye mye mer...

I tiden som har gtt siden jeg bestemte meg for bli mer bevisst, har jeg erfart og lrt at takknemlighet er en av de mest positive flelsene du kan ha i livet. Jeg tenker at man kan forandre livet sitt ved trene bevisst opp evnen til oppdage, fokusere, kjenne p og fle ekte takknemlighet. S overbevist er jeg blitt, at jeg gjerne ville dele min erfaring med deg her i bloggen.

I mte med utfordringer eller voksende krav i livet ditt, finner du det vanskelig vre takknemlig? Nr du fler deg stresset og overveldet, kan du fortsatt finne grunner til vre takknemlig? Om du er syk, klarer du likevel fle takknemlighet for noe?

Ofte kan det vre ganske utfordrende se noe positivt i en vanskelig situasjon, det skal jeg vre den frste til innrmme! Men uansett hvor vi er, og uansett hva vi gr gjennom, er det alltid noe vi kan vre takknemlige for. Utfordringen er trene oss selv opp til finne dette noe, og s klare fokusere p det. Min erfaring er at jo mer bevisst man ver p det, jo lettere og gradvis mer intuitivt skjer det! Jeg er overbevist over at vi alle kan utvikle denne evnen, - og p den mten endre livet i mer positiv retning. Takknemlighetsfokus kan nemlig gi deg flelsen av en positiv virkelighet, tross en vanskelig situasjon.

Synes du det er irriterende med mennesker som hele tiden er ultra positive og takknemlige? Disse menneskene som bare ser sola, selv p en overskyet og regntung dag. Skyene og regnet ser ikke ut til plage dem. De som lykkes, tar alt med et smil, p strak arm. Srlig om man selv er "nede" kan det vre lett kjenne p irritasjonen, eller er det kanskje heller misunnelse? Uansett, det mest interessante er hvorfor de er slik, hvordan de klarer det. Jeg mener at det blant annet skyldes at de holder fokuset sitt (bevisst eller ubevisst) p sola som er der - bakom skyene.

Det trenger ikke vre s vanskelig oppn mer positivitet og takknemlighet i livet uansett utgangspunktet ditt. Du kan gjre det nrmest til en lek.

  • Start og avslutt dagen med bruke ett par minutter p tenke p noe du kan vre takknemlig for. Skriv det gjerne ned med penn og papir! Underbevisstheten fanger lettere opp det som gr fra hnden til hjernen, og dermed forbedres den intuitive mten tenke positivt og fle takknemlighet p, mye raskere.
  • Selv om en situasjon ser ut til vre nrmest 100 % negativ, kan du utfordre deg selv til finne den (bitte) lille prosenten som du tross alt kan fle takknemlighet for. Og nr du har funnet det, kan du fokusere p det.
    Om det er vanskelig finne det positive - forsk se det store bildet. Spr deg selv: "Hva har jeg lrt her n som vil vre til nytte for meg i fremtiden? Nr jeg ser tilbake p denne erfaringen et r fra n, hva vil jeg vre takknemlig for?"
  • Fortell de personene du setter pris p ha i livet ditt, helt spesifikt hva du er takknemlig for ved dem, og hvorfor. Og v deg ogs opp til si takk.
    Nr de hrer og fler at du setter pris p dem, endres dynamikken mellom dere. Alle elsker bli verdsatt. Sannsynligheten ker for at de rundt deg gjr eller sier positive ting tilbake, som igjen gir deg enda flere grunner til fle takknemlighet.
  • Forsk unng personer og samtaler du merker har negativ innflytelse p deg (det er veldig vanskelig ikke bli smittet av negativitet om du er omgitt av det).

Hvorfor skriver jeg som sexolog om takknemlighet, tenker du kanskje?
En grunn er fordi jeg ser at ogs mange sexologiske problemstillinger i stor grad kan forbedres bare via tenke mer positivt, vre mer takknemlig for det som faktisk fungerer og holde fokuset p det.
Men jeg skriver ogs fordi jeg nsker uttrykke min takknemlighet for at jeg fr jobbe med det faget jeg brenner for, at jeg har ftt mulighet til skrive i denne bloggen, og ikke minst - at du bruker at din verdifulle tid til lese den!

S TAKK til hver og en av dere!

De sm tingene som kan gjre de store forskjeller for parforholdet

Ett r, tolv mneder, 365 dager, 8760 timer, er den tiden alle har til rdighet for alt man vil gjre hvert r: jobbe, ta seg av eventuelle barn/foreldre, hjem, venner, fritidsaktiviteter, hobbyer, trening, soving, hvile, spise, egenpleie - og ikke minst parforholdet.

Det kan vre krevende og utfordrende f tid til alt. Ofte blir mye bare snn halvveis. Det kan i alle fall jeg kjenne p stadig vekk.

Det trenger ikke vre mangel p gode intensjoner - det som mangler er gjerne tid til rekke alt, og gjre det ordentlig. Mange sier at det bare er snakk om prioritering, og joda! Men nr man har mye gjre og dermed drlig med tid - hva blir oftest nedprioritert? Jo, seg selv og parforholdet. Kjenner du deg igjen?

Alle vet at et parforhold m jobbes med - det gjr seg ikke av seg selv! Det kan funke med et skippertak innimellom, men ofte varer det bare for en liten periode, og s er man tilbake i gamle mnstre som parforholdet (og en selv) lider under. Eller man innser at N m vi gjre noe, og s forsker man gjre noe med alt p en gang - og det blir helt overveldende.   

Gjennom mitt arbeid som sexolog, har jeg ftt lang erfaring med hva som skal til for gi kjrlighet og nrhet i parforholdet. Og jeg erfarer ogs at de som jevnlig jobber med forholdet sitt, og tar tak fr problemene er blitt store, lykkes bedre. Det er nemlig ofte bare jevnlige sm tiltak som skal til for skape de varige og positive endringene i parforholdet som de fleste drmmer om.

nsker man resultater, m man ta forholdet p alvor. Og det beste er at det kan vre bde riktig morsomt og inspirerende gjre det! Jo mer engasjement, jo bedre resultater blir det. 
Jeg har samlet noen av mine beste triks i en kalender jeg har laget - "Par i hjerter 2018". Hver mned gjennom hele ret, finner man nye oppgaver, sprsml, velser etc. som vil hjelpe paret til ta vare p forholdet, p en enkel og ikke tidkrevende mte. nsker du lese mer om den, finner du lenke i profilen min.

Husk at velse gjr mester - ogs i kjrligheten.  

Lykke til!
 

Lage adventskalender til din kjre?

Frste desember i dag! Adventstiden er her allerede. Tenker det var mange (kanskje flest barn..?) som vknet opp i dag til en kalender av ett eller annet slag?

Christmas candy mix
Licensed from: ingperl / yayimages.com

I gr kveld ble jeg tenke p alle de rene jeg satt og pakket inn 96 sm gaver til mine fire hpefulle. Og siden rene med sm barn var ganske s travel, satt jeg gjerne 30. november til sent p natt for f alt ferdig. Jo, det var litt stress, men jeg visste at gleden, nysgjerrigheten og forventningen som ville lyse ut av fire par barneyne, veide opp for det. Stress da - s utrolig koselige minner n...

Min yngste datter minnet meg p det ret jeg ikke hadde klart fikse alle 96 gavene, og jeg endte med pakke inn pepperkaker i grpapir til enkelte dager for f nok. Ideen var jo god syntes jeg, og ikke kostet det s mye heller, men det man m vre klar over nr man pakker pepperkaker inn i grpapir, er at fett fra kakene trekkes inn i papiret! Etter noen dager var det lett for dem se hvilken dag de fikk pepperkaker...

Jeg vet alts veldig godt hvor vanskelig det kan vre finne p sm gaver, og det kan fort bli dyrt. Selv er jeg ferdig med lage adventskalendere til barn - barna mine er voksne n, og det er derfor mer aktuelt med kalender for voksne. Men det kan jo vre en like stor utfordring ha ideer til, om ikke strre!

Jeg ba om tips fra dere som liker siden min p Facebook (Sexolog og soneterapeut Siv Gamnes) og fra dere leserne av bloggen, til hva man kan gi til sin kjreste i adventskalender, og jeg fikk inn over hundre ideer via kommentarfeltene, p meldinger og epost. Tusen takk til alle sammen!

Det ble tilsammen 66 ideer (flere var likelydende), og her har jeg samlet alle og delt inn i gratis, billige/middels eller dyre gaver. Kanskje litt i seneste laget, men det er enn 23 dager igjen til jul...

Gratis:

  1. Skrive et dikt hver dag (trenger ikke dikte selv!)
  2. En lapp med et nytt, hemmelig, spennende sted dere kan ha sex
  3. Tilby seg gjre noe (husarbeid etc.) som vanligvis gjres av den andre (dette kan bli til mange dager om man tar et gjreml hver dag)
  4. Gi partner en "frikveld" som kan benyttes helt etter eget nske
  5. Avslappende kroppsmassasje
  6. La partner f bestemme en TV-kveld
  7. TV og mobilfri kveld
  8. Blowjob-gavekort
  9. Hodebunnsmassasje
  10. En liste over ulike steder man vil ha sex
  11. Kondomer (kan bestilles gratis p Helsenorge.no)
  12. Hytlesning av erotiske noveller
  13. Sende en mms med et sexy bilde hver dag (anbefales ikke oppbevare p mobilen!)
  14. Massasje-klippekort (evt under dyre gaver om man vil kjpe det)
  15. Sm lapper med "frekke", ste, positive, gode meldinger
  16. Sm lapper med "I dag skal vi..."
  17. En sms hver dag, med "Jeg elsker deg fordi..."
  18. Sm lapper hver dag med hva du vil gjre for din kjre den dagen
  19. Romantisk musikk-kveld
  20. Skogstur om kvelden med hodelykter
  21. En heldags oppvartning
  22. Frokost, evt bare kaffe, p senga
  23. "Jeg lager koselig frokost i dag" e.l..
  24. Fotmassasje, skuldermassasje eller andre steder...
  25. Invitere til en god samtalekveld
  26. X-antall lidenskapelige kyss denne dagen
  27. X-antall komplimenter denne dagen

Billige, middels dyre:

  1. Bukett blomster (kan ogs vre under dyre gaver)
  2. Bind til ynene (evt med beskjed om nr og hvor det skal brukes)
  3. Massasjeolje
  4. Massasjelys
  5. Bake julekaker
  6. Lage god mat sammen om kvelden
  7. En romantisk middag hjemme med masse talglys og rolig musikk
  8. En sexy middag hjemme - kun ifrt sexy underty eller forkle
  9. Sjokolade
  10. En god ansiktskrem, ansiktsmaske eller andre kroppsprodukter (kan ogs settes under dyre gaver!)
  11. Kinokveld
  12. Makeup
  13. Juledekorasjon
  14. Julegodteri - marsipan, brente mandler...
  15. Duftlys
  16. Roseblader
  17. Glidekrem
  18. Orgasmekrem
  19. Dildo eller klitorisvibrator (her eller under dyre gaver)
  20. Penisring
  21. Misteltein med lovnad om et kyss under den hver dag
  22. En pornofilm
  23. Lage penis eller brystformede sjokolader eller marsipan
  24. Hvel og skum til intimbarbering
  25. Vinkveld (eller l?)

Dyre:

  1. En natt p hotell
  2. Appstyrt vibrator
  3. Helgetur uten barn
  4. Familietur til et sted der alle kan ha det gy
  5. Sexy underty
  6. Romantisk middagsdate p restaurant (kan ogs vre en billigere variant - man M ikke p dyr restaurant for ha det romantisk!)
  7. Gavekort p hudpleie, voksing, spa.
  8. Silkehansker eller silkeskjerf til florlett berring
  9. Hndjern, pisk, fjr, brystklemmer, Butt Plug, bondage-rep eller annet sex-"tilbehr" (kan dekke opp flere dager om man kjper ulike ting)
  10. Lystkuler
  11. Jadeegg (for skjeden)
  12. Selvsittende strmper og hofteholder
  13. Sexy nattkjole
  14. Gavekort hos fotograf - kanskje av hele familien?

Plukk og bruk ideer helt fritt. 

nsker alle en rolig og lykkelig adventstid!

#Metoo

Jeg har tenkt fram og tilbake - skal jeg skrive om denne kampanjen eller ikke? Det er s mange som allerede har gjort det. Men i s fall - hva skal jeg skrive som ikke allerede er skrevet og sagt, opp og i mente?

Me too on keyboard
Licensed from: icatnews / yayimages.com

Svaret kom til meg tidligere denne uka. En klient, p vei ut av dra, snudde seg og sa: "Du vet Siv, etter denne #metoo kampanjen kom, er det ikke lett vite hvordan man skal g fram for sjekke opp eller bli kjent med ei dame p byen uten vre redd for bli en som forrsaker et #metoo. Srlig nr man ikke er s dreven i gamet".

For at det ikke skal vre noe tvil - jeg er positiv til kampanjen...
Som s mange har sagt tidligere, s synes jeg det er kjempe viktig synliggjre problemet, vise omfanget, fortelle at seksuell trakassering og overgrep ikke er greit. Og kampanjen gir en stemme og sttte til alle, slik at ingen skal trenge fle seg alene nr de har opplevd dette.

...men kanskje ikke utelukkende positiv...
Fordi slik kampanjen har utviklet seg, s har vi ftt sideeffekt av den, som kanskje verken kvinner eller menn er tjent med? Etterhvert har utrolig mye blitt "sauset inn" i den. Fra det som var utgangspunktet (overgrep og trakassering) til det som kanskje heller kunne vrt kalt unsket (seksualisert) oppmerksomhet. Er det trakassering selv om du ikke nsket oppmerksomheten? Selv om den eventuelt ble litt nrgende?

For eksempel det som klienten min tenkte p med det han sa - flrting eller sjekking som er godt og oppriktig ment, men som ikke faller i god jord hos mottaker. Nr alt dras inn i kampanjen, og p den mten sidestilles med overgrep og trakassering, s ender vi opp med at de aller fleste menneskene p jorda (sikkert ogs menn!) kunne skrevet #metoo, og kampanjen mister dermed sin kraft.

Jeg ble minnet om barndommen da guttene p skolen gjorde alt for f oppmerksomhet av jentene - som et vondt dunk p skuldra, lugging, kliping i rumpa, basing i snen, dra for s slippe BH-stroppen, osv.. Ting som sannsynligvis kunne vrt oppfattet som mobbing, men som rett og slett var klnete forsk p en slags flrt fra guttenes side - inntil de knakk koden for hvordan det var mer hensiktsmessig g fram.

S er sprsmlet - hvem skal trekke grenser for hva som er hva? Jeg kan ikke gjre det, for jeg er fullstendig klar over at noe som oppfattes som tull og tys av noen, kan oppfattes som trakassering av andre. Selv lovverket definerer det ikke. Og det er alt dette som gjr det s vanskelig - ingen kan si hva som er og hva som ikke er.

Likevel tenker jeg at vi kvinner kanskje gjr oss selv en bjrnetjeneste ved sause alt sammen i denne kampanjen. For nr du definerer noe du har vrt utsatt for som trakassering, s definerer du samtidig deg selv (og andre som har opplevd det samme) mer eller mindre som et offer, med alt det medfrer. Er det det vi vil? Jeg tror ikke det. 

Og nsker vi at menn, som for eksempel han p mitt kontor, skal bli (mer) usikker p  ta kontakt av redsel for at vi skal henge dem ut med et #metoo? Ikke for kritisere noen som allerede har skrevet statusen #metoo, men kanskje det i mange tilfeller heller ville vrt mer hensiktsmessig  "sl tilbake" (om og nr man har behov for det) med snakke om #drligflrting, #klnetesjekking, #stakkarsligforskavidiotiskmann eller #shithappens nr det er snakk om #unsketoppmerksomhet, - enn peke p (og definere) seg selv med #metoo? Jeg lurer...

Adventskalender med kos, moro og oppmerksomhet

P bussen, p vei til kontoret en dag, overhrte jeg en samtale mellom to personer. Den ene fortalte at hun forskte lage en litt sexy julekalender til mannen sin, men hun hadde sluppet opp for ideer til hva hun kunne putte bak hver luke. Den andre kom med noen ideer, og erklrte samtidig at dette skulle han jammen lage til kona si ogs.

Og jeg fikk en ide! - Dette m jo vre noe alle kan hjelpe til med?!

-> Hva kan man legge bak lukene i en julekalender til sin kjre?

Little colorful presents
Licensed from: Barbara Neveu / yayimages.com

Har du et eller flere forslag, skriv i kommentarfeltet under her eller send en epost til meg.
Forslagene trenger absolutt ikke vre noe "sexy" (men kan jo vre det!), men i alle fall noe som fremmer samhold, parforhold, nrhet og intimitet.

Jeg vil samle alle gode ideer, og legge ut som en "idebank" p hjemmesiden min, til alles benyttelse.
Mandag 27. november trekker jeg en "vinner" blant alle som har sendt inn forslag. Premien er selvflgelig.. - en julekalender :-) 

Bart og bl slyfe

I gr fikk jeg en tanke - hvor er det blitt av alle bartene og de bl slyfene i r? Hvor er alt engasjementet rundt menns helse og prostatakreft?

Brown moustache or mustache vector icons set
Licensed from: RedKoala / yayimages.com

Senest i fjor husker jeg at det florerte med barter p Facebook, og menn lot barten gro i solidaritet med saken. Media skrev om den, firmaer annonserte og nyhetene satte saken p dagsorden.

I r har jeg bare sett ett innslag p nyhetene, liten eller ingen omtale i media og faktisk bare sett mitt eget profilbilde med bl slyfe p Fb, og ingen barter! Eller er det kanskje bare jeg som ikke har ftt det med meg?

Movember og bl slyfe

Movember er en rlig kampanje for bevisstgjring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og sttteprogrammer med fokus p prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse (Wikipedia). Det er denne kampanjen som har bart som sitt "varemerke".
Bl slyfe er Kreftforeningens aksjon for at flere skal overleve prostatakreft.

