hits

september 2017

Jomfru i voksen alder - er det noe håp?

Mannen som stiller spørsmål denne uken, er en voksen mann som fremdeles er jomfru. Hans tanker rundt liten penis har hindret han i å gå inn i intime relasjoner, og han spør om det nå er noen vits, eller er det for sent for han?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål

Hei. Jeg er en mann, snart 31 år og som tittelen indikerer, fortsatt jomfru. Grunnen til dette er jo noe som jeg tenker er helt vanlig for menn å slite med, nemlig liten penis.

Man kan sikkert lese side opp og side ned på nettet om at penisstørrelse ikke spiller noen rolle - og kan hende gjør det ikke det heller - men selv er jeg et stykke under hva som er gjennomsnittlig størrelse, og det har jo på en måte ødelagt for meg hele livet hva gjelder intime relasjoner. Har også liten interesse av å onanere, da det å se penis i erigert tilstand egentlig bare forsterker inntrykket av manglende "manndom".

Jeg har hatt min andel med muligheter til å komme i intime situasjoner med kvinner, men har alltid trukket meg unna når det har begynt å bli for seriøst. Det har endt opp med at jeg har såret en del, men til syvende og sist så sårer jeg meg selv i like stor grad tror jeg, all den tid jeg frarøver meg selv muligheten til å faktisk bygge et meningsfullt forhold. 

Det er visse forventninger når man har kommet i 30-årene, og jeg har full forståelse for at en voksen kvinne ikke vil "ta jomfrudommen" til en voksen mann (for det er jo sånn det blir i mitt tilfelle). 

Det har seg sånn at jeg har møtt på en dame på samme alder som rett og slett er en utrolig flott person, spennende personlighet, snill og omsorgsfull, og hadde jeg ikke vært jomfru, så hadde jeg gjort det helt klart at jeg har begynt å få følelser for henne. Men er det egentlig noen vits? Er det for sent for meg? Har jeg rett i det jeg sier om forventninger? Kan det at jeg vil skåne meg selv for å se skuffelsen i kvinnens øyne egentlig bare være en dårlig unnskyldning og/eller bortforklaring? Hilsen mann, 30. (forkortet)

Sad Man
Licensed from: dragon_fang / yayimages.com

Svar

Kjære mann 30 år. Jeg måtte forkorte innlegget ditt som du ser, men tror ikke det har betydning med tanke på å skjønne hvor vanskelig dette er for deg.  

Det er faktisk sant at størrelsen på penis ikke har størst betydning når det gjelder sex med en annen person. Det hjelper ikke å ha en stor penis om det ikke er tenning mellom de som skal ha sex sammen! Det er altså tenningen/den seksuelle kjemien som teller, og er den tilstede så skal det ikke så mye mer til for at partner opplever nytelse sammen med deg.

En skjede er et sammenklappet organ, det vil si at skjedeveggene ligger sammenfoldet mot hverandre. Men den er elastisk, og vil åpne seg akkurat så mye som trengs når penis føres inn - den tilpasser seg altså størrelsen på penis enten den er stor eller liten. I tillegg er det de ytterste 2 - 3 cm som er følsomme (der klitorisbeina går forbi på hver side av åpningen) og klitoristuppen befinner seg på utsiden av skjeden (klitoris er kvinnens nytelsesorgan) , så en penis skal være svært liten for at det følsomme organet ikke skal få stimulering.

Men dette har du nok lest også andre steder uten å bli overbevist? Derfor vil jeg påstå at det ikke er penisen din, som helt sikkert fungerer som den skal om den hadde fått sjansen, men dine egen tanker om den som er utfordringen.

Du skriver at du har liten interesse av å onanere fordi du bare blir påminnet om hvor liten den er når du ser den erigert. Du har sikkert målt den og sammenlignet med det som oppgis som gjennomsnitt, og på den måten konkludert med at den er liten? Men du vet jo ikke ut i fra målene om du (og penisen din) faktisk vil fungere og være tilstrekkelig - du har aldri latt deg selv ta sjansen for å finne det ut.

Det sies at en mann har 12 peniser: penis, 10 fingre og en tunge, og det er mye god stimulering og nytelse du kan gi en partner ved å bruke alle dem! Det er en grei tanke å ta med seg slik at ikke alt "står og faller på" penisen din.

