hits

januar 2015

Omskjæring av gutter er overgrep

1. januar ble det lov å utføre såkalt rituell omskjæring av gutter. For jenter er det heldigvis fortsatt forbudt. Men hvorfor tillater norsk lov å utføre overgrep mot gutter? Er det fordi religiøse grunner er viktigere enn kulturelle?

For jenter kalles det kjønnslemlestelse, for gutter omskjæring. For jenter er det forbudt med lov med en strafferamme på inntil 10 år for de som utfører det, for gutter sikrer loven at det kan skje. For jenter kan ansatte innen blant annet helsevesenet straffes med bøter eller fengsel inntil ett år om de unnlater å avverge kjønnslemlestelse, for gutter er ansatte i helsevesenet pålagt å utføre det. Finnes det et forståelig rasjonale bak disse kjønnsulikhetene?

Navnet skjemmer ingen..?
Hva man velger å kalle unødvendige (ikke medisinsk nødvendige) inngrep i kjønnsorganer, er ikke det viktigste i denne saken. Men for meg virker det likevel underlig at norsk lov konsekvent omtaler det som kjønnslemlestelse når det gjelder jenter, men omskjæring når det gjelder gutter. Er hensikten med å skille mellom kjønnene ved å bruke ulike ord, at det skal ufarliggjøres at det tillates på gutter? Lemlestelse er ikke til å misforstå, men omskjæring - det høres mye "snillere" ut, ikke sant?

Unødvendige inngrep er overgrep
Kjønnslemlestelse, omskjæring - uansett er unødvendige inngrep, gjort med bakgrunn i religiøse eller kulturelle "krav", etter min mening like mye et overgrep mot en gutt som mot ei jente.

Når man ser hvordan loven definerer kjønnslemlestelse (på jenter); "inngrep som skader kjønnsorganet eller påfører varig forandringer", så er det vanskelig å si at det ikke er akkurat det samme som gjøres med guttens kjønnsorgan.. Når et guttebarn med en frisk og velskapt kropp, bli lagt under kniven og får fjernet en del av et organ - kan man da komme utenom at det ikke er en varig forandring som er påført?

Den mest utbredte kjønnslemlestelsen på jenter kalles Sunna, og innebærer at man snitter i eller skjærer bort forhuden til klitoris, som tilsvarer forhuden på penis, og er derfor ganske sammenlignbart med inngrepet på gutter.

Jenter har ikke lov...
Loven sier også at kjønnslemlestelse ikke kan skje selv om jenta samtykker. Det betyr at selv om hun er voksen, ved sine fulle fem og ønsker det selv, så er det ulovlig å gjøre inngrep i kjønnsorganet hennes.

...gutter kan ikke nekte
For gutter derimot, kan de(n) som har foreldreansvaret bestemme at gutten skal få fjernet deler av penisen sin.  Det står rett nok at omskjæring ikke kan utføres mot guttens vilje, men det gjelder bare gutter som er i stand til å danne seg egne synspunkter. De fleste gutter legges under kniven bare dager etter de er født...

Kan få konsekvenser for helse og seksualliv
Hva er så grunnen til at norsk lov tillater slike ulikheter mellom kjønnene? Er det fordi de som lager lovene tror at slike inngrep på gutter ikke er noe problem, ikke skader penis? I så fall tar de grundig feil.  

Alle kirurgiske inngrep er forbundet med en viss risiko, selv når de utføres av helsevesenet. Bedøvelsen kan gi uheldige reaksjoner, blødninger kan oppstå, nerver kan ødelegges og det kan bli infeksjon i operasjonssåret.

Videre kan det dannes arrvev som gir stramminger og smerter, og penis kan få en annen form enn den ellers ville hatt. Forhuden er penishodets beskyttelse mot uttørking og friksjon. Uten forhuden vil slimhinnen på penishodet bli mer eller mindre forhornet (tykkere) på sikt.

Forhorningen vil gi mindre følsomhet, og mange voksne menn som har fjernet forhuden har problemer ved onanering og samleie, fordi følsomheten er nedsatt og de ikke kan gjøre de samme bevegelsene, og dermed får mindre nytelse. Også deres partnere kan få problemer på grunn av forhorningen som for eksempel sårhet i sine slimhinner.

Vi vet at selv om loven forbyr kjønnslemlestelse, så er det jenter oppvokst i Norge som fortsatt blir utsatt for dette overgrepet. Lovforbudet har nemlig ikke hindret at det skjer, det skjer bare ikke, såvidt vi vet, innenfor landets grenser lengre. Men lovforbudet har medført noe positivt for jentene - i løpet av de årene som har gått siden lovforbudet kom, har det skjedd en holdningsendring i Norge, i de miljøene der dette skjer. Hva om vi hadde oppnådd det samme ved å forby slike overgrep mot gutter også?