Kreftformen som rammer flest

For prostatakreft er den kreftformen som rammer flest mennesker i Norge, uavhengig av kjnn. Hvert r rammes over 5000 norske menn prostatakreft. Alts flere som fr pvist dette enn for eksempel brystkreft, som Rosa slyfe-aksjonen er til inntekt for, og som fr mye oppmerksomhet hver oktober mned.

Dr med og ikke av

Da jeg studerte til bli sykepleier p 1980-tallet, het det seg at prostatakreft er noe menn dr med og ikke av. Heldigvis gjelder dette for flertallet fremdeles. De fleste overlever kreften. Men i gjennomsnitt er det 3 menn som dr hver dag p grunn av denne kreftformen i Norge - altfor mange!

I mitt arbeid har jeg mtt menn som har ftt diagnosen og som etter behandling har ftt seksuelle utfordringer som de trenger hjelp til lse. For dem er det for sent med tanke p forskning p hva som kan forebygge, og for finne bedre/andre behandlingsformer som ikke har de samme bivirkningene. Men stadig nye menn vokser til, s vi kan uansett bidra for hjelpe de kommende generasjoner.

S jeg oppfordrer alle menn over en viss alder - sjekk prostata hos legen din. Og til alle - engasjer dere og sttt saken! 

Sexlyst - et barometer p et sunt parforhold - del 2

I forrige blogginnlegg stilte jeg sprsml om sexlyst kan anses som et barometer p et sunt parforhold. Jeg skrev om fundamentet i et godt parforhold, - om hvor viktig trygghet og tillit er, og at alt annet kan bygges opp eller forsterke dette fundamentet.

Stormy Weather
Licensed from: robynmac / yayimages.com

Den beste og viktigste forsterkningen av fundamentet i parforholdet, vil jeg pst er gjensidig respekt for hverandre. 
Mange synes det er vanskelig og kan oppleve det som kunstig g rundt vre respektfull hele tiden. Men det trenger ikke vre vanskeligere enn at man gir partner oppmerksomhet, for eksempel ved lytte med interesse nr han eller hun snakker til deg. Legge bort mobiltelefonen, sette TVen p pause, brette sammen avisen, eller hva du holdt p med. Nr du gir din partner din fulle oppmerksomhet, viser du at verdsetter det de har si, og med det viser du respekt. Og passer det overhode ikke snakke akkurat da, kan man foresl et tidspunkt for nr det passer.  

Respekt handler om mer enn bare kommunikasjon. Det handler for eksempel ogs om det respektere at partner ogs har et privatliv selv om dere er et par. For eksempel ikke snoke i partners ting, uansett om det er fordi du er nysgjerrig eller fler behov for sjekke dem. Vi har alle behov for beholde et privatliv ogs i parforholdet, og det br respekteres.
Her kommer igjen det med trygghet og tillit inn - har man det, faller ofte behovet for sjekke ut eller kontrollere sin partner bort. Et godt parforhold br bygges p pen og rlig kommunikasjon. S, hvis det er noe du trenger vite, - spr, ikke snok. Nr det er sagt - det verne for sterkt om sitt privatliv, og ikke slippe partner inn, kan igjen vre grobunn for mistanke og usikkerhet. Du ber omtrent om at partner skal snoke for komme deg nrmere.

Respekt handler ogs for eksempel om hvordan du snakker til din partner. Vre hflig - ikke snn formell hflig som man kan vre mot fremmede, men vanlig hflighet. Kanskje i enda strre grad enn det man er mot fremmende! Dette er tross alt det menneske du har valgt leve sammen med. Hvorfor skulle ikke din partner fortjene en takk nr hun eller han har gjort noe ekstra for deg? Og hvorfor skal du ikke si "vr s snill" nr du ber om en tjeneste?
Det legge slike enkle ord inn i setninger, gjr at din partner ikke f flelsen av bli tatt forgitt, men at du verdsetter og respekterer den andres tid og hjelp.  

En annen forsterkning er ikke ta hverandre for gitt! Fokuser p de positive tingene som er mellom dere, og ikke heng dere opp i sm bagateller. Gi hverandre mest positiv feedback, mest ros.
Jeg har en hund, og han tar i mot meg med logrende hale og stor lykke hver gang jeg kommer hjem, uansett hvor kort eller lang tid jeg har vrt borte. Jeg tenker at vi har noe lre av dyrene - tenk bli tatt i mot med et smil, en klem og stor lykke hver gang man mtes igjen? Vi alle nsker bekreftelse p at vi er nsket, og bare et lite smil kan vre det som forteller din partner at "deg blir jeg glad for vre sammen med"! Det krever veldig liten innsats, men kan gjre s utrolig mye for parforholdet.
Du bekrefter ogs p den mten bde for deg selv og din partner at "jeg er glad jeg valgte deg" - og det er faktisk et valg man m ta p nytt hver dag.

Det er jo mange andre ting som kan forsterke, men det er disse tre - respekt, ikke ta hverandre forgitt og velge hverandre p nytt hver dag - ser jeg via min praksis, har mye si for bygge et sunt og solid parforhold.

S var det det med sexlysten og om den er et barometer? Jeg vet at man kan leve i et godt parforhold uten (mye) sex, fordi man har et solid fundament og forsterkninger som er nok for dem. Men hos de som sliter med sexlysten, som opplever det som et problem, s finner man ofte ubalanse og svakheter i fundamentet eller i forsterkningene. For sexlysten er vanskelig lokke fram om man ikke fler seg respektert eller ikke respekterer partner. Om man fler seg tatt for gitt. Om man opplever at man ikke er den utvalgte eller ikke fler seg som det. Eller ikke har tillit til eller fler seg trygg sammen med partner. = sexlysten fungerer som et barometer.

Jeg har for tiden et kurstilbud til deg som sliter med lav eller ingen sexlyst eller har en partner som gjr det. Les mer om dette p lenken du finner i profilen min.  

Sexlyst - et barometer p et sunt parforhold?

Det er mange par som kommer til meg, og selvsagt - de oppsker en sexolog fordi de har et seksuelt problem, og veldig ofte dreier det seg om et sexlyst problem.

For noen handler det utelukkende om det seksuelle problemet i et forhold som ellers er solid og godt (men som selvsagt pvirkes av det seksuelle de sliter med), og der rsaken er utenfor deres kontroll. For eksempel sykdom, fysiske hindringer, medisiner e.l..

Men oftere handler det om at det seksuelle problemet er et "symptom" p at noe skurrer i parforholdet p andre omrder - sexlysten gjemmer seg fordi de sliter med p andre omrder av parforholdet.

Image of a two turtle on the ground. (Geochelone sulcata) Reptil
Licensed from: yod67 / yayimages.com

Bare for presisere det, s er det mange par som har det godt sammen, selv med lite sex. S lite sex er ikke ndvendigvis ensbetydende med problemer i parforholdet. Derimot om den ene eller begge i parforholdet opplever sexlysten som et problem - ja, da har parforholdet et problem.

Gjennom rs erfaring med samtaler med par, ser jeg at blant de par der det seksuelle kan ansees som et symptom, der det egentlig er andre ting som skaper problemet, s er det gjerne noen omrder som gr igjen som problemomrder.

Jeg vil derfor skrive litt om disse viktige omrdene i et parforhold og samtidig komme med tips til hvordan du og dere kan bygge et solid og godt parforhold ved bli oppmerksom p hvordan dere har det p disse omrdene. Og forhpentligvis bli motivert til gjre en innsats for endring der det er behov, der dere ser at dere kanskje har forsmt dere. Endringer som ogs kan skape en god seksuell relasjon (igjen).

De fleste som er eller har vrt i et eller flere parforhold, er klar over at for ha et godt parforhold, s m du jobbe med det. Noen m jobbe mye og hardt, andre mindre, men alle m gjre en innsats for bevare det. Ingenting kommer gratis, og investerer du ikke i parforholdet ditt, s kan du vre sikker p at en eller annen dag, fr eller siden, s skurrer det - p ett eller flere omrder. Faktisk s kan det vre en s krevende jobb bevare et godt parforhold, at mange gir opp (noe skilsmissestatistikken kan bekrefte).

Noe av det viktigste i et parforhold, er etter min erfaring fra praksisen min: tillit og trygghet.

Det ha tillitt til hverandre gir en flelse av trygghet, og velger man leve i et monogamt forhold, s er tillitt og trygghet noen av de viktigste ingrediensene. Kanskje til og med det viktigste grunnlaget for et godt parforhold og sexliv. Og nr det gjelder sexlyst, s kan det definitivt vre veldig problematisk lokke den fram overfor en du ikke fler deg trygg sammen med eller har nok tillit til.

Hva skal til for skape tillit mellom dere? Hva gir deg trygghet? Eller for snu sprsmlene p hodet ? hva kan fles truende for deg? Gi mistillit? Gi en flelse av utrygghet?

Nr jeg stiller disse sprsmlene, er svaret veldig ofte, og frst og fremst, utroskap. Utroskap - det at partner skal lure meg, misbruke tillitten vi har til hverandre, finne noen som er bedre enn meg, bli lei meg, forlate meg, er ofte den strste frykten for den enkelte - det som fles mest truende, og til hindrer for fle trygghet og ha full tillit til sin partner.

Men det kan vre helt andre ting som skaper utryggheten og hindrer tillit, s start prosessen mot et bedre parforhold og sexliv med snakke om hvordan dere har det og vil ha det. Spill med pne kort. Still deg selv og hverandre sprsmlene over. Avklar grenser. Ha respekt for hverandre. Vis at dere vil hverandre godt.  - Og flere andre ting som jeg vil komme tilbake til neste uke. For tillit og trygghet er fundamentet. Alt annet bygges videre opp dette. Eller rettere sagt: forsterker fundamentet.

Er du i et parforhold som sliter med sexlyst, kan jeg rpe at jeg om kort tid kunne tilby hjelp uansett hvor du befinner deg. nsker du vre en av de frste som fr vite om tilbudet? Meld deg p nyhetsbrev via lenken du finner i boksen "Om meg".

Lykke til.

Den lille jeg er meg

Jeg har ingen planer om gjre bloggen min om til en spalte for bokanmeldelser. Overhode ikke! Men jeg har n funnet en liten skatt av ei bok, og kanskje vil du ogs ha glede av den?

 
(Privat foto)

Bare for ordensskyld - jeg er ikke blitt spurt om skrive om boka og jeg har heller ingen konomisk interesse av gjre det. Den bare traff noe inne i meg og derfor vil jeg dele den med dere.

Boka heter "Den lille jeg er meg", og er gjendiktet til norsk av Esben Esther Pirelli Benestad (EEPB). Originaltittel "Das kleine Ich bin ich" av Mira Lobe og illustrasjoner av Susi Weige.

Dette er frst og fremst en barnebok som handler om den lille fargerike meg som er p leting etter hva og hvem den er. Jeg skriver frst og fremst, fordi den godt kan leses av voksne og vre til ettertanke ogs for oss.

Boka er skrevet p rim, og jeg, som tidligere har hatt gleden av hre mange av EEPB sine dikt, kjenner igjen den gode og litt underfundige mten formidle p, og som kan gi flere dimensjoner av forstelse. Det er dette som gjr boka god for bde liten og stor, og det er en varm, fin og lettlest historie.

I boka flger vi alts den lille fargerike hovedpersonen p sin leting etter svar p hvem og hva hen er, og fram til erkjennelsen kommer til slutt. Den fargerike lille meg oppsker ulike milj og ulike dyr for finne seg selv og sin like, men finner ingen som ligner eller passer ikke inn noen steder.

I samfunnet i dag er det mange som sliter med bli akseptert, eller fle seg akseptert. Det finnes relativt strenge normer for hvordan vi skal vre bde utseendemessig, i meninger og vremte. Mange gr langt, for langt, for passe inn og tilpasse seg. Her er denne lille ste boka en fin pminnelse om at ikke alle trenger vre like, men alle trenger aksept for akkurat den de er.

Kanskje har EEPB hatt sine hjertebarn (trans*) i tankene under gjendiktningen av denne boka, men det trenger absolutt ikke dreie seg om dette. Man kan ha all slags "annerledeshet" i tankene nr man leser den. Eller som EEPB selv nok ville sagt det - all slags talenter og begavelser.

Jeg tenker at denne boka vil egne seg godt som hytlesning, i skolen, barnehage, hjemme.., til ettertanke for hver enkelt om akseptere og omfavne ogs dem som har andre talenter enn det "alle andre" har.

Ekstra moro er det at det flger med en oppskrift p lage det lille fargerike vesenet - det skal i alle fall jeg gjre!

nsker du f tak i denne boka, se nettsiden: http://lukas.no/produkt/den-lille-jeg-er-meg/ eller du kan kontakte EEPB direkte p: esben.esther@uia.no

God lesning!

Menn - ta et "knipetak" for bedre sexfunksjon!

Det finnes vel neppe den kvinne som ikke har hrt at det lnner seg gjre knipevelser? Alle kvinner som har fdt, har nok i alle fall ftt denne beskjeden med seg hjem. Men visste du at menn ogs har godt av knipe? Ved innarbeide denne lille daglige rutinen, kan du ke sexlysten og bedre potensen, kontrollere orgasmen, -intensiteten, samt kraften p sdavgangen.  

Midsection of a muscular man posing
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Sexlyst, ereksjonsevne, orgasmeintensitet og kraften p sdavgangen, vil helt normalt variere noe i perioder i lpet av livet. Mye pvirker det seksuelle, og det er ofte helt naturlige rsaker til en litt mer laber periode iblant, som for eksempel stress eller drlig form. Men med tanke p de mange henvendelsene jeg fr, er det mange menn som opplever en litt gradvis nedadgende evne innen seksualfunksjonen over en tid, inntil de merker helt penbart at ereksjonen er ikke lengre slik den var da de var ungdom, orgasmen kjennes svakere, sden mer renner ut enn spruter slik den gjorde tidligere, sexlysten "sitter lengre inne", e.l. - uten at det er noe pviselig galt med dem.

S lenge det ikke er sykdom eller annen forklaring bak endringen han merker, er det noe veldig enkelt mannen kan gjre selv for forbedre evnen - nemlig knipevelser! Start gjerne med dette som ung, men det er aldri for sent for forbedring.

De fleste menn har ftt med seg at kvinner br knipe, men at de selv har godt av gjre det, er det frre som vet. "Knipe jeg!?? Jeg har da ikke fdt barn!!", er en vanlig reaksjon nr jeg begynner snakke om det. Men ved sammenligne med andre muskler p kroppen, for eksempel bicepsen, skjnner de det; vil du for eksempel ha en sterk og kraftig biceps, m den trenes! Det hjelper ikke at det eneste du omtrent har gjort med den i livet er lfte gaffelen til munnen nr du spiser! 

Det samme gjelder "sexmusklene" du har i underlivet. Om de ikke trenes jevnlig, men bare benyttes de gangene du har sex, vil de bli svakere og f en drligere funksjon med rene.

En velfungerende bekkenbunnsmuskulatur er viktig for ereksjonsevnen og orgasmen/sdavgangen. Ereksjon er avhengig av god blodtilfrsel/-gjennomstrmning for vre optimal. Orgasme er rytmiske sammentrekninger av musklene i bekkenet, og vil derfor merkes bedre om musklene er kraftigere. Og de samme musklene skal ha kraft nok til gi sden fart ut av urinrret.

En bieffekt av trene knipevelser er ofte en forbedring av sexlyst. Nr du hver dag setter et bevisst fokus p kjnnsorganet ditt (slik du m nr du skal knipe), opplever veldig mange at det blir en tettere kobling mellom kjnnsorgan og hjerne; signaler mellom dem fanges lettere opp og kan merkes med en gradvis kt sexlyst. Alts vinn-vinn!

Bekkenbunnstrening kan du trene veldig enkelt og helt gratis, nr og hvor det mtte passe deg. Men jeg anbefaler lage en rutine p det slik at det er lettere bde huske og gjre det. For eksempel kan du gjre knipevelser samtidig som du pusser tennene morgen og kveld.

Start gjerne med trekke pusten dypt et par tre ganger. Inn gjennom nesen og flg den ned i magen. Kjenn om du kan flge pusten helt til kjnnsorganet ditt. Mange beskriver det som en slags varmeflelse som brer seg i underlivet nr de klarer fokusere p kjnnsorganet med pusten sin.

Start s med selve knipevelsen. For skjnne hvilke muskler du skal knipe og p hvilken mte, kan du forske stoppe urinstrlen nr du tisser. Det er de samme musklene og metoden du skal benytte ved knipevelsene. Sete- og lrmuskler skal vre avslappet.

Begynn med knipe i 3 sekunder, slipp opp like lenge, og gjenta 10 ganger - to ganger per dag. I lpet av et par uker ker du gradvis knipe- og slipptiden til 6 sekunder (x 10), og tar i maksimalt ved knipet uten holde pusten eller bruke andre muskler.

Du kan sjekke at du kniper riktig ved holde et par fingre p omrdet mellom pung og anus (perineum/mellomkjttet); lftes omrdet litt vekk fra fingrene nr du kniper, gjr du det riktig.

Dette gir ingen umiddelbar effekt, men i lpet av noen uker med aktiv trening, vil du merke bedring.

Lykke til!

"Generasjon sexprestasjon"

Jeg sitter og tenker. Undrer meg over oss menneskers seksualitet. Eller - mest tenker jeg p hva vi alle har av tanker om egen seksualitet; hvordan vi tror og mener at det burde vre. Vi skal ha mer sex, bedre sex, sex snn og slik. Og for all del - alltid klar, og ha vellykket og fullkommen sex - hver gang. Og jeg kjenner at jeg blir oppgitt, eller egentlig litt bekymret. Hvorfor er det snn? Sex snn og sex slik. Overalt og hele tiden. Som en prestasjon.

men and check box
Licensed from: muuraa / yayimages.com

De ulike mediekanalene er i stor grad med p pvirke og forme vr oppfatning av sex ved beskrive og skildre hva vi kan gjre, hvordan vi kan gjre det, hva vi ikke skal gjre osv. Og det som bekymrer meg mest, er nr dette, som i utgangspunktet mest er ment som inspirasjon, blir omgjort til en standard eller fasit p prestasjon. Samtidig som det er en velkjent sannhet at sex er "limet i parforholdet" - presterer du ikke sex, s funker ikke parforholdet. Men mengden sex, eller mangelen p det, er ikke ndvendigvis en mlestokk for hvor godt eller drlig forholdet er.