Du må på en eller annen måte la deg selv få sjansen til å forsøke, og ikke bare la dine tanker få bestemme over livet ditt. Du ER ikke dine tanker! Slik du beskriver din situasjon nå, så har du tillatt at tankene dine definerer hvem du er - "en mann med for liten penis til å kunne være en god partner". I tillegg bekymrer du deg over at en eventuell partner har forventninger på grunn av alderen din og vil reagere negativt på at du fremdeles er "jomfru". Det er kanskje en helt unødvendig bekymring - du vet jo ikke om dette stemmer før du forsøker. Du kan velge å se det slik at det blir jo første gang for henne også - med deg. Selv om man eventuelt har erfaring fra før, så er ikke den erfaringen nødvendigvis nyttig med en ny partner. Stemmer kjemien mellom dere, tenningen er på plass, så følg intuisjonen - gjør det som føles naturlig - da har du all grunn til å lykkes.

Det er trist om du fortsetter å la dine tanker, bekymringer og redsel for å skuffe noen hindre deg i å bli glad i - og sammen med noen. Det er egentlig deg selv du beskytter mot skuffelse, ikke en eventuell partner. De fleste støter på dårlige seksuelle opplevelser gjennom livet, og skal man beskytte seg mot det, er alternativet å leve som "jomfru" resten av livet. Men det er ikke for sent for deg - det er aldri for sent! Og nå som du har truffet en dame som du tydeligvis har følelser for, så ta sjansen!

Du har hatt disse tankene lenge, og derfor kan det være en ide at du snakker med en fagperson som kan hjelpe deg i å snu tankemønsteret og bedre selvbilde ditt, slik at du forhåpentligvis tør å velge det du nå savner.

Ønsker deg all lykke!

Tenner på tanken av at partneren min har sex med andre

Kvinnen som har sendt inn spørsmål denne uken, lurer på om hva som er galt med henne på bakgrunn av det hun tenner på - hun lurer på om hun er skadet?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål

Hei!
Jeg er ei dame på 32 år som har funnet ut at jeg tenner på fantasien om at partneren min har sex med andre jenter, gjerne mens jeg ser på eller at de ikke vet at jeg ser på. Oppdaget denne "fetisjen" da jeg ble dumpet av min x for en annen dame (for 5 år siden) og tente sykt på det.. Jeg kjenner at begjær/sjalusi er noe som trigger det hele.
Og jeg har hatt forskjellige partnere etter dette hvor dette senarioet har vært tilstede. Jeg må ha følelser for personen for at fantasien skal ha noe effekt.
Jeg har også lyst å prøve dette IRL. Jeg har vært åpen om dette med mine partnere, og foreslått å dra på swingers club bare for å kjenne på det, med ulik respons fra partnerne.
Partneren min nå er redd dette skal skade forholdet vårt, hvilket er en naturlig tanke. Hva er galt med meg eller hva skal jeg gjøre med dette fantasi /fetisj opphenget mitt? Er jeg bare "skada" og må ha hjelp? Kan også tilføye at jeg har blitt seksuelt misbrukt som 18-åring. Mvh 10na

Handsome man lying in bed with two girls
Licensed from: BDS / yayimages.com

Svar

For å svare på det siste spørsmålet ditt først - nei du er ikke skadet og det er ikke noe galt med deg! I så fall ville det vært veldig mange i befolkningen som var noe galt med og skadet... For fantasier rundt det å ha trekant eller se på at partner har sex med en annen, slik du har, er faktisk en av de mest vanlige fantasiene blant folket.

Du omtaler dette som en fantasi/fetisj. Det er noen ganger vanskelig å sette en streng grense mellom hva som er en fantasi og hva som er en fetisj, og også "de lærde kan strides". Men tar man utgangspunkt i forklaringen på seksuell fetisjisme (fetisj) som at konkrete gjenstander, klær, handlinger, kroppsdeler, sanseinntrykk eller ideer, som i utgangspunktet ikke har noe med sex å gjøre, har en seksuell verdi for deg, så er det du beskriver mer en fantasi enn en fetisj (fordi det å fantasere om at partneren har sex med en annen, har med sex å gjøre).

På den andre siden - om ideen/fantasien din er til hjelp for å hente fram sjalusi og det er sjalusien din som fremkaller tenning, vil det kunne defineres som en fetisj. Det finnes faktisk et "fetisj-begrep" på denne type tenning, zielofili, altså tenning som fremkalles på bakgrunn av sjalusi. Det forklarer også eventuelt hvorfor du må ha følelser for partneren om det skal ha effekt - en person du ikke bryr deg om, blir du heller ikke sjalu på.

Så er spørsmålet ditt hva du skal gjøre med dette. Første bud når man er i en seksuell setting med andre personer, er at det er frivillig og samtykkende, og til glede og nytelse for alle parter. Det innebærer at du ikke skal presse partneren din til noe han egentlig ikke ønsker, har betenkeligheter til og er redd kan skade forholdet.