Religiøs lemlestelse bedre enn kulturell?
Der har de som har vedtatt loven en klar formening om at så ikke vil skje. Overgrepet mot gutter skjer nemlig stort sett av religiøse hensyn, mens for jenter er det mest kulturelle årsaker. Stengt tatt - har det egentlig noen betydning om det er religiøst eller kulturelt? Er traumet mindre alvorlig om det utføres i Guds eller Allahs navn?

Og er det riktig å la norsk helsevesen dikteres av religioner? Hva blir det neste da? Forby blodoverføring til alle fordi Jehovas vitner ikke tillater det?

Helsevesenet skal fremme helse, ikke utføre overgrep
Inngrepet er irreversibelt enten det gjøres på gutter eller jenter. Det skjer stort sett på ikke-samtykkende personer, og kan føre til store helseplager uansett kjønn.

Ansatte i helsevesenet er utdannet til å fremme helse via forebygging, behandling  og/eller lindring. Det er fullstendig uakseptabelt at de skal pålegges å utføre et inngrep som medfører det stikk motsatte, og som etter min mening er et overgrep. Og i tillegg, med bakgrunn i lovene, måtte skille mellom kjønnene.

 

"Snippan og Snoppen" utelukker de homofile

De fleste foreldre opplever at det er vanskelig og utfordrende å snakke med barna sine om kjønnsorganer og seksualitet. I Sverige har de laget en animasjon og en sang som kan være en hjelp i så henseende. Men hva om den unge, håpefulle ikke føler som majoriteten?

Torsdag sist uke la SVT barnekanalen (Bacillakuten) ut en søt og morsom animasjon og låt om Snippan og Snoppen. To dansende kjønnsorganer, noe som virkelig har engasjert våre svenske naboer. Flere avisoppslag - også her i Norge, nærmere 5000 kommentarer på deres Facebook-side, nesten 10 000 likes og over 900 000 visninger. Det er jo en suksess, eller?

Leser man kommentarene, er det ikke bare en tiljublet suksess. Veldig mange har latt seg hisse opp; beskyldninger som at dette er indoktrinering av barn, produsentene bak dette må være pedofile, at dette er sexpress og noe bisarre greier. 

Kjønn fortsatt tabu i 2015?

Så kan man lure på hvorfor så mange lar seg provosere?  Er kjønnsorganene våre, som er skapt på samme måte som ørene, øynene, armene og beina våre, fremdeles i 2015 så tabubelagt at det ikke kan vises fram? Tydeligvis. Og de må for all del ikke vises fram på en lystig måte... For Snippan og Snoppen-låten er etter min mening virkelig det; morsom og lystig, en som setter seg på hjernen. Jeg anbefaler den til alle - i alle aldre.

Pedagogisk og humoristisk

Bruk den gjerne som utgangspunkt for "den vanskelige samtalen", samtalen om kjønnsorgan, seksuell lyst, hvordan barn blir til, det å sette grenser for seg selv - hva er lov og hva er ikke lov å gjøre med barnet ditt sin kropp. Den er absolutt et pedagogisk utgangspunkt. I tillegg er den utelukkende positiv, og satt i en kontekst som er humoristisk. Hvor mange mennesker trenger ikke det - få er mer humoristisk syn på sitt eget kjønnsorgan og seksualitet?

Men hva med de ikke-hetero?

Men skal jeg være kritisk til dette klippet, er det én ting som trenger seg veldig på. Sangen og animasjonen er laget med utgangspunkt i at alle er heterofile.  Sangen avsluttes med Snippan og Snoppen med et hjerte mellom dem. Hva med alle de som foretrekker Snoppen og Snoppen, eller Snippan og Snippan? Eller både Snippan og Snoppen? Eller ingen av dem?

En homofil legning manifesterer seg allerede i den prepubertale alderen, det vil si allerede i 7 - 11 års alderen. Altså midt i målgruppa til sangen og animasjonen. Disse små menneskene er ofte veldig klar over at de ikke føler det samme som de fleste andre i klassen og vennene sine. Noen har allerede utviklet en skam i forhold til sine følelser. Følelser de gjerne vil skjule for omverden fordi de ser seg selv som "unormale".

I Snippan og Snoppen-animasjonen og -sangen er det ikke noe rom for dem. Tenk om de kunne ha fått støtte til sine følelser på samme naturlige, søte og morsomme måte ved at de også var inkludert i klippet? At det var like naturlig med et hjerte mellom to Snopper eller to Snipper?  