Jeg snakker med, hrer om og mter p utrolig mange som stresser og sliter med leve opp til "standarden". De som gr rundt med drlig samvittighet, bekymrer seg eller fler skam fordi de tenker at noe er fullstendig galt med dem. De som utvikler prestasjonsangst fordi de tror og mener at de ikke gjr det de burde gjre; De har ikke lyst 24/7, de har ikke samleie med partner hver dag og ei heller 2 ganger per uke eller 112 ganger per r (som visst nok er et gjennomsnitt), de stiller ikke opp med blowjob eller annet nr partner har lyst og ikke de selv, de har ikke eksperimentell og/eller spesiell sex. Ikke slik naboen, venner og "alle andre". De fler seg utilstrekkelig i forhold til "standarden". Og istedenfor ha et sexliv slik det passer dem og som i mange tilfeller ville gitt dem glede, s ender de opp med et sexliv der nytelsen og orgasmen uteblir, ereksjonen svikter, de fr smerter, plager i underlivet, nederlagsflelse, drlig samvittighet... lista er lang!

Er det ikke p tide at vi alle tillater oss selv (og andre) sette vr egen standard? Er det ikke p tide at alle "fasiter" p hva og hvordan vi skal prestere for vre seksuelt vellykket, legges bort? Er det ikke p tide at sex blir noe som er individuelt realistisk? Og ikke minst - noe du skal fle deg vel med, forfriskende og nyte? Ikke noe du burde-m-gjre og prestere, og en konstant kilde til nederlagsflelse; Ikke sexy nok? Ikke tiltrekkende nok? Ikke sensuell nok? Ikke nok..?

Sex som prestasjon, metode, vitenskap hrer hjemme hos oss som jobber med seksualitet som fag. Mellom mennesker som skal ha sex sammen, er det flelsen, nytelsen og gleden som skal rde. Det intuitive, det du fler for der og da, er det som skal styre sexen. Ikke fasiter eller "to-do"-lister. Og om dette skjer ved at du har sex i misjonrstilling eller har sex mens du er bundet oppned i en stolpe, om dette skjer ved at du stnner hyt eller er musestille, om du har lakkstvler og sexy underty p deg eller ei, om det skjer tre ganger per dag eller to ganger i ret - det spiller ingen rolle!
Det som teller er at du har sex slik du vil og fler for sammen med den du vil ha sex med og som vil ha sex med deg, og p en mte og antall ganger som passer dere. Som DU og DERE er fornyd med.

S parker tankene, prestasjonskravene, bekymringene, skammen, frykten. La sex neste gang handle om vre deg selv og fle det som skjer.
Det er egentlig nok!

Lykke til!

Lr sexologens enkle metoder - helt gratis!

Er du i et forhold og merker at dere tar mindre p hverandre enn tidligere? Fler du at det er mindre intimitet og nrhet enn fr? Eller kanskje den er helt borte? 

Husker du med et smil tilbake til den tiden dere var forelsket og knapt kunne holde fingrene borte fra hverandre? Og n..?

Valentine Couple isolated on white background
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com

Det er ikke en uvanlig utvikling i et parforhold, men det er en liten trst nr det er du selv som savner det lille ekstra i hverdagen.

Det er helt vanlig at man ikke fortsetter fle like intens forelskelse, men det betyr ikke at du ikke kan fortsette fle en intimitet og ha en nrhet til partneren din likevel. En intimitet og en nrhet som gir en flelse av trygghet og en godhet for hverandre.

Hverdagen tar oss alle. Jobb, studier, fritidsaktiviteter, barn, osv..  - Og oppi alt dette hverdagslige forsvinner tiden til fokusere p hverandre som kjrester, til ha sex, til gi hverandre de sm gestene som forteller; Jeg elsker deg.

S kommer kanskje den dagen der man kjenner seg mer som venner enn som kjrester. Avstanden blir strre mellom dere, og det blir stadig vanskeligere "komme i gang" igjen. Kanskje dukker redselen opp for at dere virkelig er i ferd med gli fra hverandre? Gr det mot et brudd?

Jeg vet hvordan det kan fles, for hver uke snakker jeg med mange mennesker som fler det akkurat slik. Etter mange r i yrket vet jeg ogs hva som kan hjelpe, ikke minst om du tar tak i problemet n - fr problemet har vokst seg for stort.

Men mange sker ikke hjelp fordi de tenker at de skal fikse dette selv. At problemet er jo ikke S stort - enn... Eller kanskje du synes det er skummelt ske hjelp? Eller ikke tar deg tid? Eller har du ikke hjelpen i nrheten av der du bor?

Det kan vre vanskelig innrmme, ta seg tid, finne mot og trre snakke om det. Derfor har jeg laget et gratis onlinekurs der jeg presenterer helt enkle tips til hvordan du kan komme i gang med f mer nrhet og intimitet til partner, FR problemet har blitt for stort. Fr avstanden er for stor. Fr det blir helt stille mellom dere. Fr all intimitet og sexlyst er borte. Og siden det er online, kan du se det akkurat hvor og nr det passer deg. Alene eller sammen med din kjre.

Kurset vil gi deg en innfring i metoder du kan ta i bruk i hverdagen, og som garantert vre til glede for dere begge. Metoder du kan bruke for gi en strre oppmerksomhet til partneren din. Metoder som vil skape en strre nrhet mellom dere, og som vil fles intim - uten krav om sex eller samleie.

nsker du f tilbake den gode flelsen, intimiteten og nrheten til partneren din? Kjenne suget i magen? Bli varm om hjertet? nsker du rett og slett fle deg nrmere din partner igjen?

Lr hvordan du kan gjenskape disse flelsene og f et bedre forhold gjennom kurset jeg har laget.

Du kan melde deg p her!

Hjelp for de som lekker nr de har sex!

Jeg har mtt mange kvinner som sliter med sexlivet eller har trukket seg helt bort fra det, fordi de lekker urin eller avfring nr de har samleie. De kan oppleve det som ekstremt pinlig, flaut og fle skam. Mange av dem har vrt kjempe flinke til gjre knipevelser, men likevel sliter de. 

Behandling med elektrostimuleringsapparat

De fleste tenker at operasjon er eneste alternativ nr knipevelser ikke hjelper, men kvier seg for inngrepet, og gr derfor sliter med dette i det skjulte. Men det finnes alternativer som kan prves ut fr eventuelt operasjon - elektrostimulering.

Quintet avholdt et kurs for en tid tilbake, der temaet var inkontinens og smerter i underlivet, og behandling av dette ved bruk av elektrostimuleringsapparat. P kurset ble det vist fram ulike apparat - apparater som varierer fra lite avanserte til det nye flaggskipet deres Neuro Trac MyoPus Pro, som er en liten datamaskin i seg selv. Til min praksis har jeg valgt "flaggskipet", fordi jeg nsket et apparat som gir meg alle muligheter som de andre gir hver for seg, pluss en god del mer. Som bruker derimot, kan et av de enklere (og billigere) apparatene fungere vel s bra.

Noen ganger kan jeg fle meg usikker p hvilket annet apparat som vil passe for den enkeltes behov og plager. Dette er teamet p Quintet suverene til hjelpe til finne ut av. Ikke bare hjelper de til med valg av riktig apparat, men de programmerer og lser apparatet p rett program slik at det bare er for brukeren koble det sammen og ta det i bruk nr de fr det direkte hjemsendt i posten.

Instruksjon

Mange kan sikkert fle en motstand for ta i bruk et elektronisk apparat. Men nr det gjelder disse apparatene, er det i alle fall ingen grunn til frykte det tekniske. Instruksjonen som flger med apparatet, er bde informativ og lettlest. Man trenger ikke vre veldig teknisk anlagt for skjnne hvordan dette skal brukes.

Uansett hvilket apparat man velger, leveres det i et praktisk etui, delt inn i flere rom, slik at man fort fr god oversikt over innholdet. I tillegg er alt pakket inn, og deler som skal benyttes i kroppskontakt, er forseglet slik at man kan vre helt trygg med tanke p det hygieniske. Det flger ogs med oppladbare batteri, samt batterilader. En stor flaske med vannbasert hudvennlig glidemiddel uten tilsetningsstoffer er ogs en del av pakken.

Elektrostimulering

For forenkle bruken, finnes det 6 ferdigprogrammerte innstillinger til elektrostimuleringsdelen: for smerteproblematikk, tibialisstimulering, stressinkontinens, urgeinkontinens, blandingsinkontinens og et program som kalles Work out. Som sagt er apparatet stort sett lst til et gitt program nr det sendes ut til brukeren, s dette er ikke noe den enkelte trenger  tenke p.

Biofeedback

Riktig bruk av bekkenbunnsmuskulaturen vil gi best og raskest resultat, s det se hvor godt knipet er og hvor godt man klarer slappe av, er til stor nytte i behandlingen. Feil kniping eller ikke klare gi slipp i muskulaturen, vil i verste fall kunne gi strre problemer, i hvert fall ikke hjelpe p problemet. Biofeedbackdelen er derfor nyttig bruke for at du som behandler eller brukeren selv skal kunnes se at bekkenbunnsmuskulaturen benyttes korrekt.

 

Apparatet jeg har i min praksis, har flere valg for hvordan du kan se hvordan du bruker bekkenbunnen. Det mest vanlige er via grafer og kurver, men det er lagt inn program der man via knipet for eksempel skal f en hare til hoppe opp en bakke og rulle ned p andre siden, eller f en rose til pne og lukke seg. Dette kan ses p som en gimmick, men vil helt klart kunne gi mer inspirasjon for mange av brukerne, enn bare via kjedelige grafer og kurver. Ved bruk av disse programmene, kan det rett og slett bli morsomt trene!

Vaginalprobe og pads

Om du velger et apparat som ikke har biofeedbackfunksjonen, vil proben som skal fres inn i skjeden, kunne gi en god indikasjon p om knipet du gjr er riktig. Det er nemlig mulig montere en vippepinne p den slik at man selv kan se at man kniper og slapper av riktig. Pinnen vipper nedover nr knipet er riktig, og tilbake i posisjon nr man slapper av. Vipper pinnen oppover ved knipet, viser det at man kniper feil, alts benytter hjelpemuskulatur.

Proben er ikke spesielt stor, men for enkelte brukergrupper er min erfaring at strrelsen kan vre en utfordring (srlig de som sliter med vaginitt/vaginisme). For dem som har problemer med fre inn proben i skjeden, kan en mindre probe (analprobe) forskes.

Et annet alternativ for personer med smerteproblematikk er bruke tibialisstimulering med elektropads som festes p foten, og du kan for eksempel se p tv samtidig som du trener i 20 minutter.

Support

Det kan virke vanskelig, og mange kan sikkert kjenne vegring mot ta i bruk tekniske apparat. Vel, jeg kan ut i fra min erfaring med mange ulike brukere si at det er ingenting frykte. Skulle du st fast, enten det er lite eller stort, er det bare ta en telefon eller sende en mail til teamet p Quintet, og du vil veldig raskt f hjelp.  Dette gjelder bde meg som behandler, men ogs de som bruker apparatene. De ansatte der er imtekommende, hjelpsomme og utrolig flinke uansett apparat og uansett sprsml. Jeg har aldri opplevd at noe sprsml har blitt ubesvart eller ftt flelsen av at dette var for dumt. 

I min praksis

MyoPro Plus har blitt en del av mitt sexologiske tilbud, og jeg benytter apparatet i ulike sammenhenger - ulik problematikk. Oftest til kvinner med seksuelle problemer knyttet til inkontinensproblematikk. Men jeg benytter det ogs for eksempel til de med smerteproblematikk som vaginitt og vaginisme - som et supplement til samtaler og andre teknikker, eller menn med ereksjonsproblemer.

Om du nsker forske dette som behandling mot inkontinens, er det greit vite at dette er et teknisk hjelpemiddel du kan f til utln. De billigste apparatene vil ikke kose deg noe! Oppsk legen din og be om at det sendes rekvisisjon. Du m ogs knyttes til en behandler som kan hjelpe deg komme i gang og flge opp.

Dette er ingen quick fix, men absolutt et godt verkty som vil gi bedre resultater p sikt, enn bare knipevelser. 

Lykke til!

 

 

Valentines Day

Du har neppe gtt glipp av at det er Valentines Day i dag, og er du singel s kan det kanskje kjennes litt klamt med alt fokuset p par, forelskelse, hjerter og kos. Men Valentines Day trenger ikke vre trist hvis du tr gjre noe annerledes. I samarbeid med Match.com kommer jeg med fem tips til deg som singel kvinne - tips som kan gi deg en "Happy Valentines Day".

Valentines Day kan vre en prvelse for single. Nr butikker, medier og Facebook flyter over av forelskede par, hjerter og kjrlighetserklringer, er det lett savne en kjreste. Men husk at nkkelen til egen lykke er vre fornyd med deg selv p godt og vondt. Bruk dagen til vre litt forelsket i deg selv - og husk at det finnes 364 andre dager i ret.

Heart inside a book
Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Sett deg selv i fokus

Som singel burde du snu opp ned p hvordan man tenker om Valentines Day. Det er ingen grunn til at du skal ha det kjipt - tvert imot burde nettopp denne kvelden brukes til noe moro. Avtal en date med deg selv - kanskje du til og med kan klare vri kvelden fra ensom til litt mer erotisk?

Fem tips til single

Gled deg over dagen alene eller med venner: Sett av kvelden til egenpleie, samle venninner for en litt annerledes jentekveld - eller invester i et nytt lekety.

  1. Sexy gave til deg selv: Hvorfor ikke benytte anledningen til gi deg selv en gave? Et nytt sexlekety kan vre akkurat det som skal til for sprite opp kvelden og ta kvelden til nye hyder. For andre kan nytt sexy underty vre det som skal til for gi seg selv en liten boost. For selv om du ikke skal vise undertyet til noen p valentinsdagen, kan det lille ekstra under klrne vre nok fle seg ekstra flott.
     
  2. Heite bker: En litt annerledes bok kan ogs vre alt som skal til for gjre kvelden fullkommen. For eksempel kan boken Sex fra Ah til h gi inspirasjon til egen nytelse - hvor forfatteren Cecilie Kjensli lover orgasmegaranti. Liker du bedre romansjangeren, kan Jojo Moyes Paris for n sette den rette stemningen for kvelden.
     
  3. En kveld med egennytelse: Sett av kvelden til utforske deg selv og finne dine egne nytelsespunkter. Jo bedre du vet hva du selv liker og nyter, jo bedre vil du ha det bde alene og sammen med andre.
     
  4. Arranger dildoparty: For noen kan det oppleves som litt flaut utforske dildomarkedet alene. Det er kanskje derfor dildoparty har blitt et populrt event. Det blir vanligvis en kveld med mye latter og moro, og er noe alle jentene kan bli med p, bde single som opptatte.
     
  5. Lag en selvdiggerliste: Det er ofte lettere komme p negative ting med seg selv enn det som er bra. En fin selvtillitsboost kan derfor vre skrive ned n bra ting hver dag gjennom en mned eller et r og legge lappene i en eske. Valentines Day er en perfekt dag for pne esken med lappene og minne deg selv p hvor bra du er!

Du trenger vre nedfor fordi selve valentiner-dagen ikke tilbringes p date. lre seg selv kjenne kommer godt med i et fremtidig forhold, og kanskje er nettopp denne dagen perfekt for lre kjenne seg selv enda bedre.

Et stort  til dere alle! Ha en fin kveld uansett hvordan den tilbringes.

Str retten til selvbestemt abort ved fall?

Noe av det frste Donald Trump gjorde etter innsettelsen som president, var skrive under p en lovendring som innebrer at det blir forbudt gi offentlig pengesttte fra USA til utenlandske organisasjoner som gir rd om familieplanlegging, seksualopplysning og informerer om abort som et alternativ. Lovendringen vil ha direkte innvirkning p kvinners rett til selvbestemt abort. Et stort tilbakesteg for kvinners rett til bestemme over egen kropp!

Signature
Licensed from: Garry518 / yayimages.com

Kvinner dr

Denne lovendringen blir forklart med at Trump vil st p for alle amerikanere - ogs de ufdte.  Men lovendringen vil, slik den lyder, innebre at han "str p" for alle ufdte - uansett nasjonalitet. Hans bestemmelse medfrer at det ikke lengre automatisk er den enkelte nasjon som bestemmer hvordan muligheten for abort skal vre i de enkelte land, men det blir pengeflyten, eller mangelen p den, fra USA som avgjr.

rlig bruker USA 600 millioner dollar i sttte til organisasjoner som jobber for kvinnehelse og deres tilbud om helsehjelp. Denne sttten sikrer hjelp til 27 millioner kvinner verden over. Man trenger ikke vre matematiker eller statistiker for skjnne at kuttet vil ke antall illegale aborter, med all den "skrekk og gru" det medfrer for den enkelte kvinne. Det vi vet er at selv i 2017 krever illegale aborter kvinneliv i mange land. Lovendringen hans vil rett og slett medfre at enda flere kvinner dr.

Selvbestemt abort

I Norge har vi hatt selvbestemt abort siden 1978, og for dagens generasjon i fertil alder er den en selvflge - de har ikke opplevd annet.

I 2006 var jeg for frste gang redaktr for Metodeboka til Sex og samfunn. I forordet til den skrev jeg blant annet at kampen for selvbestemt abort i Norge er vunnet - enn s lenge. Jeg skrev om sterke krefter i samfunnet bde i Norge, men ogs internasjonalt, som vil noe annet. At dette medfrer at vi ikke m hvile p vre laurbr, men verne om vr egen rett og ogs kjempe for den i de samfunn der kvinner fremdeles ikke har denne rettigheten.

Mange hevet p yebrynet, og syntes dette var litt voldsomt - hva kan rokke ved den rettigheten? Noen gikk til og med s langt mene at dette var litt "paranoia". Men i ettertid forteller historien at det faktisk fremdeles er grunn til bekymring selv i Norge - det er grunn til verne og kjempe; for eksempel i 2014 da regjeringen nsket gi fastleger reservasjonsrett med tanke p gi helsehjelp til kvinner som nsket abort.