Det med minst risiko og skade for parforholdet, er selvfølgelig at du beholder dette som en fantasi og ikke forsøker IRL. Du kan fortsatt ha glede av fantasien din, du kan beholde den for deg selv og risikerer egentlig ingenting. Ingen fantasier er "farlige" før de eventuelt forsøkes ut i virkeligheten. Det du må tenke gjennom er om dette er nok for deg?

Seksualiteten er i endring gjennom hele livet. Det er jo du et eksempel på - for inntil 5 år siden hadde du ikke denne fantasien. Det betyr at du kan endre deg igjen. For eksempel om nye 5 år, så har kanskje denne ideen lite "kraft" i seg. Du kan bestemme deg og aktivt forsøke å være nysgjerrig på deg selv - hva bor i deg av andre tenningsmønster som kan erstatte denne? Du vil helt sikkert finne noe om du er åpen og utforskende, og har vilje til endring. Men det kan være strevsomt og jeg sier ikke at det nødvendigvis er enkelt! Du får vurdere hvor stor betydning dette har for deg sett opp mot hvor mye som står på spill med tanke på parforholdet og partneren din. Noen ganger kan det være godt å ha noen å snakke med for å få klarhet i alle spørsmål som dukker opp, og kanskje er det en ide å oppsøke hjelp hos en fagperson til dette?

Du nevner helt på slutten at du har opplevd å bli seksuelt misbrukt. Overgrep/misbruk kan føre til at man trekker seg bort fra sex med andre eller har vansker å gå inn i en følelsesmessig seksuell setting. Kan ønsket ditt/fantasien din ha noe med det å gjøre - at du selv slipper å være aktiv, men bare er "tilskuer" til sexen?
Men selv om din fantasi/fetisj ikke skulle ha noen direkte sammenheng med misbruket, så kan det også av den grunn være godt å få snakket med noen?

Håper jeg har fått i gang noen tanker hos deg som gjør at du finner den beste løsningen for deg og dere.

Lykke til!

Er jeg bifil eller biseksuell?

Mannen som stiller spørsmål denne uka, har opplever at han plutselig kjenner tenning på en mannlig kollega, selv om han aldri tidligere har følt noe for noen av samme kjønn. Forvirring og tvil oppstår - er han bifil eller biseksuell?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål

Hei Siv. Jeg håper du kan hjelpe meg. Jeg er i slutten av 20-årene, og har hatt kjæreste (dame) i snart 3 år nå. Vi har et godt sexliv og forhold, og jeg er veldig glad i henne. Problemet mitt nå, er at jeg tenner på en annen mann som for noen måneder siden begynte å jobbe samme sted som meg! Dette gjør meg svært usikker og forvirret. Jeg har aldri tidligere tent på en av mitt eget kjønn. Faktisk aldri vurdert eller vært nysgjerrig på det å ha sex med en annen gutt. Heller aldri hatt følelser eller forelsket meg i en annen gutt. Det er jeg ikke nå heller (forelsket altså), men blir utrolig kåt med tanken på å ha sex med han. Det har ført til at jeg har begynt å se mye på homseporno. Det tenner meg litt, men gir meg ikke noe svar på min usikkerhet. Jeg har blitt veldig i tvil over hva det er som egentlig skjer og hva er jeg! Får dårlig samvittighet for kjæresten min. Føler at jeg lurer henne. Men jeg vet jo ikke selv! Er jeg plutselig blitt bifil eller biseksuell? Og hva er egentlig forskjellen på det?

Gutt 27 år.

Business Person standing next to thought bubble drawn over head
Licensed from: photosearcher / yayimages.com

Svar

Seksualiteten og tenningsmønsteret til hver enkelt person er under påvirkning gjennom hele livet, og det betyr at det kan endre eller utvikle seg. For mange skjer det meste i løpet av ungdomsårene med at man går gjennom ulike "faser" med ulike tiltrekninger, ulike seksuelle preferanser osv., før man finner ut og blir trygg på hva det er man liker, hva man tenner på - rett og slett "finner seg selv" seksuelt.
Men man kan oppleve nye "faser" også senere i livet. Plutselig kan man være i en situasjon eller treffe et annet menneske som vekker noe i deg som du ikke nødvendigvis har kjent på tidligere. Og det kan skape stor forvirring og tvil om hvem og hva man er, akkurat slik du føler det nå.