Men det er de altså ikke. Så da kan vi bare håpe at det snart kommer en oppfølger som også ivaretar de som har andre talenter enn heterofili.

 

 

Lenke til omtalen i VG.

 

 

 

Slik bryter dere ut av sexklemma

Hverdagen har tatt dere. Tidsklemma kjennes som en jernring rundt halsen. Sex er blitt et ukjent begrep. Lysten er der, men akten er borte. Hva gjør dere?

Tidsklemma er et vel innarbeidet begrep. Aktuell for de fleste, enten som en realitet eller som en unnskyldning. For mange er tidsklemma en årsak til stress og nedsatt livskvalitet, mens noen hevder at det bare er tull; tidsklemma finnes ikke, det handler bare om å prioritere. Jeg må innrømme at jeg også overmodig har hevdet at alle kan få tid til det de vil, bare de vil det nok.

Så hvorfor sitter jeg her nå, mange måneder siden forrige innlegg på bloggen, og kjenner veldig på "klemma"? Jeg synes jo det er morsomt å skrive, jeg ønsker å formidle, jeg elsker faget mitt, jeg vil blogge! Likevel har jeg ikke funnet tid til det. Jeg har ikke klart å prioritere det inn i hverdagen. 

Når sexklemma klemmer

Tankene vandrer til mange av de jeg snakker med i jobbsammenheng. De som sliter med at de altfor sjelden har sex selv om de har lyst. De parene som sliter fordi den ene aldri har tid eller overskudd til sex, mens den andre føler seg avvist. De som mener at partneren ikke er interessert i dem lengre. Eller de som tolker dette dithen at partneren har mistet sexlysten.

Hvis selve lysten til sex faktisk er helt borte, så må man starte med å finne årsaken til det, og forhåpentligvis klare å finne tilbake til den. Men det skal jeg snakke om en annen gang.

Hva med dem som faktisk har sexlyst, kanskje også i overflod, men som opplever at det  er umulig å få satt av tid til å nyte den? De som opplever hverdagens jag og mas, der stress, irritasjon og krangling om hvem som gjør hva, på hvilken måte og i størst grad, bygger seg opp.

Der avstanden mellom paret sakte men sikkert blir så stor at det nærmest føles unødvendig eller unaturlig å være intim med partneren sin. Der sex til slutt er noe som skjer etter begges mening altfor sjelden eller aldri, men de kommer likevel ikke i gang igjen. Der ubalansen sniker seg inn. Der paret rett og slett har møtt på sexklemma. Hvordan komme seg ut av den?

Ny start - sakte, men sikkert?

Nå, ved starten av et nytt år, er det kanskje en god anledning til å bruke litt ekstra krefter på å bryte opp denne klamme klemma? Ha som nyttårsforsett at sexlysten (som tross alt er der) ikke skal ignoreres?

For noen vil det kanskje fungere å sette av faste tidspunkt til sex i kalenderen sin, men for andre kan dette oppleves som litt for forretningsmessig. Da passer det kanskje bedre å komme i gang igjen ved å finne fram til godheten, respekten og nærheten til partneren sin? Sakte, men sikkert. 

Slik kan du gjøre det

  • Begynn med å tenke positive tanker om partneren din; dette er jo en person du en gang valgte for sine gode egenskaper. Framhev disse i tankene dine. Og si det gjerne høyt.
  • Velg bort (ofte unødvendig) irritasjon og klaging som kan føre til krangling. Du er ikke en foreldre, du er kjæresten! Gi heller positiv tilbakemelding på det som er bra.
  • Lytt til hverandre. Spør hvordan partneren din har det. Bry deg.
  • Hold kontakten gjennom dagen. Vis at du bryr deg og tenker på den andre innimellom alle andre nødvendige gjøremål. Send for eksempel en sms, mail eller ta en kort samtale. Det er så utrolig lite som skal til for at partneren din skal føle seg prioritert og betydningsfull. Og det må være gjensidig!
  • Gi hverandre en kos; klem og kyss så ofte dere kan. Hva med å holde rundt hverandre mens dere sammen rører i middagsgryten? Kjenn på den gode følelsen det gir å være nær og bli berørt.
  • Flørt mer med hverandre. Hvorfor skal flørting være forbeholdt nyforelskete? La flørtingen pirre. Dere to har noe intimt sammen som dere ikke deler med andre.
  • Husk at et forspill til sex gjerne kan vare en hel dag, ikke bare de siste minuttene før samleiet starter.

Etter hvert kan disse småtingene, som hver for seg ikke stjeler mye tid, sakte, men sikkert skape den godheten, respekten og nærheten dere trenger til å komme dere ut av sexklemma. Så er det bare å nyte. Så enkelt, men dog så vanskelig.

Lykke til!