Framtiden er fremdeles kvinner!

Jaja, sier du kanskje, men det har da ikke skjedd noe galt. Vi har enn vr rett.

Jo, i Norge har vi heldigvis det. Men selv i Norge finnes det organisasjoner som delvis lever p konomisk sttte fra USA og som dermed vil bli berrt av Trumps signatur, noe som frer til at arbeidet som ligger bak det verne om vr rett, svekkes.

Men ikke minst vil det svekke norske organisasjoners hjelp til andre land der rettigheten enn ikke finnes. Der kvinner ikke kan bestemme over egen kropp og helse. Der illegal abort er eneste alternativ for de som er blitt unsket gravid og vil avslutte svangerskapet. Der selv kvinner som har blitt gravid etter voldtekt, ikke har noen rett til ta abort.

Det Donald Trump har signert under p, gjr meg skremt. Som kvinne, som mor, som fagperson innen seksuell og reproduktiv helse, kjenner jeg at jeg rystes til kamp. Kamp for at ogs kvinner i kommende generasjoner i Norge skal kunne bestemme selv over sin egen kropp og helse. Og for kvinner i andre land! Vi m ikke la oss trumpifiseres og tillate at n mann, bare med en penn, skal kunne rokke ved og bestemme over all verdens kvinners rettighet for framtiden.

"Framtiden er fremdeles kvinner" stod det lese p en av plakatene i et demonstrasjonstog mot Trump. La oss inderlig hpe det!

Skal en fastlege kunne reservere seg mot sette inn spiral?

Debatten er i gang igjen... I 2014 blste det sterk rundt diskusjonen om fastleger skal ha mulighet til nekte sette inn spiral p kvinner som nsket det som prevensjonsmiddel. S ble det stille fr det n blser opp igjen.

Legen Katarzyna Jachimowicz gr rettens vei med det hun mener er urettmessig oppsigelse fra Sauherad kommune, - en oppsigelse p bakgrunn av at hun nektet sette inn spiral. I utgangspunktet pberopte hun seg samvittighetsgrunner for nekte spiralinnsetting. N som rettsaken starter har hun ogs trukket inn det faktum at hun ikke har kompetansen som behves for utfre prosedyren.

Contraception methods, sex vector buttons sex
Licensed from: RedKoala / yayimages.com

Kompetanse og prosedyre

Det siste frst - manglende kompetanse. Spiralinnsetting er en prosedyre som utfres av leger og jordmdre p et vanlig kontor. Det kreves alts ingen avansert teknologi eller operasjonssterile omgivelser for utfre prosedyren. Det er i utgangspunktet en relativt enkel prosedyre.

Spiralinnsetting er ikke noe leger obligatorisk lrer p medisinstudiet. De m selv ta initiativ til lre det underveis eller i ettertid. Etter ha jobbet i mange r ved klinikken Sex og samfunn, som blant annet driver med opplring i spiralinnsetting, vet jeg at dette er en kvalifikasjon man kan tilegne seg og lre p kort tid.

S da er sprsmlet: Nr jobben krever det - skal man godta at en lege bare skal kunne si at "Nei, dette kan jeg ikke", og likevel beholde jobben? Skal de kunne nekte tilegne seg en kvalifikasjon de m ha for kunne gjre jobben sin, nr det dreier seg om en relativt enkel prosedyre som de kan lre seg p kort tid?
Jeg hper virkelig ikke det.

Kvinnen har rett til bestemme

I utgangspunktet skal kvinnen selv bestemme hvilken prevensjonsmetode hun vil benytte, og fastlegen er den hun skal kunne henvende seg til for f den prevensjonen hun vil ha. Spiral er et godt alternativ for mange kvinner - unge som mer voksne kvinner som trenger prevensjon.

I dag er det ogs stadig flere kvinner som nsker hormonfrie alternativer, og da er kobberspiralen overlegen med tanke p forebygging av unsket svangerskap, sett i forhold til andre hormonfrie alternativer.

Sten til byrden

Mange gruer seg for oppske fastlegen for dette - det fles veldig intimt. Og hva signaliserer det ikke til den allerede nervse kvinnen, som gjerne kan vre ei ung jente, nr legen avviser henne p bakgrunn av sin personlige samvittighet eller manglende kompetanse? Jo, indirekte kan det oppfattes som at det hun nsker er etisk forkastelig og/eller et veldig stort alvorlig inngrep (selv legen kan det ikke..!).

Legen som lovgiver

Fastlegeordningen er en del av det offentlige helsevesenet, og det er klare retningslinjer for hva fastlegen har som arbeidsoppgaver. Dagens regelverk gir ikke en lege adgang til reservere seg mot gi pasienten den prevensjonen de nsker, med unntak av om det er medisinske grunner til det. S uansett hva legen mtte mene, m alle forholde seg til vedtatte lover og retningslinjer inntil det eventuelt en dag blir endret. Alt annet vil i praksis si at fastlegen kan vre sin egen "lovgiver". Vi vil ikke da lengre kunne forvente f den hjelpen vi nsker, og som regelverket sier at vi har krav p nr vi benytter den ordningen det offentlige vil at vi skal benytte, uten at vi da ogs m forholde oss til deres personlige og private overbevisning eller manglende vilje til skaffe seg kompetanse. Vil vi ha det snn?

Fastlegeordningen er til for hvem?

Det bringer meg over til sprsmlet - hvem er fastlegeordningen til for? Er den til for at alle leger som nsker det, uansett etisk ststed og kvalifikasjoner, skal ha rett til inneha en fastlegehjemmel? Eller er det en ordning for sikre oss alle en forutsigbar og nytral hjelp p lavest mulig niv i helsevesenet?

Uansett hvilken annen yrkesgruppe man sammenligner med, - ingen ansetter folk som mangler kvalifikasjoner for utfre eller ikke vil utfre det arbeidet innebrer. Hvorfor skal det eventuelt vre annerledes for fastleger? Det er et fritt yrke. De kan velge hva de vil jobbe med. De kan oms skape sin egen private praksis. Det kan etter min mening ikke bli en rettighet leger skal f; retten til bli ansatt eller vrende i en jobb som krever noe legen ikke kan eller vil.

Forstrekt toleranse?

Det er fint at det skapes diskusjoner, at gjeldende lover og regler bli satt under lupen, og at alle kan ytre seg fritt om sine meninger. Jeg mener ogs at helsevesenet er tjent med at silke diskusjoner blser opp, og vi m ha toleranse for andres meninger, overbevisning og samvittighet. Men derfra til gi en lege rett til nekte utfre pkrevd arbeid, er strekke toleransen vel langt. Det skal bli spennende flge rettsaken og se hva resultatet blir. 

Porno eller religion - hva er verst?

Lille julaften. P radioen snakker de om Juleevangeliet. Historien om Jesus barnets fdsel for 2016 r siden. Sentral i denne historien er hans mor - Jomfru Maria. Samtidig sitter jeg og leser diskusjoner p nettet om porno, bekymringen for dens negative pvirkning av oss mennesker. Og jeg blir sittende tenke; hva er egentlig mest bekymringsfullt - porno eller religion?

St Mary's Cathedral, Sydney, Australia
Licensed from: imagex / yayimages.com

Porno - bare til bekymring?

At porno er omstridt, er det vel ingen som er uenig i. Mange har negative holdninger, ikke bare til selve pornoen, men ogs til industrien bak. Folk hevder, som de i diskusjonen jeg leser, at porno har en meget stor negativ innflytelse p alle som ser p. Selv om det ogs trekkes fram studier som tilbakeviser dette med sine tall.
Negativt og bekymringsfullt, eller ikke; jeg erfarer via min jobb at det finnes veldig mange som har glede av porno; for finne ut av sin egen seksualitet, for f inspirasjon, men ogs for noen som det nrmeste de kommer sex med andre.

Sex i bibelen

Einar Gelius skrev en bok for noen r siden -  Sex i bibelen. Det ble rabalder. Men var han ikke inne p noe? Finnes det noe annet i samfunnet som regulerer og influerer vr seksualitet mer enn religion? Ser man religion i historisk sammenheng, er det store grusomheter som har vrt utvd mot enkelt individet, og fremdeles blir det - for kontrollere menneskers og srlig kvinners, seksualitet. Til stor bekymring!

Symbolet p uskyld

Jomfru Maria. Hun fremstilles som en ren og uskyldig kvinne. En kvinne, som selv etter dryt to tusen r fr lov til prege kvinners seksualitet. En kvinne som visstnok ikke hadde hatt samleie - selv ikke for bli gravid. Og hun har forblitt symbolet p renhet og uskyld, og er blitt idealet for synet p kvinner i ulike religioner; kvinner skal vre rene, uskyldige, ikke ha sex - ja egentlig ikke ha en seksualitet en gang?

Sex gjennom historien

Den vestlige kulturen har lang tradisjon i undertrykke og fornekte seksualitet. Allerede for tre tusen r siden ble kvinner betraktet som mannens eiendom med seksuell og reproduktiv verdi. Menn, derimot, hadde full frihet til ha mange seksualpartnere, og prostitusjon var utbredt. For eksempel i Gresk mytologi, fortelles det om frie kjnnsspill for menn, og i tidligere historiske skrifter er bde prostitusjon og homofili beskrevet som godkjente handlinger for menn.

Sex kun for forplanting

Ved innfring av kristendommen endret synet p seksualitet seg. Kirken begynte idealisere slibatet - den seksuelle avholdenheten. Seksualitet ble etter hvert sterkt fordmt i alle former bortsett fra nr aktiviteten foregikk innenfor ekteskapet, og som hadde forplantning som forml.

P begynnelsen av 1900-tallet skjedde det en radikal nytenkning rundt seksualitet, men Nazismens framvekst i Europa medfrte imidlertid at sexologer ble forfulgt, alle bker om emnet ble brent, og seksualitet ble igjen kun omtalt i forplantningsyemed.

Kyskhet

I middelalderen hadde det strenge, restriktive synet p seksualitet blitt en vesentlig del av europeisk kultur. Et ekstremt uttrykk for seksualmoralen og det skjeve forholdet mellom kjnnene som rdde da, er kyskhetsbeltet (en lsbar jerntruse). Alle som oppfrte seg uanstendig, risikerte bli brent p bl. Hekseprosessene medfrte en diskvalifisering av kvinnen og fjernet tanken om at kvinner hadde sin egen seksualitet.

Jerntrusen er borte, men dagens "jerntruse" skjer via kjnnslemlestelse innen muslimsk og kristen religion/kultur. Sm jenters kjnnsorgan delegges mer eller mindre for at hun senere i livet ikke skal kunne nyte sex slik mannen kan.

Og hva med jder og menstruerende kvinner .... Uansett hvilken trosretning man sjeler til, vil man kunne finne ritualer, tradisjoner eller plagte regler som i strre eller mindre grad er til for kontrollere kvinnens seksualitet.

Jomfruhinna

Jomfru Maria. Ikke bare er hun idealet som mange kvinner fremdeles m leve opp til. Hun er ogs opphavet til begrepet jomfruhinne. En "hinne" som har stor betydning selv i dag, og som visstnok vi kvinner har inne i skjeden og som delegges nr vi har samleie for frste gang. Og den skal bl slik at mannen (og noen ganger ogs resten av familien hans) skal f bevis p at hun ikke er "besudlet". At hun er ren og uskyldig. At HAN er den frste for henne. At hun ikke har kjent p og gitt etter for seksuelle flelser for andre tidligere.

Anatomisk finnes det ingen jomfruhinne! Det nrmeste man kan komme anatomisk, er skjedekransen. En elastisk slimhinnefold i overgangen mellom skjedepningen og skjeden. Hos de fleste kvinner er den elastisk som en solid strikk, som ikke ryker selv om den tyes til det ytterste. Det betyr at det sjelden er forskjell p denne anatomiske delen fra fr frste samleie til etter. Ingen kan se p en kvinne at hun har hatt den type sex.

Likevel - i r 2016 finnes det jenter som er desperate etter f "sydd p jomfruhinna si" igjen. De kan ikke risikere ikke bl p bryllupsnatten. Og faktisk inntil bare for noen r siden ble nsket forskt etterkommet av enkelte helseinstitusjoner selv i Norge. Men hvordan fikse p noe som aldri har vrt der?

Og hvor mange blr egentlig ved frste samleie? Det finnes ingen tall, men det er veldig mange som ikke blr! Og for de som blr, kan det like gjerne skyldes at de er s redd for at det ikke skal bl at de forblir trr i skjeden og strammer bekkenbunnsmuskulaturen. Med det resultatet at de fr sre slimhinne og sprekker p grunn av friksjonen - som blr (og gjr vondt). Men det spiller kanskje ikke s stor rolle, s lenge det tas som et bevis p at hun var "jomfru"?

Med denne filosoferingen nsker jeg dere alle, - med eller uten Evangeliet, med eller uten porno, men definitivt uten jomfruhinne (DET hadde selv ikke Jomfru Maria), - GOD JUL!

PMS - Pyton Monster Sinna

Er du s irritabel at du fler du nesten eksploderer? Er puppene s mme at du knapt orker at noen ser p dem? Da er sjansen stor for at du har PMS.

Hva er PMS?

En gutt sa en gang: "Innimellom er mamma pyton monster sinna". Det var nok en korrekt beskrivelse av guttens opplevelse av moren noen dager hver mned. Men PMS str ikke for pyton monster sinna - det str for premenstruelt syndrom. 

PMS er betegnelsen p en samling psykiske og/eller kroppslige plager som opptrer i de siste dagene eller ukene fr menstruasjonen, og som forsvinner av seg selv i lpet av de frste dagene av menstruasjonen.

angry wife
Licensed from: get4net / yayimages.com

Symptomer p PMS

Typiske symptomer p PMS kan vre nedsatt stemningsleie, irritabilitet, rastlshet og svnproblemer. Det er ogs vanlig med kroppslige symptomer som mme bryster, oppblsthet, vskeansamling i kroppen, vektkning og hodepine.

Det varierer fra kvinne til kvinne hvilke plager hun har. Man regner med at omtrent halvparten av alle kvinner i menstruerende alder har ett eller flere symptomer p PMS, mens en liten del - omtrent 5 % - har s store plager at det kan fre til sykefravr.

Hva skyldes PMS?

Hittil har alle forsk p sl fast eksakt rsak vrt forgjeves, men alt tyder p at hormonelle endringer i lpet av menstruasjonssyklusen spiller en viktig rolle. Siden menstruasjonssyklusen reguleres av mange hormoner, tror man at samspillet mellom de ulike hormonene er i ulaget ved PMS. Teorien underbygges av at man ser en bedring hos mange nr egglsningen hindres, enten ved hormonbehandling (for eksempel hormonell prevensjon) eller ved fjerning av eggstokkene.

Hvordan kan man finne ut om man har PMS?

Start med fre opp i en kalender de dagene du mener at du har symptomer som kan skyldes PMS. Hvis de samme symptomene kommer igjen hver mned p omtrent samme tid fr menstruasjonen og forsvinner i lpet av menstruasjonen, kan du vre ganske sikker p at du har PMS.

Kan jeg gjre noe selv for lette plagene?

Det finnes mange kjerringrd, men ingen av dem har vitenskapelig bevist effekt. Det gjelder ogs forskjellige naturmedisiner.

Likevel - rd som mange mener hjelper, er for eksempel redusere inntaket av salt, kaffe og alkohol, f nok svn og trene kondisjon hver dag. Av naturmedisin er det noen som mener at nattlysolje, magnesium, kalktilskudd eller B-vitamintilskudd har effekt.

Det beste rdet er forske innrette deg etter plagene. Unng for eksempel vanskelige samtaler i de dagene du har PMS. Stell litt ekstra pent med deg selv - gjr noe du fler lystbetont og som kan hjelpe p formen og humret!

Kan legen hjelpe meg?

Dersom du har PMS og samtidig behver prevensjon, har hormonell prevensjon vist seg ha effekt hos en del. Et annet rd er forlenge syklusen med p-piller (hoppe over bldningsuka). Studier viser at symptomer som hodepine, oppblsthet, bekkensmerter, hevelser, mme bryster og humrsvingninger, kan reduseres ved forlenget p-pillesyklus. Om det er vskeopphopning i kroppen som er problemet, kan svakt vanndrivende tabletter vre til hjelp. Lindringen synes vre best mot mme bryster og oppblsthet, men ogs irritasjon. Medikamenter som ellers brukes til behandle lett depresjon, kan ogs hjelpe. Kortvarig behandling i perioder med plager har vist seg vre like effektiv som kontinuerlig behandling.

Vil jeg ha PMS for resten av livet?

Det er store individuelle variasjoner i varighet, alvorlighetsgrad og intensitet. PMS er vanligvis ikke forbundet med komplikasjoner, men hos dem som fr betydelig irritabilitet og atferdsendring, kan det ende med vanskeligheter i forholdet til nr familie. Noen f har ogs problemer med flge opp jobb i disse periodene. Bortsett fra ved fjerning av eggstokkene, vil symptomene vanligvis vende tilbake nr behandlingen stopper.

Noen merker endring til det bedre etter ha vrt gravide, men om ikke vitenskapen plutselig gjr et gjennombrudd og finner en effektiv behandling, m du dessverre regne med ha PMS i strre eller mindre grad til du kommer i overgangsalderen. 

Soneterapi og sexologi? Serist!

Ja, det gir gode resultater kombinere vestlig og tradisjonell medisinsk behandling, ogs innenfor seksuell helse. Jeg vet det, fordi jeg ser resultatene - ofte. Jeg ser at det ikke er tull - det er helt serist.

I hst fullfrte jeg utdannelse innen reflexologi - bedre kjent som soneterapi. Flere har spurt meg hvorfor;  "Du er jo allerede sexolog, hvorfor satse p noe nytt?", "Du er jo en seris utver av faget ditt, hvorfor blande inn dette tullet?". For meg er det ikke tull. Det handler om se helheten og behandle hele mennesket.

footsteps in sandy
Licensed from: jame_j@homail.com / yayimages.com

Hva er det som mangler?