Det er mye som virker inn på tenning hos mennesker, og når "alt stemmer" og følelser dukker opp, så spiller ikke nødvendigvis kjønn noen stor rolle. Det er få personer som er 100 % heterofile eller 100 % homofile. Om du ser for deg en linje der den ene enden er 100 % heterofil og den andre 100 % homofil, vil de fleste plassere seg et eller annet sted på linja mellom ytterpunktene (ikke alle ønsker å definere seg!). De som plasserer seg rundt midten kaller seg ofte for bifile eller biseksuelle. De som befinner seg på den "heterofile siden" av linjen, vil stort sett definere seg som heterofile, og vise versa. Det betyr ikke at for eksempel de som definerer seg som heterofile, utelukkende tenner på og kan nyte sex med motsatt kjønn - tenningen kan skje også i forhold til samme kjønn, men uten at de ønsker å definere seg som bifile eller biseksuelle. 

Det finnes altså mange som definerer seg selv som heterofile, men som fantaserer om, tenner på og/eller har sex med noen med samme kjønn, hele tiden eller i perioder (situasjon- eller personbetinget). Eller for eksempel foretrekker porno som handler om sex mellom to av samme kjønn, selv om de selv definerer seg som heterofile.

Verken jeg eller noen andre kan fortelle deg eller bestemme for deg hva du er eller skal definere deg som. Det er bare du selv som kan finne ut hva du vil definere deg som eller om du vil definere deg i det hele tatt. 
Forøvrig brukes begrepene bifil og biseksuell litt om hverandre i dagligtalen, men begrepet bifil innebærer følelser - at man forelsker seg i ulike kjønn. (Endelsen -fili kommer av det greske philia, som betyr kjærlighet, vennskap). Mens biseksuell handler vanligvis om å tenne seksuelt på ulike kjønn uten at det nødvendigvis er forelskelse med i bildet. Om du etterhvert vil definere deg innenfor bi-, er nok biseksuell det mest riktige for deg ut i fra det du skriver.

Jeg skjønner at du nå er i en situasjon der du er forvirret, tviler og ikke minst har skyldfølelse overfor kjæresten din. Ta dine følelser på alvor og gi deg selv tid til å bli sikker på hva dette handler om. Min erfaring er at det alltid hjelper å ha noen å snakke med når man er i en slik situasjon. Få luftet tankene, og kanskje du da kan se det hele klarere eller på en ny måte. Anbefaler deg derfor at du tar kontakt med noen du tør stole på og være åpen for om dine tanker.

Lykke til!

Min partner har prestasjonsangst og ereksjonssvikt - hvordan kan jeg hjelpe?

Det er ikke lett å vite hva man kan, og hva man ikke bør, gjøre når partneren sliter med et seksuelt problem. Det blir gjerne prøving og feiling. Kvinnen som stiller spørsmål denne uka ønsker å hjelpe kjæresten sin ut av den onde sirkelen, men hva kan hun egentlig gjøre?

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send det inn til: sexologensvarer@gmail.com.

Spørsmål

Kjære Siv. Har nettopp (3mnd) funnet en mann som jeg er blitt veldig glad i. Vi prater fritt om alt og ler godt sammen. Kjemien har vært fantastisk. Han er følsom intuitiv og kreativ. Jeg opplever han som uredd og uforbeholden. Dette har jeg også sagt til han og han sier det er fordi jeg er det selv.... nåja..

Problemet er at han blir fort slapp og når ikke frem til orgasme, hvis han er inni meg. Bruker jeg hender funker alt flott. Vi har forstått at dette er psykisk. Pillene gir ereksjon, men hjelper ikke hele veien inn. Han har prestasjonsangst og slapper ikke av når han "vet" at han blir slapp.

Hjelpes meg! Ond sirkel dette!!! Hvordan går jeg frem for å hjelpe han med å bryte det dårlige tankemønsteret? Håper inderlig på et svar. Hilsen Oss på 50 :)

Sad thoughtful woman
Licensed from: Jaykayl / yayimages.com

Svar

Når det gjelder ereksjonssvikt, er det først og fremst viktig å utelukke fysiske årsaker. Selv om alt du skriver tyder på at problemet hans er av psykologisk karakter, så er det greit å få en visshet om at det ikke er noe annet som (også) påvirker det hele. Både fordi det er vanskelig å jobbe med den psykiske biten om det er fysiske årsaker som virker negativt inn, men også fordi en del menn holder fast på tanken om at det må være noe mer enn at det "bare" er psykisk, noe som hindrer healing. Så har han ikke tatt blodprøver og undersøkelse hos legen sin, vil jeg anbefale det som en start.