Etter endt utdanning som sykepleier, jobbet jeg noen r p sykehus, fr jeg i 1993 begynte jobbe innen fagfeltet seksuell helse. Jeg stortrivdes, men flte hele tiden p at noe manglet...

jobbe innenfor vestlig medisin er grovt sett ensbetydende med behandle eller lindre fysiske og psykiske symptomer og plager. Det tilfredsstilte ikke alltid min medfdte trang til finne ut hva som ligger bakenfor alt; hvorfor ble denne personen syk eller fikk disse plagene? Er den fysiske plagen bare fysisk, eller ligger det noe annet bak?

Helt, ikke stykkevis og delt

Jeg tok s utdannelse innen sexologi, og kom p den mten mye nrmere det jeg hadde savnet; via samtaler, og det ha tid til lytte, har jeg ftt en dypere forstelse og kommet mye nrmere det bakenforliggende for hver enkelt person. Jeg kunne ha stoppet med dette. Jeg har en utdannelse og et arbeid jeg stortrives med, jeg mter mange flotte mennesker i min praksis og fr hjulpet mange til et bedre liv.

Men i lpet av de rene jeg har jobbet som sexolog, har jeg ftt en stadig strre forstelse for helheten i mennesket; bde fysiske, psykiske, sosiale, emosjonelle, mentale og ndelige aspekter. Og ikke minst hvordan de ulike aspektene pvirker hverandre, og derfor hvor viktig det er ivareta hele mennesket i en behandling.

Basert p egen erfaring

P et tidspunkt fikk jeg selv erfaring med tradisjonell (alternativ) medisin; fra jeg var liten fikk jeg stadig bihulebetennelser som resulterte i flere antibiotikakurer hvert r. S fikk jeg en standhaftig bihulebetennelse der antibiotikaen ikke hjalp. Det vestlig medisin kunne tilby, var lindre plagene mine ved stikke opp og skylle bihulene ved jevne mellomrom fram til bedring. Etter noen mneder foreslo overlegen at jeg burde forske akupunktur. For gjre en lang historie kort - etter to behandlinger var jeg kvitt bihulebetennelsen og har ikke hatt det siden. Det er 20 r siden.

Jeg tenkte at nr dette kunne hjelpe meg, s m det kunne hjelpe andre ogs, uansett om det er bihuler eller noe annet som signaliserer ubalanse og gir problemer. I de senere r har jeg derfor supplert min utdannelse med blant annet kinesisk medisin, soneterapi og reakupunktur.

Soneterapi gir konkrete resultater

Jeg fler n at jeg endelig har ftt alle de verkty jeg trenger for kunne tilby en s helhetlig behandling som mulig. Fremdeles er det mange som kommer til meg utelukkende for samtaler, andre vil bare ha soneterapi (de som for eksempel ikke sliter med en seksuell problematikk). Men stadig oftere kombinerer jeg samtaler og soneterapi, og det med gode tilbakemeldinger:  

Det gleder meg hre fra en mann som tidligere brukte tusenvis av kroner p potenspiller for klare gjennomfre samleie, at han ganske raskt kunne kaste pillene og kroppen fungerer helt av seg selv. Eller fra jenter som ikke har klart fre noe inn i skjeden p mneder og r p grunn av smerter, igjen har begynt  nyte berring og intimiteten. 

Andre ganger har soneterapien frt til at et problemomrde blir avdekket: En person som av ulike grunner hadde nedsatt sexlyst og svrt depressive tanker. Det er kjent at nedsatt sexlyst kan skyldes depressive tanker. Men hva skyldtes de depressive tankene? Etter uker med samtaler var det fremdeles lite bedring. Vi ble enige om forske reflexologisk behandling. Resultat: sonene under foten og p rene tydet p betydelige mageproblemer, selv om dette ble avvist av personen selv - magen fungerte helt greit... Jeg anbefalte likevel g til lege for f det underskt, og det ble pvist sykdom i magen. Etter kort tid p en tilpasset diett, snudde hele situasjonen. Jeg vil ppeke at dette neppe er rsaken og lsningen for alle som har depressive tanker, men er et godt eksempel p hvorfor det er s viktig se og vurdere helheten.

For meg er det begrensende tro at det bare finnes n vei til mlet. Og jeg blir overbevist nr jeg stadig ser gode, raskere og mer varige resultater av kombinere vestlig og tradisjonell medisin, sammenlignet med bare benytte den ene.  

For meg er ikke dette noe tull. Jeg nsker ta hele mennesket p alvor, uansett hvilke problemer de kommer til meg for f lst. Helt serist.

Les gjerne mer p nettsiden min: www.sivgamnes.no

Den rosa slyfa

Rosa slyfe-mneden er her. I hele oktober har media, butikker, organisasjoner og enkeltpersoner hatt fokus p den rosa slyfen. Rosa slyfe er en internasjonal folkebevegelse som ble startet av amerikanske kvinner p begynnelsen av 1990-tallet.

Global Breast cancer awareness concept illustration EPS10 file.
Licensed from: cienpies / yayimages.com

Siden 1999 har mneden ogs vrt markert i Norge; det selges, arrangeres, markeres og vises omtanke - alt til inntekt for brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter. Det er en kampanje veldig mange sttter opp om - det angr de fleste.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Ca. 3300 kvinner (og noen f menn) fr diagnosen hvert r. Og bak antallet som blir rammet, er det veldig mange flere - partnere, barn, familie, venner, arbeidskollegaer... - som p en eller annen mte blir berrt.

Heldigvis er det mange som blir friske igjen av brystkreft, og nedgangen i antall ddsfall skjer blant annet fordi de innsamlede midlene fra Rosa slyfe-mneden bidrar til framskritt innen forskningen. sttte saken redder liv!

rets aksjon har arvelig brystkreft som tema*. Slekten din er verdt kjenne - med tanke p genfeil.

Selv mistet jeg min kjre mormor p grunn av brystkreft. Vurdert opp mot alderen hennes, er det lite trolig at hun fikk brystkreft grunnet genfeil. Likevel streifer tankene mine i blant rundt arvelighet - kan jeg ha arvet?

Jeg har kjent p det. Jeg er fra naturens side utstyrt med en type kjertelvev i brystene som gjr at nye kuler stadig dukker opp. Jeg har tatt mammografi utallige ganger og nler har blitt stukket inn for tappe vske eller for ta vevsprve av suspekte funn. Og i ukene det tar fr svaret kommer, har jeg vrt i en berg og dalbane av hp og redsel. Men om det hadde vrt god grunn til mistenke at mormor fikk brystkreft p grunn av arvelig genfeil - ville jeg tatt i mot tilbudet om gentest? Jeg er ikke sikker.

Hensikten med tilby gentest, er kunne g inn med forebyggende behandling  for ny kreftsykdom hos de som er rammet, og p et tidlig tidspunkt kunne avdekke genfeil hos slektninger, for forebygge utvikling av kreft hos dem. Jeg har respekt for de som nsker en gentest, og tar den. Det vite kan redde liv.

Det viktigste vi alle kan gjre, gentest eller ei, er sjekke brystene vre! Gjr det til et fast ritual en gang i mneden. Bestem deg for gjre det for eksempel frste dag etter menstruasjon - da er det lettest kjenne kuler som ikke skal vre der. Eller en fast dato hver mned - da blir du kjent med brystene dine og kan lettere kjenne om nye kuler har dukket opp. Gjr det nr du dusjer - det tar ikke lange tiden. Det sjekke kan redde liv.

Uansett; sttte Rosa slyfe - det redder garantert liv!

* rets tema og retningslinjer

Mannens orgasme - hvordan forbedre den?

Etter ha hatt fokus p ulike sider ved kvinnens orgasme, ble jeg oppfordret til skrive om hva som kan forbedre mannens orgasme. Siden ikke alt fungerer for alle, har jeg valgt ut noen ekle og noen litt mer avanserte tips. Kanskje noe til inspirasjon for deg selv eller din partner?

Meeting of the sky. The man on high mountain with the hands lift
Licensed from: cozyta / yayimages.com

Det enkleste er ofte det beste

Ofte er det veldig lite som skal til for endre opplevelsen av orgasmen. Onaneringen eller sexen i et parforhold har gjerne en tendens til komme inn i et fast mnster, som kan vre greit nok og fungere, men som kanskje ikke sender deg til de store hyder etter en stund.

Mye spiller inn p hvordan orgasmen oppleves, for eksempel hvor lenge det er siden sist, dagsformen din, situasjonen du fr den i, om det er ved onanering eller samleie, hvor godt du klarer slippe kontrollen, hvor god du er til slippe orgasmen til, stress osv.. Opplevelsen av orgasme vil ikke minst vre pvirket av tenningsnivet du har akkurat der og da.

For f en ny orgasmeopplevelse, kan det derfor vre tilstrekkelig at sexen (med seg selv eller en annen) foregr p et nytt sted, i en annen setting, p et annet tidspunkt eller med et nytt forspill. Eller kanskje kan det hjelpe at paret bytter roller under sexakten; forsk at den som oftest er den aktive, inntar en mer passiv rolle, og la den passive lede an. Dette kan gi en ny opplevelse og forsterke nytelsen for begge parter.

Ikke undervurder berring! Tenk p hele kroppen som et seksuelt organ, og bygg opp spenningen ved berre og utforske alt fra uskyldige omrder av kroppen, til slutt konsentrere seg om kjnnsorganene. Sansing med hele kroppen kan tilfre en helt annen form for spennings oppbygging enn du tidligere har opplevd.

Bekkenbunnstrening

Med enkle velser kan du f mer kontroll og styrke i muskulaturen rundt penis, noe som absolutt kan forbedre orgasmen. Det som er viktig nr du trener, er at du ikke bare kniper, men ogs slapper av i de samme musklene. 

En mte du kan trene p er ved knipe sammen de musklene du bruker for stoppe urinstrlen i 3 sekunder og slapp av like lenge. Knip s sammen og slapp av s fort du kan. Gjr det samme en tredje gang, men da i sakte kino - knip sammen s sakte du klarer til de er s stramme som mulig, og slipp s opp igjen like sakte. Gjenta alt tre ganger. Over en viss tid kan du merke at du har mer styrke og kontroll over disse musklene, noe som vil hjelpe i orgasmesituasjonen.

Du kan selv utvide dette til en mer avansert trening nr du har sex. Nr du merker at du nrmer deg orgasme, stopper du stimuleringen og kniper musklene. Slapp s av i musklene i sakte kino, fr du p ny stimulerer opp mot orgasme. Dette kan du gjenta flere ganger. Nr du s nsker det og nesten er ved orgasme igjen, kan du knipe s hardt du kan og hold (ikke slapp av i musklene), og la orgasmen komme. Noen opplever p denne mten at de ikke ejakulerer, men beholder ereksjonen og kan fortsette onaneringen eller samleiet etter orgasmen.

Fokusering

En viktig mte ke opplevelsen av orgasmen p, er ha fokus p hva som skjer i kroppen. En god mte ve opp fokuseringen p, er for eksempel ved onanere uten porno eller fantasier. Forsk heller kjenne etter og nyte det som skjer i kroppen, og rett gjerne fokuset mot penis og det som fles via den. Dette vil gjre deg mer bevisst p opplevelsen.

Mange opplever at det tar lengre tid fr de fr orgasme nr pornoen eller fantasiene fjernes. Noen opplever ogs at penis blir mindre hard. Om dette skjer med deg, kan du forske nye/andre metoder for stimuleringen og k fokuset p hva som da skjer i kroppen og penis.
Du trenger ikke gjre dette hver gang du onanerer, men sliter du for eksempel med for tidlig sdavgang, kan denne velsen med fordel gjres hver gang.

Andre tips

Ulik stimulering av penis er vel og bra, men utvid gjerne omrdet:

Pungen

Ekstra nytelse kan ogs skapes av stimulere pungen. Noen liker bli kilt forsiktig p og under pungen. Andre synes det er best om pungen holdes i hnden og fr et lett trykk. Hos noen frer dette til at pungen og testiklene hever seg mot kroppen, noe som er startskuddet for mannens orgasme og utlsning.

Perineum

Omrdet mellom pungen og endetarmspningen kalles for perineum. Mange opplever en forsterkning av orgasmen om dette omrdet masseres nr orgasmen kommer (indirekte er det penisroten og prostata som masseres). Start litt foran endetarmspningen og stryk framover mot pungen. Prv deg fram med hvor kraftig trykket skal vre. Noen liker det bare florlett, mens andre trenger mer trykk.

Prostata

Prostata kalles ogs for mannens g-punkt. Den er p strrelse - og kan kjennes ut som en valntt. Den finnes omtrent 4 - 6 cm opp i endetarmen i retning mot penis. Om den indirekte stimuleringen du fr via perineum ikke kjennes godt nok, kan prostata stimuleres direkte via endetarmen. Du kan bruke en finger (husk kortklipte negler, glidemiddel og eventuelt hanske) og gjr en ?kom-her?-bevegelse med fingeren, eller du kan ?tappe? eller gni mot den. Det finnes ogs dildoer som kan egne seg for prostatastimulering.  

Kroppspninger

Alle kroppspninger er potensielt en erogen sone. 

Stimulering av selve endetarmspningen og/eller omrdet rundt, kan forsterke orgasmen. Ikke alle nsker at noe presses inn gjennom pningen, men klarer seg med et trykk mot pningen eller bare stimulering rundt. Om noe skal presses inn, er det anbefalt benytte glidemiddel.

Urinrrspningen kan ogs fungere. Bruk gjerne tungen og press forsiktig inn mot/i pningen.

Sexlekety

Om du trodde at dildoer bare er for kvinner, er det helt feil. Det finnes analdildoer (Butt Plug), vibratorer som kan brukes bde p penis, penisrot, perineum eller omrdet rundt endetarmen. Det finnes ogs kuler og andre sexlekety som kan benyttes p ulike mter. 

Penisringen fungerer som en orgasmeforsterker ved at den strammer rundt penisroten/ pungen og de musklene som fr sammentrekninger under orgasmen. Det finnes ogs ringer med innlagt vibrator.

Avslutningsvis vil jeg komme med et lite obs! - Om du har det godt, du nyter sexen du har med deg selv eller andre, fr orgasme og egentlig er fornyd - kanskje du ikke trenger forbedre noe som helst? Det kan skape mer frustrasjon enn glede.
Men trenger du av en eller annen grunn forbedre den orgasmen du fr - ta et steg (tips) av gangen, og se hva du fr ut av det.

Vr nysgjerrig, utforsk, lek og nyt - Lykke til!

Du har ftt klamydia!

Hvert r fr opp mot 25 000 personer i Norge beskjed om at de er smittet med den seksuelt overfrbare infeksjonen klamydia. Det er opp mot 25 000 ulike skjebner, ulike reaksjoner og ulike utfall. Opp mot 25 000 samtaler hvert r for gi beskjed, for s gi behandling og oppflging. Hvor mange jeg har snakket med i lpet av mine 23 r i bransjen har jeg ikke tall p, men jeg vet at det aldri har blitt en rutine for meg.

Laboratory
Licensed from: castaldostudio / yayimages.com


Jeg lfter av telefonrret, slr nummeret og venter p svar...

"Hei. Vi har n ftt svar p den prven du tok her hos oss. Den viser at du har klamydia, s jeg vil gjerne sette deg opp til en time slik at du kan f behandling."

Mange svarer bare "ok, sier du det, jaja, nr kan jeg komme?" eller "Jeg visste det!". Mens andre ganger blir det helt stille.., inntil jeg kanskje hrer noen snufs, hikst eller en veldig trr munn som spr om jeg er helt sikker..?

Og p sprsmlet om jeg er sikker, har jeg svart at det finnes ingen tester som er 100 % sikre, men med testmetoden som benyttes i dag, regnes en positiv test som sann, og smittevernloven plegger gi behandling og oppflgning nr en prve er positiv.

Nr personen s kommer til timen, er mange p fortvilet leting etter forklaringer og lsninger. Det er ulikt bakteppe for fortvilelsen. Noen er ikke i fast forhold, men fler skam, at de er "skitnet til" med ha ftt klamydia eller er overbevist om at de n ikke kan bli gravide. Andre er i en parrelasjon og helt andre sprsml har dukket opp.

Har de tatt testen fordi de har vrt utro, er det ofte en desperasjon for komme seg ut av situasjonen uten mtte innrmme utroskapen overfor kjresten sin. Utrolig mange kreative ideer har blitt lagt fram for hva de selv tenker som en lsning for slippe fortelle at de har vrt utro. De fleste nsker bare f med behandling til partner, for s p en eller annen finurlig mte lure medisinen i dem, eller dikte opp en historie om noe annet (ufarlig) som gjr at de tilfeldigvis m ta en antibiotikakur samtidig.

Men det er ikke lov. I flge smittevernloven er bde personen og helsepersonellet plagt srge for at partner(e) fr informasjon om at de kan vre smittet med klamydia, slik at de(n) fr muligheten til teste seg og f behandling om de er smittet.
Det lure i en person medisiner kan ogs vre risikabelt; om en person fr et antibiotikum som de kanskje ikke tler, kan det i ytterste konsekvens fre til alvorlige allergiske reaksjoner.

Derimot kan jeg hjelpe dem med finne ut hvordan de p best mulig mte kan fortelle at de ikke bare har vrt utro, men ogs utsatt partneren for smitte.

Andre personer sitter der med en motsatt innfallsvinkel. De vet med seg selv at de ikke har hatt andre partnere, og tankene dreier seg om kjresten - da m jo hun eller han ha vrt utro? Eller kan de ha blitt smittet via doringen? Via hndklr? Via hndtrykk? 
De vil s gjerne tro p partneren, ikke tenke at kjresten kan ha vrt utro. De vil at forholdet skal vare, men ser at det kan bli vanskelig n som de har et bevis p at noe m ha skjedd. Mistanken, mistilliten, sjalusi, srhet eller usikkerhet - det dukker opp flelser som kan vre vanskelig takle og gjr tanken p fortsette et forhold vanskelig, kanskje umulig.

S kom det over nyhetene at rensemetoden av testapparaturen har feilet i en periode, med resultat at flere hundre personer har ftt en slik beskjed uten at det var grunn til det. Jo, det er menneskelig feile, og ingenting er 100 % sikkert, men det er helt klart at tilliten til tester og til helsepersonell n har ftt en liten knekk. Det kan ta litt tid og blir et stykke jobb gjre, men tilliten m bygges opp igjen.

Jeg tenker mest p de som har endt opp med en vanskelig periode for parforholdet og kanskje har endt med ta et valg om avslutte et forhold p bakgrunn av en positiv klamydiatest, uten at det egentlig var en grunn til det. Det er en beklagelig situasjon!

Siden jeg er tilknyttet Sex og samfunn, som er det stedet i Norge utenom Olafiaklinikken, som tar flest klamydiatester i Norge, vil jeg for ordensskyld poengtere at Sex og samfunn ikke benytter det aktuelle laboratoriet der feilen ble gjort. 

Nyttrsforsett om et bedre sexliv?

Snart er det nye rets frste mned over og nyttrsforsettene er nok allerede satt p prve for mange. Det er s lett sette seg nye ml ved inngangen til et nytt r, men det er ikke alltid s lett flge opp. For mange blir mlene for hye. Kanskje forskjellen mellom slik du levde og dine nye forsetter, er for stor? Eller kanskje du ikke vet hva som skal til for komme deg videre?

Hjelp p nettet

Det er ikke s rent f som setter seg nyttrsforsett om ha mer sex, mer morsom sex, kunne nyte mer, eller legge noe problematisk med tanke p sex bak seg. Ofte sker mange p nettet for f hjelp til klare endre seg.

I dag gjorde jeg et sk p nettet for finne noen opplysninger i forbindelse med jobb, og det var ikke rent lite treff. Og det er jo bra. "Hvordan bli en bedre elsker?", "Hvordan f orgasme?", "10 ting mannen liker", "10 ting kvinnen liker", "Slik blir du en bedre elsker". Listen var nrmest uendelig. Ved klikke meg inn p diverse treff, s jeg ogs at det ofte var artikler der jeg selv er blitt sitert som fagperson med gode rd. Og jeg er slett ikke uenig med meg selv i det som stod der. Det som derimot slo meg, er at det kan fremst som at gjr du alt dette, s vil alt blir s mye bedre.

"Brukermanual"

Jeg merker p kende ettersprsel av rdgivningstimer, at mange sliter med flge opp sine gode forsetter. Kvinner og menn som (endelig) har tatt mot til seg og bestemt seg for gjre noe med et problem som preger parforholdet, eller i alle fall dem selv. De har ofte slitt en stund og de har gjerne forskt f hjelp i det skjulte ? ved for eksempel ske p nettet. Og slik er det: mange bruker det de leser som en oppskrift - som en "brukermanual". Det blir for mange en slags liste der de kan huke av nr ting er gjort.

"OK - n har jeg gjort det og det" og s.. "Hvorfor fungerer det ikke likevel!!?!"

Mange sluker slike artikler, gjr s godt de kan med flge rdene. S str de likevel fast og er i ferd med gi opp. Det er dette som gjr meg s trist - at mye av den faktisk gode hjelpen mange kan finne p nettet, blir brukt som en "to do-liste" de kan krysse av p, og ikke som inspirasjon.

Inspirasjon

Mitt motiv for stille opp som fagperson i artikler som skrives p nett, er det gi inspirasjon til leseren. Inspirere til gjre de ofte sm endringene som skal til for at sexlivet fungerer mye bedre. Ikke alle rd vil funke for alle - vi er s forskjellige. Men noen rd kan fungere for deg. Tenk deg om fr du gir deg i kast med et rd - passer dette egentlig for meg?

Men s godt at noen sker hjelp nr de str fast. For det er hjelp f! For de som nsker komme seg ut av et drlig mnster, eller bare f mer ut av det de allerede mestrer. De fleste trenger bare inspirasjon for komme seg ut av det drlige mnsteret de er i, eller hente ut et strre potensial de har i seg, men aldri har benyttet. Ettersprselen av rdgivningstimer hos meg n p nyret tilsier at mange innser at de ikke klarer innfri sine nyttrsforsett alene. Og det er ingen skam!

Et sexliv som passer deg

S neste gang du sker hjelp p nettet for klare leve opp til nyttrsforsetter - bruk det du leser som inspirasjon til n dine ml, ikke som plagte punkter du m gjre for klare det. Eller ta med det du tenker kan hjelpe deg til klare nye ml, og sk hjelp til sette det i et system som du kan flge. La deg inspirere til et god sexliv slik du vil og kan ha det.

Mine rd til deg:

  • Tenk gjennom hva som egentlig er ditt problem, og hva rsaken til dette kan vre.
  • Sk opp artikler som omtaler DITT problem.
  • Les og legg merke til de rdene som du tenker kan vre til hjelp for deg.Vr kritisk. Husk at alt ikke funker for alle.
  • Prv gjerne noe nytt, men gjr det som fles naturlig for deg, vr nysgjerrig og leken.
  • Sk hjelp om du str fast, ikke vent for lenge. Jo lengre du sliter, desto mer setter det seg som et problematisk mnster.

Seksual-undervisning i skolen - for drlig eller for sent?

Rde Kors lanserte sist uke en rapport som viser at ungdom har svak forstelse for hva seksuelle overgrep og voldtekt er. Rapporten viser ogs at jenter har vanskelig for si nei, og tar delvis p seg skylda selv, om de utsettes for overgrep. I flere sammenhenger skyldes det p drlig seksualundervisning i skolen. Men er det seksualundervisningen som er drlig eller kommer den rett og slett for sent?

Drlig seksualundervisning

De siste rene har det stadig kommet tall og rapporter om ulike tema innenfor seksualitet, som viser at det er drlig stelt med norsk ungdom. Hye tall med smitte av seksuelt overfrbare infeksjoner (soi), hye tall med overgrep, seksuell trakassering, lav moral, hye aborttall osv.. I alle tilfellene skyldes det p drlig seksualundervisning, men er det s enkelt?

Det er gjort mange underskelser de siste rene, der ungdom blir spurt om hvilken undervisning de har ftt og hva de synes om den. Og samtlige sprreunderskelser har mer eller mindre vist at ungdom er misfornyd. Men at ungdom er misfornyd - betyr det ndvendigvis at undervisningen er for drlig?

Det betyr at undervisningen ikke holder ml i forhold til ungdommens forventninger - ja, men for drlig til at vi kan legge skylda p den for alle negative tall? Etter min mening - neppe.

Seksualundervisningen kommer for sent

Det jeg ikke er i tvil om, er at denne undervisningen kommer p et for sent tidspunkt. nskes det en preventiv effekt med tanke p overgrep og trakassering, m opplringen skje allerede fra barnet begynner sosialisere seg - alts lenge fr de begynner p skolen.

Start fra barna er sm

Mange foreldre tenker at alt som har med seksualitet gjre, fr barnet lre om p skolen, mens de ansatte i skolen kan mene at dette er foreldrenes oppgave. Av den grunn kan et barn bli tenring, og enn ikke ftt etablert et naturlig forhold til snakke om kropp og seksualitet. Dermed kan det bli vanskelig lre seg hvor grensene gr for egen del nr det gjelder sex og ikke minst bli s trygg p seg selv og sin seksualitet at de tr si i fra. Det er rett og slett for sent.

Den frste samtalen

De fleste foreldre lurer p nr de skal ta denne frste alvorlige samtalen om temaet. Til det er det si at det ikke br vre en "frste samtale", men det snakke om kropp og seksualitet br vre en naturlig del av barnets utvikling fra starten av.

Nr barnet for eksempel skal lre seg hva de ulike kroppsdelene heter, er det veldig lett hoppe over det lre barnet gode ord for kjnnsorganene fordi det oppleves som vanskelig eller gir en skamflelse. Men et barn vil ha like lett for lre for eksempel ordet penis som ordet guttetiss, eller mer spesifikt klitoris, skjede og kjnnslepper som ordet jentetiss eller fitte. "Undervisningen" starter alts allerede nr barnet er i ferd med utvikle et sprk, med navngi alle kroppsdeler og gjre det trygt og naturlig bruke ordene.

Hvor inngende man snakker om kropp og seksualitet, avhenger selvflgelig av barnets alder og modenhet. Uansett vil man oppleve at en gradvis tilnrming, ved ha startet "undervisningen" allerede da barnet startet sprkutviklingen, vil gjre samtalen mer ufarlig og naturlig.

Nr det likevel er vanskelig

Hvis foreldre, tross forsk, finner det vanskelig snakke om kropp og seksualitet eller svare p sprsml fra barnet, finnes det gode barnebker som tar opp ulike temaer p en fin mte. Har man slike bker tilgjengelig i bokhylla, vil barnet kunne bla i dem, etter hvert lese dem eller sprre om bli lest for. Det dele en fortelling og/eller se p bilder sammen, kan vre til hjelp for begge parter. Det ha slike bker tilgjengelig vil ogs signalisere overfor barnet at her, i dette hjemmet, er det tillatt snakke om kropp og sex.

Flg den naturlige utviklingen

Det er helt naturlig for barn at de p ett eller annet tidspunkt blir nysgjerrige p den intime delen av kroppen sin, og p ulike mter vil de utforske sin egen og etter hvert sine venners. Allerede p dette stadiet har barnet sannsynligvis kjent p seksuelle flelser i form av pirring, killing eller andre gode flelser det kan skape i kroppen deres.

Det er viktig vre bevisst p hvordan de voksne reagerer p slik nysgjerrighet. Om ei jente sitter leker med kjnnsorganet sitt, blir det det ofte mtt med reaksjoner som "uff og sj", mens gutter fr mer positiv respons p den samme naturlige utforskningen. Dette vil skape en skjevhet i de ulike kjnns seksuelle utvikling og synet p den.

Barna vil gjerne ogs etterhvert leke for eksempel "doktorleker" og "mor, far og barn". Det er viktig for en naturlig utvikling at de fr aksept for slike leker, og det gir den voksne en fin mulighet til snakke med barnet om det sette egne grenser og respekteres andres.

Lr dem sette klare grenser for seg selv og kunne si tydelig nei nr det er noe de ikke vil. Det er ogs viktig lre dem respekt for andre slik at de som i dag begr overgrep, vil ha et redskap til st i mot den lysten nr den kommer.

Uansett vil et barn som fra tidlig av har lrt et sprk og satt ord p kropp og flelser, ha lettere for benytte sprket den dagen de selv kjenner eller blir usikre p om det de opplever er riktig. Det vil fles trygt og naturlig.

Innlegget er en omskriving av en artikkel jeg har skrevet og som ble publisert i Psykologisk tidsskrift, nov 2015.

Valentinsdag - kjrlighet eller prestasjonsangst?

St. Valentinsdagen, p norsk ogs kalt Alle hjerters dag, har gtt fra vre en liturgisk feiring av kristne helgener, via en hyllest til kjrligheten til bli en ytterst kommersiell dag med et stort press om prestere. Prestere hva? ...Kjrligheten! Men er den noe prestere?

Valentinsdagen har blitt en s kommersiell dag at alle og en hver kan fle press. I butikkvinduer, i blader og aviser, p tv og i radio, ja overalt flommer det over av hjerter, roser, ballonger og rde kort. Det snakkes og tipses over alt om hvordan du skal f til det helt spesielle for din kjre - helst noe ingen andre har gjort tidligere.

Resultatet er at mange ikke fler det kjrlighetens dag tross alt br gi: KJRLIGHET. Det blir bare et trykkende press om ikke skuffe.

Hva med de andre 364 kjrlighetsdagene?

Markedsfringen av hjerter og blomster etc. overalt, ses som en pminnelse til oss alle om ikke mislykkes. Har du kjpt riktig kort? Har du bestilt de rette blomstene? Er bord p restaurant gjort p rett tid til rett sted? Er det den rette romantiske filmen dere skal se? For noen vil ha oss til tro: det koster f til en vellykket Valentinsdag!

Som om all kjrlighet, romantikk og lykke str og faller p denne ene dagen i ret. Hva med de 364 andre dagene i ret?

Snu flisa

Vi er alle flinke til fokusere p vre egne negative sider. Vi lar oss presse til prestere, men som oftest kommer man til kort fordi det alltid er tilgjengelig historier eller bilder av noen som har prestert bedre. Man opplever aldri vre best, og for veldig mange med det resultatet at man mister kjrligheten til seg selv. Fr drlig selvbilde, lav selvtillit. Men n skal du snu p flisa.

365 positive ting om deg selv

Hver dag fram til neste Valentinsdag skal du notere en positiv side ved deg selv; enten en egenskap, noe du sier eller noe du gjr. Du kan gjerne forsterke det positive ved gjenta noe du har notert tidligere, men det er aldri lov stryke noe du har notert p listen din.

Lag denne listen til deg selv, for feire deg selv, og for mte neste 14. februar med et innholdsrikt positivt syn p deg selv. For nr du fler deg fornyd med hvem du er og elsker deg selv, utstrler du en positiv energi som vil berre andre rundt deg p en positiv mte. Helt gratis!

S p neste Valentinsdag eller en annen dag du mtte trenge det (det vil garantert hjelpe en dag du har det kjipt med deg selv), leser du gjennom det du har notert deg. Det vil st rundt 365 positive ting om deg der! Fantastisk - ikke sant?

Ikke bare "diggeliste"

Men du trenger ikke bare lage en "sjldiggerliste". Hvorfor ikke ogs lage en slik liste til den du nsker sette pris p? Gjr dette til din gave til din utvalgte. G forbi butikken som selger Valentinkort og dyre blomsterbuketter med hjerter i. La ballonger fyke forbi. Hopp over reservasjoner p dyre restauranter, kino eller teater.

Men demp belysningen og overrekk listen du har laget med 365 positive ting om din person. Kanskje du ogs fr en tilsvarende liste tilbake?

Et ekte smil

Til slutt har jeg lyst si; gi kjrlighet og la den ogs omfatte mer enn deg selv og din utvalgte. La oss alle vre mer inkluderende for dele kjrlighet med alle. Det er s mange typer kjrlighet foruten den romantiske kjrligheten i et parforhold.

Hvis vi frst skal feire dagen - La oss feire alle typer kjrlighet - med alle.
Oppfordring til hver og en av dere, uavhengig av sivilstatus; Legg vekk prestisjen og spre litt kjrlighet til alle mennesker p Valentinsdagen (og de andre 364 dagene i ret)!

Ikke fl press fra meg til lage en liste til alle og en hver, men et ekte smil fra hjertet koster ingenting og kan bety s mye...

Ha en fin Alle hjerters dag!

Omskjring av gutter er overgrep

1. januar ble det lov utfre skalt rituell omskjring av gutter. For jenter er det heldigvis fortsatt forbudt. Men hvorfor tillater norsk lov utfre overgrep mot gutter? Er det fordi religise grunner er viktigere enn kulturelle?

For jenter kalles det kjnnslemlestelse, for gutter omskjring. For jenter er det forbudt med lov med en strafferamme p inntil 10 r for de som utfrer det, for gutter sikrer loven at det kan skje. For jenter kan ansatte innen blant annet helsevesenet straffes med bter eller fengsel inntil ett r om de unnlater avverge kjnnslemlestelse, for gutter er ansatte i helsevesenet plagt utfre det. Finnes det et forstelig rasjonale bak disse kjnnsulikhetene?

Navnet skjemmer ingen..?
Hva man velger kalle undvendige (ikke medisinsk ndvendige) inngrep i kjnnsorganer, er ikke det viktigste i denne saken. Men for meg virker det likevel underlig at norsk lov konsekvent omtaler det som kjnnslemlestelse nr det gjelder jenter, men omskjring nr det gjelder gutter. Er hensikten med skille mellom kjnnene ved bruke ulike ord, at det skal ufarliggjres at det tillates p gutter? Lemlestelse er ikke til misforst, men omskjring - det hres mye "snillere" ut, ikke sant?

Undvendige inngrep er overgrep
Kjnnslemlestelse, omskjring - uansett er undvendige inngrep, gjort med bakgrunn i religise eller kulturelle "krav", etter min mening like mye et overgrep mot en gutt som mot ei jente.

Nr man ser hvordan loven definerer kjnnslemlestelse (p jenter); "inngrep som skader kjnnsorganet eller pfrer varig forandringer", s er det vanskelig si at det ikke er akkurat det samme som gjres med guttens kjnnsorgan.. Nr et guttebarn med en frisk og velskapt kropp, bli lagt under kniven og fr fjernet en del av et organ - kan man da komme utenom at det ikke er en varig forandring som er pfrt?

Den mest utbredte kjnnslemlestelsen p jenter kalles Sunna, og innebrer at man snitter i eller skjrer bort forhuden til klitoris, som tilsvarer forhuden p penis, og er derfor ganske sammenlignbart med inngrepet p gutter.

Jenter har ikke lov...
Loven sier ogs at kjnnslemlestelse ikke kan skje selv om jenta samtykker. Det betyr at selv om hun er voksen, ved sine fulle fem og nsker det selv, s er det ulovlig gjre inngrep i kjnnsorganet hennes.

...gutter kan ikke nekte
For gutter derimot, kan de(n) som har foreldreansvaret bestemme at gutten skal f fjernet deler av penisen sin. Det str rett nok at omskjring ikke kan utfres mot guttens vilje, men det gjelder bare gutter som er i stand til danne seg egne synspunkter. De fleste gutter legges under kniven bare dager etter de er fdt...

Kan f konsekvenser for helse og seksualliv
Hva er s grunnen til at norsk lov tillater slike ulikheter mellom kjnnene? Er det fordi de som lager lovene tror at slike inngrep p gutter ikke er noe problem, ikke skader penis? I s fall tar de grundig feil.

Alle kirurgiske inngrep er forbundet med en viss risiko, selv nr de utfres av helsevesenet. Bedvelsen kan gi uheldige reaksjoner, bldninger kan oppst, nerver kan delegges og det kan bli infeksjon i operasjonssret.