Ereksjonsproblem som utelukkende oppstår i forbindelse med sex med partner, er mest sannsynlig forårsaket av prestasjonsangst, såkalt stressrelatert ereksjonssvikt: Penis mister sin ereksjon under forspillet, rett før samleiet eller underveis i samleiet, uten at det er en fysisk årsak til dette. Problemet er veldig vanlig, og de fleste menn opplever det en eller flere ganger i løpet av livet sitt uten at det er noe alvorlig galt med dem.

I et svar her i spørrespalten i april 2016, ga jeg tips om hvordan mannen selv kan jobbe med dette problemet.

Ditt spørsmål er hva du som partner kan gjøre for å hjelpe han med dette. Det aller viktigste du kan gjøre, er å fjerne alt som kan minne om press fra din side (han er sikkert god på å legge nok press på seg selv).

Press kan oppfattes på mange måter, så her er det ikke bare snakk om direkte spørsmål eller initiativ, men også små hint og andre ting du måtte uttrykke, som han kan tolke som en forventning. Siden dere har relativt kort "fartstid" sammen, er han sannsynligvis ennå ikke helt kjent med, og sikker på, dine signaler: hva du forventer, om han er god nok, om du blir skuffet osv.. Dette kan bli tanker som lager et indre stress og press på at han må få det til. Ofte hjelper det ikke bare å si at det går bra for deg, fordi han kan innerst inne likevel tvile på eller ikke være trygg nok på at du mener det du sier.

Derfor hjelper det ofte bedre med en pause fra forsøkene på å få til et vellykket samleie, så kanskje du rett og slett skal foreslå at dere ikke skal ha samleie i en periode? Det kan virke positivt for han å få en periode uten å oppleve disse nederlagene, og kanskje lettere for han om initiativet til "sølibat" kommer fra deg? Bestem dere for en periode med et visst antall uker (litt lengde på perioden!) som dere to blir enige om.

Dere kan bruke denne perioden til å utvikle fantasien og lage dere et bredt spekter av måter å ha sex med hverandre og som dere begge nyter - bygg en nærhet og være intime sammen på andre måter enn via samleie. La gjerne initiativet til slik sex komme fra ham, men ikke la hele perioden gå uten at dere gjør noe! Alt dette vil kunne trygge han på at han kan fungere seksuelt sammen med deg, og at du er der selv om han ikke presterer samleie akkurat nå. På sikt kan dette være med på å lette prestasjonsangsten.

Det viktigste med en slik "øvelse" er å lære seg til og bli trygg på å både gi og motta nytelse. Ofte ser man at menn som sliter med prestasjonsangst har et overdrevet fokus på sin partner og det å gi partner nytelse/være god nok, slik at egen nytelse, eller det å tillate seg det, blir litt borte. Dette kan være en årsak til et ereksjonssviktproblem. Så lag rom for at det noen ganger bare er han og hans nytelse som er i fokus, andre ganger bare deg, og ellers dere begge. For eksempel forsøke massasjekvelder (erotisk) - en kveld for han og en annen kveld for deg.

Du skriver at pillene gir ereksjon, men hjelper ikke nok. Dessverre opplever mange at slike piller (regner med at det er ereksjonspiller?) ofte ikke hjelper (godt nok). Tvert om blir det for mange noe som forsterker problemet - "Jeg er et så håpløst tilfelle at til og med piller ikke hjelper..". Hvis prøvene hos legen bekrefter at dette dreier seg om et prestasjonsangst-problem, vil jeg anbefale at han likegjerne kutter disse pillene (de hjelper jo uansett ikke), og heller bruker tiden til å bygge opp trua på egen kropp og evne.

Når det så kommer til samleie igjen, er det viktig at han/dere ikke bare gir opp om problemet oppstår igjen, men at dere blir i situasjonen og har sex sammen på en av de andre måtene dere har funnet fram til i "sølibattiden", og som gir dere begge glede og nytelse. 

Mange med prestasjonsangst/stressrelatert ereksjonssvikt opplever at det går over av seg selv etter en tid, men for noen blir det værende over lengre tid. Ereksjonssvikt kan være et komplekst problem å jobbe med, fordi det ofte er flere faktorer som spiller inn, og det finnes dessverre ingen quick-fix (selv ikke piller). Problemet er derfor ikke det enkleste å løse alene, men kan kreve oppfølging med profesjonell hjelp. Jeg vet ikke om dette har vært et problem for han også før han traff deg, men jo tidligere han/dere oppsøker hjelp, jo enklere er det gjerne å løse.

Lykke til!