Videre kan det dannes arrvev som gir stramminger og smerter, og penis kan f en annen form enn den ellers ville hatt. Forhuden er penishodets beskyttelse mot uttrking og friksjon. Uten forhuden vil slimhinnen p penishodet bli mer eller mindre forhornet (tykkere) p sikt.

Forhorningen vil gi mindre flsomhet, og mange voksne menn som har fjernet forhuden har problemer ved onanering og samleie, fordi flsomheten er nedsatt og de ikke kan gjre de samme bevegelsene, og dermed fr mindre nytelse. Ogs deres partnere kan f problemer p grunn av forhorningen som for eksempel srhet i sine slimhinner.

Vi vet at selv om loven forbyr kjnnslemlestelse, s er det jenter oppvokst i Norge som fortsatt blir utsatt for dette overgrepet. Lovforbudet har nemlig ikke hindret at det skjer, det skjer bare ikke, svidt vi vet, innenfor landets grenser lengre. Men lovforbudet har medfrt noe positivt for jentene - i lpet av de rene som har gtt siden lovforbudet kom, har det skjedd en holdningsendring i Norge, i de miljene der dette skjer. Hva om vi hadde oppndd det samme ved forby slike overgrep mot gutter ogs?

Religis lemlestelse bedre enn kulturell?
Der har de som har vedtatt loven en klar formening om at s ikke vil skje. Overgrepet mot gutter skjer nemlig stort sett av religise hensyn, mens for jenter er det mest kulturelle rsaker. Stengt tatt - har det egentlig noen betydning om det er religist eller kulturelt? Er traumet mindre alvorlig om det utfres i Guds eller Allahs navn?

Og er det riktig la norsk helsevesen dikteres av religioner? Hva blir det neste da? Forby blodoverfring til alle fordi Jehovas vitner ikke tillater det?

Helsevesenet skal fremme helse, ikke utfre overgrep
Inngrepet er irreversibelt enten det gjres p gutter eller jenter. Det skjer stort sett p ikke-samtykkende personer, og kan fre til store helseplager uansett kjnn.

Ansatte i helsevesenet er utdannet til fremme helse via forebygging, behandling og/eller lindring. Det er fullstendig uakseptabelt at de skal plegges utfre et inngrep som medfrer det stikk motsatte, og som etter min mening er et overgrep. Og i tillegg, med bakgrunn i lovene, mtte skille mellom kjnnene.

"Snippan og Snoppen" utelukker de homofile

De fleste foreldre opplever at det er vanskelig og utfordrende snakke med barna sine om kjnnsorganer og seksualitet. I Sverige har de laget en animasjon og en sang som kan vre en hjelp i s henseende. Men hva om den unge, hpefulle ikke fler som majoriteten?

Torsdag sist uke la SVT barnekanalen (Bacillakuten) ut en st og morsom animasjon og lt om Snippan og Snoppen. To dansende kjnnsorganer, noe som virkelig har engasjert vre svenske naboer. Flere avisoppslag - ogs her i Norge, nrmere 5000 kommentarer p deres Facebook-side, nesten 10 000 likes og over 900 000 visninger. Det er jo en suksess, eller?

Leser man kommentarene, er det ikke bare en tiljublet suksess. Veldig mange har latt seg hisse opp; beskyldninger som at dette er indoktrinering av barn, produsentene bak dette m vre pedofile, at dette er sexpress og noe bisarre greier.

Kjnn fortsatt tabu i 2015?

S kan man lure p hvorfor s mange lar seg provosere? Er kjnnsorganene vre, som er skapt p samme mte som rene, ynene, armene og beina vre, fremdeles i 2015 s tabubelagt at det ikke kan vises fram? Tydeligvis. Og de m for all del ikke vises fram p en lystig mte... For Snippan og Snoppen-lten er etter min mening virkelig det; morsom og lystig, en som setter seg p hjernen. Jeg anbefaler den til alle - i alle aldre.

Pedagogisk og humoristisk

Bruk den gjerne som utgangspunkt for "den vanskelige samtalen", samtalen om kjnnsorgan, seksuell lyst, hvordan barn blir til, det sette grenser for seg selv - hva er lov og hva er ikke lov gjre med barnet ditt sin kropp. Den er absolutt et pedagogisk utgangspunkt. I tillegg er den utelukkende positiv, og satt i en kontekst som er humoristisk. Hvor mange mennesker trenger ikke det - f er mer humoristisk syn p sitt eget kjnnsorgan og seksualitet?

Men hva med de ikke-hetero?

Men skal jeg vre kritisk til dette klippet, er det n ting som trenger seg veldig p. Sangen og animasjonen er laget med utgangspunkt i at alle er heterofile. Sangen avsluttes med Snippan og Snoppen med et hjerte mellom dem. Hva med alle de som foretrekker Snoppen og Snoppen, eller Snippan og Snippan? Eller bde Snippan og Snoppen? Eller ingen av dem?

En homofil legning manifesterer seg allerede i den prepubertale alderen, det vil si allerede i 7 - 11 rs alderen. Alts midt i mlgruppa til sangen og animasjonen. Disse sm menneskene er ofte veldig klar over at de ikke fler det samme som de fleste andre i klassen og vennene sine. Noen har allerede utviklet en skam i forhold til sine flelser. Flelser de gjerne vil skjule for omverden fordi de ser seg selv som "unormale".

I Snippan og Snoppen-animasjonen og -sangen er det ikke noe rom for dem. Tenk om de kunne ha ftt sttte til sine flelser p samme naturlige, ste og morsomme mte ved at de ogs var inkludert i klippet? At det var like naturlig med et hjerte mellom to Snopper eller to Snipper?

Men det er de alts ikke. S da kan vi bare hpe at det snart kommer en oppflger som ogs ivaretar de som har andre talenter enn heterofili.

Lenke til omtalen i VG.

Slik bryter dere ut av sexklemma

Hverdagen har tatt dere. Tidsklemma kjennes som en jernring rundt halsen. Sex er blitt et ukjent begrep. Lysten er der, men akten er borte. Hva gjr dere?

Tidsklemma er et vel innarbeidet begrep. Aktuell for de fleste, enten som en realitet eller som en unnskyldning. For mange er tidsklemma en rsak til stress og nedsatt livskvalitet, mens noen hevder at det bare er tull; tidsklemma finnes ikke, det handler bare om prioritere. Jeg m innrmme at jeg ogs overmodig har hevdet at alle kan f tid til det de vil, bare de vil det nok.

S hvorfor sitter jeg her n, mange mneder siden forrige innlegg p bloggen, og kjenner veldig p "klemma"? Jeg synes jo det er morsomt skrive, jeg nsker formidle, jeg elsker faget mitt, jeg vil blogge! Likevel har jeg ikke funnet tid til det. Jeg har ikke klart prioritere det inn i hverdagen.

Nr sexklemma klemmer

Tankene vandrer til mange av de jeg snakker med i jobbsammenheng. De som sliter med at de altfor sjelden har sex selv om de har lyst. De parene som sliter fordi den ene aldri har tid eller overskudd til sex, mens den andre fler seg avvist. De som mener at partneren ikke er interessert i dem lengre. Eller de som tolker dette dithen at partneren har mistet sexlysten.

Hvis selve lysten til sex faktisk er helt borte, s m man starte med finne rsaken til det, og forhpentligvis klare finne tilbake til den. Men det skal jeg snakke om en annen gang.

Hva med dem som faktisk har sexlyst, kanskje ogs i overflod, men som opplever at det er umulig f satt av tid til nyte den? De som opplever hverdagens jag og mas, der stress, irritasjon og krangling om hvem som gjr hva, p hvilken mte og i strst grad, bygger seg opp.

Der avstanden mellom paret sakte men sikkert blir s stor at det nrmest fles undvendig eller unaturlig vre intim med partneren sin. Der sex til slutt er noe som skjer etter begges mening altfor sjelden eller aldri, men de kommer likevel ikke i gang igjen. Der ubalansen sniker seg inn. Der paret rett og slett har mtt p sexklemma. Hvordan komme seg ut av den?

Ny start - sakte, men sikkert?

N, ved starten av et nytt r, er det kanskje en god anledning til bruke litt ekstra krefter p bryte opp denne klamme klemma? Ha som nyttrsforsett at sexlysten (som tross alt er der) ikke skal ignoreres?

For noen vil det kanskje fungere sette av faste tidspunkt til sex i kalenderen sin, men for andre kan dette oppleves som litt for forretningsmessig. Da passer det kanskje bedre komme i gang igjen ved finne fram til godheten, respekten og nrheten til partneren sin? Sakte, men sikkert.

Slik kan du gjre det

  • Begynn med tenke positive tanker om partneren din; dette er jo en person du en gang valgte for sine gode egenskaper. Framhev disse i tankene dine. Og si det gjerne hyt.
  • Velg bort (ofte undvendig) irritasjon og klaging som kan fre til krangling. Du er ikke en foreldre, du er kjresten! Gi heller positiv tilbakemelding p det som er bra.
  • Lytt til hverandre. Spr hvordan partneren din har det. Bry deg.
  • Hold kontakten gjennom dagen. Vis at du bryr deg og tenker p den andre innimellom alle andre ndvendige gjreml. Send for eksempel en sms, mail eller ta en kort samtale. Det er s utrolig lite som skal til for at partneren din skal fle seg prioritert og betydningsfull. Og det m vre gjensidig!
  • Gi hverandre en kos; klem og kyss s ofte dere kan. Hva med holde rundt hverandre mens dere sammen rrer i middagsgryten? Kjenn p den gode flelsen det gir vre nr og bli berrt.
  • Flrt mer med hverandre. Hvorfor skal flrting vre forbeholdt nyforelskete? La flrtingen pirre. Dere to har noe intimt sammen som dere ikke deler med andre.
  • Husk at et forspill til sex gjerne kan vare en hel dag, ikke bare de siste minuttene fr samleiet starter.

Etter hvert kan disse smtingene, som hver for seg ikke stjeler mye tid, sakte, men sikkert skape den godheten, respekten og nrheten dere trenger til komme dere ut av sexklemma. S er det bare nyte. S enkelt, men dog s vanskelig.

Lykke til!

Rotete bruk av sex-penger i Statsbudsjettet

Mange aktrer innen seksuell og reproduktiv helse fr penger over statsbudsjettet. Men det er umulig f oversikt over hvem som fr hva. N trengs en felles politisk handlingsplan for fagfeltet, slik at vi kan effektivisere pengebruken og ke kvaliteten i tilbudet.

Onsdag ble forslaget til Statsbudsjettet 2015 lagt fram. Jeg m innrmme at jeg var like nysgjerrig i r som jeg har vrt i alle r siden jeg begynte jobbe med seksualitet: Hvor mye har politikerne tilgodesett fagfeltet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)? Og til hvem og p hvilken mte? Jeg leter og finner noe. Jeg tenker og konkluderer med at jeg, i r igjen, er kritisk til de f prioriteringer som er gjort, og jeg kan se hvordan det fortsatt vil pvirke oss alle i samfunnet.

Dette angr alle

SRHR blir sett p som et lite, kanskje ubetydelig og srt arbeidsfelt, som de fleste tuller med, rister p hode eller ler av nr det snakkes om. Men om jeg nevner noe av det som inngr i feltet, vil de fleste kunne kjenne seg igjen, nikke og tenke at - jo, det angr faktisk ogs meg!

Seksuell debut. "Komme ut av skapet". Orgasmeproblemer. Utroskap. Unsket gravid. Infertil. Abort. Kjnnslemlestelse. Infeksjoner. For mye/lite lyst. Pornografi. Prostitusjon (kjp/salg). Seksuell trakassering. Voldtekt. Incest. Smerter ved samleie. Fetisj.

Listen kan fortsette mye, mye lenger. Fagfeltet er nemlig mye bredere enn de fleste vanligvis tenker, og griper inn i hverdagen til oss alle. Derfor vil alle vre tjent med at fagfeltet bevares og stttes, s alle kan f den hjelpen de trenger, den dagen de trenger den.

Mange aktrer, mange penger, ingen oversikt

SRHR er et fagfelt med mange sm og store aktrer. Alle med et felles ml for sitt arbeid -at s mange som mulig skal ha et trygt og positivt seksualliv og god seksuell helse. Alle, utenom en, i det lille fagfeltet er smuldret utover budsjettet i alle tenkelige og utenkelige poster. Det er umulig for en utenforstende f oversikt over hvor mye som tildeles hvem fra hvilken post. Det er derfor lov sprre seg om politikerne selv har oversikt?

Fragmenteringen fortsetter i 2015

Med det framlagte forslaget til Statsbudsjett 2015, er politikerne fremdeles med p opprettholde et meget fragmentert fagfelt. De ulike sekkepostene der alle slss med alle for f den lille biten av kaka som de trenger for overleve, gjr det umulig orientere seg eller f en fullstendig oversikt.

Hadde derimot politikerne klart samle fragmentene, sett hele fagomrdet under ett med en felles politisk handlingsplan for SRHR, ville det gitt mange fordeler

  • kt tydelighet p hvilke tiltak det er behov for, og hvorfor.
  • Lettere definere krav til samarbeid og koordinering av oppgavene innen feltet.
  • Samme kriterier for mlbare resultater vil gjre det lettere konkludere med hva som har effekt og ikke, som igjen vil tydeliggjre hvilke tiltak som br viderefres og hvilke som br avvikles.

Felles virkemiddel - n

Det fres ingen politikk som setter SRHR i fokus. Intet politisk parti gr til valg p seksuell og reproduktiv helse, og det til tross for at det angr oss alle, absolutt alle.

Alle som jobber med seksualitet og seksuell helse har et felles ml, og i Norge er vi et langt stykke p vei mot god seksuell helse blant befolkningen. N trengs et felles politisk virkemiddel for ta arbeidet videre.Det sier Statsbudsjettet 2015 dessverre ingenting om.

Onani - en herlig hemmelighet

Det er deilig, det er spennende. Det er hemmelig, det er tabu. Det er onani.

Det er mange grunner til onanere. Lyst, avslapping, spenningsutlsende og energiskapende er noen. Men den viktigste grunnen er kanskje at onani er den beste mten finne ut hva du liker seksuelt. Onani er ogs den beste metoden for trene deg opp til f orgasme. Er du kjent med hva kroppen din trenger, blir det ogs mye lettere for en partner gi deg seksuell nytelse. Onani er sunt. Seksuell spenning som fr bygge seg opp, kan faktisk fre til aggressivitet og konsentrasjonsvansker.

Tabu for kvinner
Onani er helt vanlig og det er ingen grunn til fle skam eller skyld. Likevel er onani tabubelagt, og kvinnens onani er mer tabubelagt enn mannens. Selv om dette er i endring, er det fortsatt mange kvinner som skjemmes. En av grunnen til dette kan vre at helt fra barndommen av blir jenter som berrer sine egne kjnnsorgan ofte mtt med negative reaksjoner; "sj og uff" og "dette m du ikke gjre".
Enkelte blir ogs straffet for gjre det. For gutter betoner det seg stort sett annerledes. Det blir sett p som helt vanlig, og de m jo faktisk ta p seg selv nr de for eksempel skal tisse.

Ikke noe snakke om?
F kvinner snakker hyt om onani. De frreste har den minste formening om hvordan andre kvinner gjr det, eller om de gjr det. Men det er heller ikke s viktig. Det viktigste er at du selv blir kjent med deg selv og din egen kropp. Alle kvinner er skapt med forskjellige utseende p kjnnsorganet, akkurat som menn. Det er ingenting som er rett eller galt, stygt eller pent. Det er bare forskjellig.

Lite speil, stor nytte
Med et lite speil kan du se hvordan du selv ser ut, finne skjedepningen og kanskje ogs finne klitoris. Med en finger fuktet med spytt eller olje, kan du fle deg fram, kjenne hvor det er mest flsomt og merke deg hvordan kjnnet kan endre utseende ved at leppene blir mer fyldige og gjerne fr en litt sterkere rdfarge nr du blir opphisset. Og om du finner klitoris, vil du kanskje se at den vokser og blir stiv. Klitoris er det eneste organet p menneskekroppen som kun har som funksjon gi seksuell nytelse. Kvinnen er sledes fdt med en unik mulighet, og det er bare opp til henne benytte seg av den.

Onaniteknikk
De fleste onaniteknikkene gr ut p stimulere klitoris eller omrdet rundt den. Hvordan en liker stimulere, varierer fra person til person. Noen liker det hardt, mens andre liker fjrlette bevegelser. Noen liker sirkelbevegelser, mens andre liker dra kjnnsorganet fram og tilbake. Om du prver selv med en finger eller to, vil du raskt finne ut hva du liker. Mange kvinner liker ha noe inne i skjeden samtidig som de stimulerer klitoris, for eksempel er finger eller en penislignende gjenstand. Nesten like vanlig som det er bruke fingrene, er det gni kjnnsorganet mot noe, en pute, et hndkle eller en sammenrullet dyne. Noen kvinner foretrekker dusjen der vannstrlene stimulerer klitorisen. Det finnes ogs et enormt utvalg av vibratorer og dildoer i alle strrelser, fasonger og farger, med og uten klitorisstimulering, som stadig flere kvinner har liggende i nattbordskuffen.

G-punktet
Mellom 2 - 4 cm inn i skjeden, p fremre skjedevegg, har mange kvinner et ekstra flsomt omrde som kalles G-punktet. Dette punktet kan ns med fingrene og stimulering av omrdet kan fremkalle en helt annen type orgasme enn klitorisstimulering gjr. Noen vibratorer er laget spesielt med tanke p stimulere G-punktet.

Den sikreste veien til orgasme
For de fleste kvinner er orgasmen mlet med onani. En underskelse viser at 95 prosent av alle kvinner fr orgasme nr de onanerer. Derimot er det bare 70 prosent som fr orgasme nr de har sex med sin partner. Onani er snn sett den sikreste veien til orgasme.

______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Fakta om onani
Onani er berring av kjnnsorganet p en seksuell tilfredsstillende mte. Ordet har ftt betydningen selvtilfredsstillelse, men kommer opprinnelig fra bibelhistorien om Onan i 1. Mosebok. Onan fulgte ikke befalingen om sette barn p sin brors kone, men lot sden falle til jorden. Av den grunn pkalte han Guds vrede og ble drept. Med denne historien er onani blitt sett p som noe syndig og tabubelagt gjennom hele den kristne historien. En antar at frre kvinner enn menn onanerer, likevel sies det at i underkant av 80 prosent av norske kvinner tilfredsstiller seg selv.

Det moderne ungdomsopprret

Hva skal ungdommen gjre i dag for sjokkere foreldrene? Sexdebutere tidligere, droppe kondom og pierce seg i skrittet? Nei, det har jo mamma og pappa allerede gjort, s det ungdommen gjr er oppfre seg ordentlig.

Gjennom jobben min blir jeg mange ganger bedt om kommentere ulike medieoppslag, for f fram hvor uansvarlige ungdommen er. Nr de kontakter meg s er temaet ungdommens vanvittige drlige evne til bruke kondom, eller deres lettvinte seksuelle omgang med tilfeldige partnere, eller s utrolig unge de er nr de debuterer seksuelt, eller at de nrmest bruker abort som prevensjonsmiddel, eller at de ikke lengre nyer seg med en partner om gangen, men hekker rundt som smgnagere i lemmen-r, eller uansett tema - ungdommen tenker overhode ikke over konsekvensene! Tankelse og forferdelige som de er.

Mediene nsker jeg skal uttale meg som ekspert, som leder for en ungdomsklinikk med mer enn 25 000 skoleelever og ungdommer innom hvert r. Godt grunnlag for kjenne til ungdommen og deres tankelshet. Men det er ikke alltid jeg kan gi dem rett i hvor grusom tilstanden er for dagens ungdom. Tvert i mot, veldig ofte m jeg bare si at p bakgrunn av den erfaringen jeg har fra ungdomssenteret og som fireungdomsmor - jeg synes ungdom i dag generelt er mye bedre enn sitt rykte.

Men nr jeg sier dette, registrerer jeg at jeg enten ikke blir sitert i det hele tatt, eller de bruker kanskje en brkdel av det jeg sier og putter det inn i en sammenheng som jeg knappest kjenner igjen. Eller de bruker et sitat som p en skt mte kan linkes til det de vil ha fram, som en prangende overskrift.

For en tid siden begynte jeg legge merke til at antallet ungdommer under 16 r som oppskte klinikken, var synkende. Frst bekymret jeg meg ikke s veldig - de oppsker sikkert ungdomshelsestasjonene rundt om, tenkte jeg. Men etter ha bedt om beskstall fra samarbeidspartnere, som ogs viste en nedgang, ble undringen strre. Hvor fr ungdom hjelp nr de trenger det?

Jeg s for meg flere rsaker og diskuterte tankene mine med kollegaer. Ungdom bryr seg ikke s mye lengre? De har en sterk flelse av vre uovervinnelig? Eller kan det vre at de yngste rett og slett ikke har brukt for oss lengre? Fordi de bruker venner og ufaglrte for finne svar p det de lurer p? Eller kan det vre at de rett og slett ikke har behov s tidlig lengre? Kan det vre det..?

Ungdomstiden er en lsrivelsesperiode fra foreldre og en forberedelsesperiode p det bli voksen og selvstendig. I denne perioden utvikles og modnes identiteten, og mange opplever konflikter bde i seg selv og med andre. Puberteten er en flelsesmessig brytningstid der de unge slites mellom det fle seg som barn og voksen samtidig. Alt dette resulterer gjerne i det vi kaller ungdomsopprr. Hvordan og i hvor stor grad ungdommen velger gjre opprr er selvsagt individuelt, men nr man ser tilbake p historien, kan en ofte se de store linjene.

60-tallet; Hippie, flowerpower og sex, drugs and rock`n roll, 70-tallet; Aktivisme, rdstrmpebevegelsen, hr og klr i fri flyt... gjennom ulike srpreg for 80- og 90-tallet. Til i dag der ungdomstiden strekker seg langt inn i foreldregenerasjonen. Der foreldre gr kledd i klr til forveksling lik ungdommens, tatoverer seg, piercing, botox, brasiliansk, fester og "facer" p lik linje med det ungdommen gjorde for f r siden. Stadig flere godt voksne mennesker ligger hakk i hl og adopterer ungdommens "opprr" p lpende bnd. Hva i himmelens navn skal ungdommen gjre i dag for sjokkere og opprre foreldregenerasjonen? Jeg tror jeg har funnet et svar - de oppfrer seg ordentlig!

Noen enestende fasit er det vel ikke, men da jeg leste underskelsen Ung i Oslo 2012, s tror jeg at jeg er inne p rett tanke, rett spor. Underskelsen, gjort p ungdomsskolen og frste ret p videregende, viser helt klare tendenser. Mindre forbruk av alkohol og rusmidler, frre som ryker, flere som streber mot gode resultater p skolen, og relatert til mitt fagfelt:
"andel som har hatt samleie, har gtt tydelig ned fra 1996 til 2012. I 1996 var det 30,3 prosent som oppga at de hadde hatt samleie, mot 23,2 prosent i 2012."
http://www.nova.no/asset/6066/1/6066_1.pdf

S er svaret s enkelt? For f til et ungdomsopprr, s oppfrer de seg rett og slett bare ordentlig? For det sjokkerende opprret er det vi foreldre som tar seg av? Jeg bare spr, jeg.

Uansett - mitt "problem" med ikke kunne gi mediene rett i forferdeliggjringen av ungdommen, kan i alle fall forklares med tydelige tall.

Nei til retorisk pisspreik om abort

h, s dere skal bare "rydde opp og gjre alt mer forutsigbart og sikrere for kvinnene". Ja, daaa s... Pisspreik!

N skal jeg debutere. Jeg skal g i tog - 8. mars tog! For frste gang i mitt liv. Sammen med mange andre.

I r har jeg vel egentlig ikke vrt i tvil, men de siste ukers diskusjoner, intervjuer og uttalelser i media fra ulike politikere har styrket lysten og kampviljen.

De har lrt seg retorikken.. Frasen som skal redde skinnet deres. Jeg leste den frste gang i kommentarfeltet i minegen blogg. Senere fra andre politikere i andre sammenhenger. Og i dag har nyaktig de samme frasene kommet fra flere politikere i ulike medier.

De er jammen gode til pugge! Frst leste jeg Aftenposten i morges der barne- og familieministeren Solveig Horne sa det. Senere p dagen ble jeg gjort oppmerksom p at nestleder i Krf Dagrunn Eriksen sier akkurat det samme til VG. Og s n i kveld - Helseminister Bent Hye p NRK - Vi gjr ikke noen innskrenking av abortloven, vi bare rydder opp og gjr alt mer forutsigbart og sikrere for kvinnene. ja, da s - da er det vel bare alle vi andre som misforstr deres gode hensikter..?

Pisspreik! Hvis regjeringen virkelig nsker rydde opp og gjre det forutsigbart for kvinnene, s burde de ta tak i de kommunene som i dag har tolket og strukket loven altfor langt og tillater (fast)leger reservere seg fra snakke med disse kvinnene. De burde ogs ryddet opp ved plegge alle sykehus ta i mot kvinner til abort uten henvisning fra fastlegen, slik loven pner opp for, men som dessverre ikke alle sykehus i dag flger opp. Enn finnes det regionale helseforetak som krever henvisning.

8. mars 2014 gr jeg i tog. Sammen med gode kollegaer, med buttons og plakater som er modifiserte utgaver av dem fra 70-tallet. "Sttt kvinnens krav - selvbestemt abort" har blitt til "Forsvar kvinnens rett - selvbestemt abort". Alts samme sak som da, men enda viktigere n. Viktigere fordi noen forsker ta i fra oss kvinner den retten vi tilkjempet oss for et kvart rhundre siden, og som burde vre en selvflge i et demokrati i 2014.

Foto: Sara Rydland Nrum

Sex pgr - ikke forstyrr!

Blir vi aseksuelle personer i det yeblikket vi blir pasienter? Er det intet rom for ivareta seksuelle behov i det norske helsevesenet anno 2014? Ting tyder p det.

For en dry uke siden stod Hkon fram p Nrk og fortalte om de siste 10 rene han hadde med sin kreftrammede kone. Lavmlt og stoisk fortalte han om hvordan sykdommen hennes ogs hadde pvirket deres seksuelle helse. Uten store sinte ord fikk han sagt hvordan helsevesenet aldri noen gang i lpet av hennes sykehistorie hadde stilt dem sprsml om hvordan sexlivet fungerte. Og til alt overml hadde han konkrete forslag om hvordan dette kunne vrt lst. Fantastisk!

Intervjuet vekket til live et nesten 30 r gammelt minne hos meg. Som sykepleierstudent var jeg i praksis ved et av landets sykehus. Jeg hadde vrt p avdelingen en knapp uke, og satt p vaktrommet og snakket med min praksissykepleier og noen andre kollegaer.

Brtt gikk dra opp og en av overlegene p avdelingen kom inn i rommet, temmelig rd i toppen. Med sammenknepet munn og med en dirrende pekefinger i retning av pasientrommet ved siden av vaktrommet spurte han; "Vet dere hva som foregr p det rommet..?" Vi s p hverandre, skjnte ut fra hans opptreden at dette mtte vre flt, men nei, hva kunne det vre..?

Rask tenking - hvem l p det rommet? Jo, en liten gutt i 3 - 4 rsalderen. Alene, men alltid med en av foreldrene p plass. Jeg hadde ikke hatt noe med dem gjre i de dagene jeg hadde vrt der, men jeg hadde ftt med meg at den lille gutten allerede hadde ligget inne i lang tid, og utsiktene var et ganske mye lengre opphold.

Det var lagt til rette for at en av foreldrene kunne bo der med han, og de hadde hele tiden skiftet p vre hos han mens den andre var hjemme hos ssken. De hadde i flere uker bokstavelig talt mttes i dra p sykehuset. Ting begynte demre for oss - kunne det vre..? Et blikk p overlegen bekreftet det vi tenkte - han hadde "tatt dem p fersken".

En av sykepleierne spurte raskt - "Sov gutten?" Joda, det gjorde han. Selv hrte jeg bare min sykepleielrer sin stemme i hodet: "Forbered alltid pasienten p at noen kommer inn. Bank p dra og vent litt". I min iver etter vre "flink student" spurte jeg legen om han hadde banket p dra. Det kom bare et lite "hmrf" fra han, og han ble om mulig enda rdere i toppen.



Jeg skjnte at jeg hadde trkket han p trne og forskte en mer lsningsorientert tilnrming: "Kan vi ikke gi dem en lapp til henge opp p dra med "Henvendelse vaktrommet?"" (Slik det gjres i mange andre tilfeller nr de inne p rommet av en eller annen grunn m ha fred). I mitt hode s jeg for meg en plakat "Sex pgr - ikke forstyrr", men inns selv at den kanskje ville bli for dry. Overlegen s bestyrtet p meg fr han tverrsnudde og forsvant nedover korridoren. De andre sykepleierne p vaktrommet fniste og sa ett eller annet om at jeg nok hadde lagt hodet mitt p hoggestabben n.

Med denne opplevelsen skjnte jeg at helsevesenet og seksualitet i praksis ikke hrte sammen, og den har nok ligget i bakhodet mitt og vrt en del av inspirasjonen for valg av videre yrkeskarriere.

For meg handler denne historien om forstelse for foreldrene til gutten - det finnes jo ingen av-knapp for seksualiteten i det man beveger seg inn, som prrende eller pasient, i helsevesenet. Kan en bare slutte vre seksuelle mennesker nr en selv eller en som str nr blir syk? Det er min overbevisning av vi er fdt som seksuelle mennesker og forblir det inntil vi dr.

N mener jeg ikke si at helsepersonell alltid skal tenke p pasientens seksuelle side; om noen kommer med et kortvarig problem s regner jeg med at de fleste klarer en periode uten at seksualiteten tas hensyn til. Men tenk p de som ligger inne eller er hjemme med langvarig eller kronisk sykdom/ sykeleie. Hva med personer som kommer inn under helsevesenet og forblir der livet ut?

Jeg har aldri vrt innom noe sykehus - eller annen institusjon for den saks skyld - som har hatt ls p innsiden av dra. Det betyr at de som ligger p rommene aldri har mulighet til lse verden ute. "Privatlivets fred" er et ukjent begrep i det du legges inn i institusjon. Det finnes kanskje unntak, men dem kjenner jeg ikke til.

Da jeg nesten 20 r senere var ferdig utdannet innen sexologi, ble jeg invitert til skrive et kapittel om seksualitet og nrhet i Gyldendals grunnbok for sykepleierutdanningen. Jeg s muligheten til pvirke helsevesenet til tenke nytt - dvs. tenke p seksualitet som en del av det vi m ivareta som helsepersonell.

I boka skriver jeg om hvorfor dette er viktig, hva en m gjre og hvordan dette kan gjres. Kapittelet er godt mottatt, og jeg har senere ftt vrt med p revidering og nylansering av bkene. Da er det ekstra trist f servert slike historier som det Hkon forteller. Er vi ikke kommet lengre i 2014? Som tidligere sykepleier og p vegne av det norske helsevesenet kan jeg bare si n ting: Unnskyld!

Det modige valget

Livet bestr av valg. Sm og store. Vanskelige, lette. Noen snakker vi hyt om, andre ties i hjel.Abort er et lovlig valg, men likevel et tabu - skapt av samfunnet?

S modig av dem! Seks kvinner str fram p VGs frsteside lrdag 22. februar og forteller om noe de fleste av oss knapt forteller sine nrmeste. Noe som aldri er et tema i et middagsselskap, p frste daten - eller i noen andre sammenhenger for den saks skyld. Kjempemodige.

Men hvorfor skal de trenge vre modige for fortelle dette? De har jo ikke gjort noe ulovlig. De har bare gjort det valget de mtte gjre i den situasjonen de var i. Slik dryt 15 000 andre kvinner velger hvert r, med lettelse, skamfullhet, anger eller takknemlighet. Disse seks str fram med ansikt og fullt navn, og forteller om det som er et av ntidens strste tabu: de har alle tatt abort.

Hva fr dem til st fram? Er det debatten som har rast de siste ukene som har frt dem fram i lyset? Er det vissheten om at dagens abortlov ikke er gitt en gang for alle, oppdagelsen av at det finnes krefter som vil denne loven til livs? Motivet vet de bare selv, men uansett er det prisverdig av dem st fram.

Abortloven er 36 r i r. N er vi nrmere en innskjerping av loven enn vi noen gang har vrt. I alle rene jeg har jobbet innen fagfeltet, har jeg fulgt nye med p debattene som har foregtt i det offentlige rom. De har kommet med jevne mellomrom og med ulike vinklinger. Og alle har hatt det til felles at noen vil dagens abortlov til livs, eller vil ha en innskjerping av den. Debatter der det har blitt viet stor plass til dem som av ulike rsaker vil problematisere abort.

Reservasjonsrett som problemskaper
I dag dreier debatten seg om fastlegens samvittighet. For kvinnene som er unsket gravide frer dette med seg enda flere problemstillinger: Kanskje jeg pfrer legen min samvittighetskvaler? Kanskje jeg blir avvist p kontoret? Og om fastlegen min synes dette er s vanskelig - hvorfor synes han det er greit henvise meg til en annen lege? Er det fordi det er ok knuse lyktene p den plagsomme naboens bil bare man slipper gjre det selv?

Store valg alltid vanskelige?
Nr du str midt oppe i et problem, trenger ikke store valg vre vanskelige ta - du velger det som er det riktige gjre ut fra situasjonen du er i. Hvis det er ditt eget valg og det fles som det riktige der og da, vil det sjelden gi store problemer i ettertid. Og s lenge valget er gjort med "loven i hnd" - er det riktig at noen skal kunne skape tvil rundt valget ved reservere seg fra snakke med deg?

I dag er det politisk korrekt snakke om abort som "det vanskelige valget", og ja - for noen er det et vanskelig valg. For andre er det graviditeten som er problemet, abort blir lsningen. En lsning loven gir kvinnen full rett til velge! I ettertid kjenner de fleste en flelse av lettelse over at det er slik.

Det betyr ikke at de aldri mer tenker p eller reflekterer over aborten; Hva om jeg hadde valgt en annen lsning? Hvordan hadde livet mitt vrt n? Hvilket kjnn hadde det blitt? Hvordan hadde han eller hun sett ut? ... Dette er helt naturlige tanker og refleksjoner.

Samfunnets rolle i valget
Jeg tror at samfunnet, med den konstante fokuseringen p det "vanskelige", setter fringer for hvordan kvinnen skal fle det, og skaper undvendige problemer. Siden "alle" snakker om at det er s vanskelig, fr hun drlig samvittighet for ikke fle det slik. Er det dette som gjr at snakke om abort forblir et tabu?

Hvor mange kvinner har jeg ikke snakket med opp gjennom rene som fler at de m forsvare og unnskylde sitt valg? Det ensidige fokuset i mediene p det vanskelige og problematiske rundt abort, ker denne flelsen. Kanskje er det forventningene i samfunnet og ikke selve aborten som gjr det mest vanskelig for kvinnene i ettertid?

Et modig valg
Jeg har ingen storsltt forskning vise til. Bare dryt 20 rs erfaring fra fagfeltet. Jeg har fulgt kvinner fra de fr stadfestet graviditeten, gjennom veiledning rundt valget og til sttte etter aborten for de som har trengt det. Det har gitt meg en solid erfaring med hva som oppleves som problematisk i ettertid.

Til de seks modige kvinnene: Dere beskriver helt naturlige tanker i ettertid. Skam, lettelse, takknemlighet og anger. Takk for at dere modig valgte dele dette med alle oss andre!

Tips til deg som er blitt unsket gravid:

  • Snakk med noen du stoler p om det valget du skal ta.
  • Bestem selv hvem du vil fortelle det til.
  • Ikke la andre bestemme hva du skal gjre! Det er din kropp og ditt liv.
  • Er du i tvil - kontakt noen som kan gi deg nytral informasjon om hvilke alternativer og rettigheter du har, enten du velger det ene eller det andre.
  • Fr du problemer etter en abort - oppsk hjelp for f sortert tankene og den hjelpen du trenger for g videre i livet.